Ruffen

Torilsin K-Ruffen
(30.04.95 - 30.08.96)

Ruffen kom til oss sommeren -95.
Etter en fødsel som for hans del var ganske tøff,
var han liten og tynn og hadde lite pels.

Som oppdretteren vår sa, så kunne han forbli en liten "fuglehund"
eller bli en stor skjønnhet.
Jeg trenger vel ikke si at for oss var han nydelig uansett!

Da Ruffen var minst og svakest av sine søsken, måtte han bruke en god del
kløkt for å overleve rent ernæringsmessig.
Dette medførte at det var en temmelig selvstendig og tøff
valp som kom i det sørlandske hjem!

Vi brukte vanvittig mye krefter og energi på Ruffen for å få han til å tilpasse seg
både mennesker og andre dyr.

Og da Ruffen rundet ett år, ga strevet resultater.
Han ble en omgjengelig hund det var lett å bli glad i.

Han ble kontaktsøkende, hadde innordnet seg rangen i flokken og lekte
og omgikks både barn og hunder på en flott måte!
Vi tok appellmerket, og han elsket lydighet og beslektede aktiviteter!

Nettopp på grunn av vårt nitidige arbeide kjente vi Ruffen veldig godt.
Vi måtte nærmest gå inn under huden på ham, for å forstå og deretter forme ham.
Han ble en kjær venn med en meget sterk og spesiell personlighet!

Dessverre skulle vi ikke få gleden av å få ha ham særlig lenge.
Under en tur i skauen med yr lek i tispe-selskap fikk han akutt hjertestans.
Det var ikke annet å gjøre enn å konstatere at han var dratt til andre
og evige jaktmarker...