1905 - et skille i norsk litteratur og samfunnsliv

 

Nyrealismen - en reaksjon på nyromantikken og en kontinuitet i forhold til realismen

FJERNER SEG FRA EUROPEISK MODERNISME OG MODERNISMEN SLÅR IKKE IGJENNOM I NORGE FØR ETTER 2. VERDENSKRIG.  HVORFOR??

  • Europeiske forfattere følte språket var oppbrukt og endringer i form og uttrykksmåte var nødvendig. I Norge hadde det norske språket store utviklingsmuligheter
  • Europa preget av kubisme, futurisme, dadaisme, surrealisme, ekspresjonisme m.m
    • "av alle sekteriske litterære bevegelser har knapt et bølgeskvulp nådd Norge" Sigurd Hoel 1927 
  • Obstfelder døde ung og fikk ikke utviklet sin lyrikk mer i retning av modernismen
  • industrialiseringen og  bydannelser var kommet mye lenger ute i Europa 
  • tiden før og etter 1905 skapte ønske om å finne vår egen identitet, og da var modernismens fremmedfølelse ubrukelig
  • fortellertradisjonen fra den norske litterære gullalder stod sterkt
  • de fleste store forfatterne var enten døde eller skrev ikke lenger
  • generasjonsskifte med mange unge forfattere
     

Kjennetegn  på nyrealisme og forskjeller fra realismen

  • romanen mest vanlig
    • natulig for lyrikken stod svakt i realismen og naturalismen
  • mer av enkeltpersoners utvikling enn realistene (1870-1890)
    • ofte en kamp for å overvinne et problem av enten etisk eller menneskelig karakter
    • Freud og psykoanalysen en viktig faktor
    • fikk ofte problemer i det etablerte samfunn
    • romanpersonene var ikke erketyper, men individer med ansvar
  • mindre opptatt av samfunnsstrid og idedebatt enn realistene
  • orienterer seg historisk
    • et resultat om ønske om å finne den norske identiteten
  • ofte utgangspunkt i landsens miljø, unntaket er Bråten
    • langt de fleste forfatterne kom fra landsens miljø
    • stedene for handlingen ofte oppgitt
    • skrev på dialekt for å skape realisme og geografisk orientering
  • brei framstilling, stort persongalleri
  • forteller har avstand til stoffet
  • arbeideren fram i lyset
  • forfatterne var ofte av samme klasse som personene som ble skildret
    • realismens forfattere skrev også om sin egen klasse, men da fra borgerskapets
    • nye forfattertyper ofte uten utdanning ble mer vanlig enn uvanlig
  • nyrealistiske emner skiller seg på en del områder vesentlig fra realistenes
    • mennesket i valgsituasjoner
    • angst, samvittighetsnag og trang til å sone det vonde en har gjort
    • sjelen i konflikt
    •  moralske problem
    • skyldfølelse
    • personlig ansvar for seg selv og andre
    • fellesskapet viktig
  • kvinnelitteraturen får større betydning
  • mange store romanverk i perioden - trend også ute i Europa
    • Falkberget med Christianus Sextus 3 bind,  Uppdal "Dansen gjennom skuggeheimen 10 bind,   Duuns Juvikfolket 6 bind,  Undset med Kristin Lavransdatter 3 bind m.fl

 


Hamsun en overgangsskikkelse i norsk litteratur

  • hadde mange jobber
  • trikkekonduktør
  • lærer
  • snekker
  • selger
  • skomakerlærling
  • forfatter 18 år - første bok
  • journalist
  • reiste til USA
  • reiste mye rundt
  • skrev senere kritiske kommentarer til det amerikanske samfunn
  • gift og skilt
     
     
  • nyromantisk epoke - granskning av sjelen
  • tok avstand fra realismen
  • Benoni og Rosa
  • nyrealistiske verk
    • Børn av tiden, Segelfoss by, August, Siste Kapitel m.a
  • kritikk av den moderne sivilisasjon og dermed også nyrealist (mener mange)
  • Markens Grøde
  • hyllest til det enkle jordnære
  • fikk nobelprisen for boka
  • sterkt romantisk preg
    • likevel realistisk med hensyn til kritikken av det nye samfunnet
  • viste tidlig tendenser til å verdsette herrefolket
  • fikk anerkjennelse i Tyskland
  • sterkt antiengelsk
  • verdsatte sterke menn
  • ble dømt for landssvik etter krigen
  • ble oversett som forfatter i mange år - av enkelte enda
     

