Nyrealismen - en reaksjon på nyromantikken og en kontinuitet i forhold til realismen
FJERNER SEG FRA EUROPEISK MODERNISME OG MODERNISMEN SLÅR IKKE IGJENNOM I NORGE FØR ETTER 2. VERDENSKRIG. HVORFOR??
- Europeiske forfattere følte språket var oppbrukt og endringer i form og uttrykksmåte var nødvendig. I Norge hadde det norske språket store utviklingsmuligheter
- Europa preget av kubisme, futurisme, dadaisme, surrealisme, ekspresjonisme m.m
- "av alle sekteriske litterære bevegelser har knapt et bølgeskvulp nådd Norge" Sigurd Hoel 1927
- Obstfelder døde ung og fikk ikke utviklet sin lyrikk mer i retning av modernismen
- industrialiseringen og bydannelser var kommet mye lenger ute i Europa
- tiden før og etter 1905 skapte ønske om å finne vår egen identitet, og da var modernismens fremmedfølelse ubrukelig
- fortellertradisjonen fra den norske litterære gullalder stod sterkt
- de fleste store forfatterne var enten døde eller skrev ikke lenger
- generasjonsskifte med mange unge forfattere
Kjennetegn på nyrealisme og forskjeller fra realismen
- romanen mest vanlig
- natulig for lyrikken stod svakt i realismen og naturalismen
- mer av enkeltpersoners utvikling enn realistene (1870-1890)
- ofte en kamp for å overvinne et problem av enten etisk eller menneskelig karakter
- Freud og psykoanalysen en viktig faktor
- fikk ofte problemer i det etablerte samfunn
- romanpersonene var ikke erketyper, men individer med ansvar
- mindre opptatt av samfunnsstrid og idedebatt enn realistene
- orienterer seg historisk
- et resultat om ønske om å finne den norske identiteten
- ofte utgangspunkt i landsens miljø, unntaket er Bråten
- langt de fleste forfatterne kom fra landsens miljø
- stedene for handlingen ofte oppgitt
- skrev på dialekt for å skape realisme og geografisk orientering
- brei framstilling, stort persongalleri
- forteller har avstand til stoffet
- arbeideren fram i lyset
- forfatterne var ofte av samme klasse som personene som ble skildret
- realismens forfattere skrev også om sin egen klasse, men da fra borgerskapets
- nye forfattertyper ofte uten utdanning ble mer vanlig enn uvanlig
- nyrealistiske emner skiller seg på en del områder vesentlig fra realistenes
- mennesket i valgsituasjoner
- angst, samvittighetsnag og trang til å sone det vonde en har gjort
- sjelen i konflikt
- moralske problem
- skyldfølelse
- personlig ansvar for seg selv og andre
- fellesskapet viktig
- kvinnelitteraturen får større betydning
- mange store romanverk i perioden - trend også ute i Europa
- Falkberget med Christianus Sextus 3 bind, Uppdal "Dansen gjennom skuggeheimen 10 bind, Duuns Juvikfolket 6 bind, Undset med Kristin Lavransdatter 3 bind m.fl
- å kalle perioden 1905 - 1945 nyrealisme kan bare være rett dersom vi tar mange forbehold
- problemet heimstaddikting
- kamplitteraturen
- nasjonal realisme
- etisk realisme
- mangfoldet i litteraturen hadde aldri vært større
- litteraturen var blitt allemannseie som resultat av blant annet billigere produksjonsmetoder, mer fritid, glødelampen og bedret kommunikasjon
- triviallitteraturen blomstrer og selger atskillelig flere bøker enn de seriøse forfatterne
- dramatikken følger stort sett ibsentradisjonen, men Grieg bryter delvis denne
- lyrikken mer en fortsettelse av nyromantikken og går for mange over i kampdikt
- filmmediet og radioen
- nye forfattere som Vesaas stod for nytenking i slutten av perioden
- heimstaddiktning regnet som litteratur som bare levde der og da
- skildret folkeliv i nærmiljøer uten dybde
- personfokusering
- romantisering av bygda eller byen
- nyrealismen operer med de samme motivene
- liten forskjell, men heimstaddikterne sett ned på, og noen er kommet ut av kategorien
- umulig å trekke klare skillelinjer
- basert på synsing fra litteraturhistorikere og kritikere med base i Oslo og rikmålstradisjonen
Hamsun en overgangsskikkelse i norsk litteratur
begynte som nyromantiker
modernistiske trekk ved bl.a Sult
ble nyrealist, ofte sett på som modernist, heimstaddikter og endte som landssviker
tidlige år
- hadde mange jobber
- trikkekonduktør
- lærer
- snekker
- selger
- skomakerlærling
- forfatter 18 år - første bok
- journalist
- reiste til USA
- reiste mye rundt
- skrev senere kritiske kommentarer til det amerikanske samfunn
- gift og skilt
- nyromantisk epoke - granskning av sjelen
- tok avstand fra realismen
- Benoni og Rosa
- nyrealistiske verk
- Børn av tiden, Segelfoss by, August, Siste Kapitel m.a
- kritikk av den moderne sivilisasjon og dermed også nyrealist (mener mange)
- Markens Grøde
- hyllest til det enkle jordnære
- fikk nobelprisen for boka
- sterkt romantisk preg
- likevel realistisk med hensyn til kritikken av det nye samfunnet
- svikeren
- viste tidlig tendenser til å verdsette herrefolket
- fikk anerkjennelse i Tyskland
- sterkt antiengelsk
- verdsatte sterke menn
- ble dømt for landssvik etter krigen
- ble oversett som forfatter i mange år - av enkelte enda
DEN NYE GENERASJONEN EPISKE DIKTERE
- de nyrealistiske forfatterne var først og fremst epikere
- felles for de fleste var at de skrev historiske romaner
- debut 1907 med Fru Martha Oulie
- nobelprisen med Kristin Lavransdatter
- 15 romaner, 4 novellesamlinger, skuespill lyrikk, barnebøker, essay og brev
- første del av forfatterskapet
- samtidsromaner om kvinner
- forherliget morsrollen og ekteskapet
- mot borgerlige konvensjoner
- sammensatte figurer gjør det vanskelig å se en trend
- sterkt ønske om selvrealisering
- erotiske trekk i mange av romanene
- andre del av forfatterskapet
- de historiske romanene Kristin Lavransdatter og Olav Audunson
- historiske fakta
- psykologiske trekk hos flere viktig
- sterkt religiøst tilsnitt
- "vårt hjerte er urolig før det finner hvile i deg"
- 17 romaner, 20 novelle bøker, dikt og artikler
- Den fjerde nattevakt, Christianus Sexus og Nattens Brød de mest kjente
- skifter mellom normalprosa, dialekt og embedsspråk
- kristen humanistisk undertone i verkene
- enkeltmenneskes prøving og feiling
- psykologiske utviklingsromaner
- historiske romaner
- fokus på arbeidsfolk
- mye bruk av dialog i romanen
- over 20 romaner og mange noveller
- Juvikfolket - 6 bind, Medmenneske, menneske og maktene og Ettermæle høydepunkt i forfatterskapet
- historiske romaner og samtidsromaner
- sterk lokal tilknytning
- dialekt
- landskap
- miljø
- vekt på psykologiske forhold
- samfunnsskapte konflikter
- romansyklusen Dansen gjennom skuggeheimen 10 bind; debut 1911
- betydelig lyriker
- av de få som i mellomkrigstiden hadde modernistiske trekk
- veien fra bonde til proletar
- nøyaktige miljø og naturskildringer
- nynorsk med dialektpreg
- tatt frem på 70-tallet av radikale
- bøkene var både preg av Nietzsche, livsdyrking og komikk - vanskelig å kategorisere
- debut i 1906 med Lil-Anna og andre (noveller)
- 18 romaner, mange novellesamlinger og noen skuespill
- intellektuell forfatter og kvinnesakskvinne
- legger vekt på arbeiderkvinnens kår
- refset samfunnet som nektet kvinnen utvikling - likestilling ut fra kvinnens forutsetning
- ville ikke bli mann
- mot alt som er fornektende
- spesielt pietismen og kirken
- døde i 32 år gammel tidlig i epoken gravid og narkoman
- skrev om miljøet i Enebakk og farens bruk
- om kvinnens dragning mot det erotiske
- av mange regnet som heimstaddikter
- epikeren blant det radikale firkløver
- sterkt influert av Sigmund Freuds psykoanalyse
- Veien til verdens ende viktig
- Syndere i sommersol og En dag i oktober skapte rabalder i kristne pietistiske kretser og i den konservative pressen
- stor essayist, litteraturkritiker og artikkelforfatter
- mest kjent kanskje Axel Sandemoses "En flykting krysser sitt spor" hvor vi blir kjent med Janteloven. Sandemose debuterte med "En sjømann går i land" i 1931.