DEN NYE GENERASJONEN EPISKE DIKTERE

  • de nyrealistiske forfatterne var først og fremst epikere
  • felles for de fleste var at de skrev historiske romaner
  • debut 1907 med Fru Martha Oulie
  • nobelprisen med Kristin Lavransdatter
  • 15 romaner, 4 novellesamlinger, skuespill lyrikk, barnebøker, essay og brev
  • første del av forfatterskapet
  • samtidsromaner om kvinner
  • forherliget morsrollen og ekteskapet
  • mot borgerlige konvensjoner
  • sammensatte figurer gjør det vanskelig å se en trend
  • sterkt ønske om selvrealisering
  • erotiske trekk i mange av romanene
  • andre del av forfatterskapet
  • de historiske romanene Kristin Lavransdatter og Olav Audunson
    • historiske fakta
    • psykologiske trekk hos flere viktig
    • sterkt religiøst tilsnitt
    • "vårt hjerte er urolig før det finner hvile i deg"
       
  • 17 romaner, 20 novelle bøker, dikt og artikler
  • Den fjerde nattevakt, Christianus Sexus og Nattens Brød de mest kjente
  • skifter mellom normalprosa, dialekt og embedsspråk
  • kristen humanistisk undertone i verkene
  • enkeltmenneskes prøving og feiling
  • psykologiske utviklingsromaner
  • historiske romaner
  • fokus på arbeidsfolk
  • mye bruk av dialog i romanen
     
  • over 20 romaner og mange noveller
  • Juvikfolket - 6 bind, Medmenneske, menneske og maktene og Ettermæle høydepunkt i forfatterskapet
  • historiske romaner og samtidsromaner
  • sterk lokal tilknytning
  • dialekt
  • landskap
  • miljø
  • vekt på psykologiske forhold
  • samfunnsskapte konflikter
  •  romansyklusen Dansen gjennom skuggeheimen 10 bind; debut 1911
  • betydelig lyriker
    • av de få som  i mellomkrigstiden hadde modernistiske trekk
  • veien fra bonde til proletar
  • nøyaktige miljø og naturskildringer
  • nynorsk med dialektpreg
  • tatt frem på 70-tallet av radikale
  • bøkene var både preg av Nietzsche, livsdyrking og komikk - vanskelig å kategorisere
     
  • debut i 1906 med Lil-Anna og andre (noveller)
  • 18 romaner, mange novellesamlinger og noen skuespill
  • intellektuell forfatter og kvinnesakskvinne
  • legger vekt på arbeiderkvinnens kår
  • refset samfunnet som nektet kvinnen utvikling - likestilling ut fra kvinnens forutsetning
  • ville ikke bli mann
  • mot alt som er fornektende
  • spesielt pietismen og kirken
  • døde i 32 år gammel tidlig i epoken gravid og narkoman
  • skrev om miljøet i Enebakk og farens bruk
  • om kvinnens dragning mot det erotiske
  • av mange regnet som heimstaddikter

   

Kulturradikalismen på 30-tallet


Hovedretningen i lyrikken var den tradisjonistiske

  • la vekt på tradisjonelle rim og rytmemønstre
  • ikke snakk om nyrealisme av den enkle grunn at realistisk lyrikk i liten grad fantes
  • konsentrerte seg om sentrallyriske emner
    • lengsel og smerte
    • liv og død
    • kjærlighet
    • vår og høststemninger
  • De to mest kjente i begynnelsen av århundre var sentrallyrikerne Herman Wildenvey og Olaf Bull.,  men Øverland og Grieg debuterte også med snetrallyriske tema 
  • Modernismen fikk ikke skikkelig fotfeste i Norge før på 60-tallet (SE OVER), men Uppdal var en eksponent for denne retningen.
  • Rudolf Nilsen var den voksende arbeiderklassens talerør innen lyrikken.
  • Arnulf Øverland først opptatt av sentrallyriske tema, men siden kampdikter og sterk motstander av kristendommen
    • mest kjent for diktene "Du må ikke sove"  og "En hustavle"
    • advarte tidlig mot nazismen og fascismen ute i Europa
    • kommunist, men senere, etter Moskvaprosessene ble kjent, mer moderat
    • kjent artikkelforfatter og essayist
    • i spissen for Riksmålsforbundet
    • konservativ språklig og lyrisk
    • den lyriske delen av det radikale trekløver
  • Nordahl Grieg
    • kommunist
      • lærte mye om russisk film og teater i Sovjetunionen
      • fornyet det norske teateret med å innføre elementer fra filmen
        • Vår ære og vår makt
        • Nederlaget   
    • lyriker
      • Rundt Kap det gode Haab
      • 17. mai 1940
    • skutt ned over Tyskland 1943
  • Rolf Jacobsen debuterer i 1933 og følger opp i 1935 med dikt som tenderer mot modernismen, siden taus i 15 år