Kulturradikalismen på 30-tallet
- Det radikale trekløveret stod i spissen for progressive meninger i tiden
- Arnulf Øverland som lyrikeren
- foredraget "Kristendommen den tiende landeplage" og diktet "rent flagg" førte til skarpe reaksjoner fra den moderate til den ekstremt konservative fløyen i norsk kulturliv
- Helge Krog som dramatikeren
- Skuespillene "Konkylien" og "Underveis" ytret at kvinnen kunne elske med fler enn en mann
- Sigurd Hoel som epikeren
- Romanene "Syndere i sommersol" og "En dag i oktober" skapte opprør blant de konservative og stemplet som usedelige
- mange var skeptiske til Sigmund Freuds tanker og dermed også til Hoel som i stor grad forfektet disse
- Felles for alle tre var at de var usedvanlig dyktige essayister og artikkelforfattere, og mange av de moderate og konservative (Undset og Fangen bl. a) hadde vanskelig for å komme til orde i debatten
- mange hevder i dag at det radikale trekløveret og deres meningsfeller ødela en fornuftig debatt i tiden, og de hindret at andre saker ble brakt på dagsorden
- De så tidlig faren fra fascistene og nazistene
- De konservative tok også i stor grad avstand fra nazismen (Undset og Fangen m.a)
Hovedretningen i lyrikken var den tradisjonistiske
- la vekt på tradisjonelle rim og rytmemønstre
- ikke snakk om nyrealisme av den enkle grunn at realistisk lyrikk i liten grad fantes
- konsentrerte seg om sentrallyriske emner
- lengsel og smerte
- liv og død
- kjærlighet
- vår og høststemninger
- De to mest kjente i begynnelsen av århundre var sentrallyrikerne Herman Wildenvey og Olaf Bull., men Øverland og Grieg debuterte også med snetrallyriske tema
- Modernismen fikk ikke skikkelig fotfeste i Norge før på 60-tallet (SE OVER), men Uppdal var en eksponent for denne retningen.
- Rudolf Nilsen var den voksende arbeiderklassens talerør innen lyrikken.
- Arnulf Øverland først opptatt av sentrallyriske tema, men siden kampdikter og sterk motstander av kristendommen
- mest kjent for diktene "Du må ikke sove" og "En hustavle"
- advarte tidlig mot nazismen og fascismen ute i Europa
- kommunist, men senere, etter Moskvaprosessene ble kjent, mer moderat
- kjent artikkelforfatter og essayist
- i spissen for Riksmålsforbundet
- konservativ språklig og lyrisk
- den lyriske delen av det radikale trekløver
- Nordahl Grieg
- kommunist
- lærte mye om russisk film og teater i Sovjetunionen
- fornyet det norske teateret med å innføre elementer fra filmen
- Vår ære og vår makt
- Nederlaget
- lyriker
- Rundt Kap det gode Haab
- 17. mai 1940
- skutt ned over Tyskland 1943
- Rolf Jacobsen debuterer i 1933 og følger opp i 1935 med dikt som tenderer mot modernismen, siden taus i 15 år