Klassisismens
kunstsyn - antikken som ideal og videreføring av Renesssansen
klarhet
enkelhet
orden
beherskels
realistisk
etterligne naturen
menneskets natur
sentral, men bare ut fra et allmennt synspunkt og ikke det individuelle
menneskene skulle
oppdras av kunstneren
det enkle og harmoniske som ideal
hevdet det fantes regler for det skjønne
og at disse fantes i antikk diktning (se renessansen)
om diktekunsten av Aristoteles sentral
i all dramatikk for de franske klassisister
sjangerblanding forbudt
klare regler for tragedien og komedien
fast komposisjon
ofte sett på som mer lydige til
dramatikken enn grekerne selv
Racine og Moliere "grunnleggere" av den
litterære klassisismen i Europa
fornuften vegviser til det harmoniske
(det skjønne resultat av det fornuftige)
opplysningstanker:
større rettigheter til enkeltmennesket
vekt på fornuft og opplysning,
det naturlige og det nyttige
folket skulle opplyses; et viktig tema
for mange kunstnere
Opplysningstid
mennesket i sentrum igjen
meningen med
livet kommer fra mennesket selv og ikke fra Gud
gjennom opplysning
skal mennesket utnytte det iboende potensialet alle mennesker har - godhet
og fornuft
alle mennesker
er like
demokratiet
en følge av tankegangen
Voltaire forsvarte
ytringsfriheten og kritiserte kirkens maktarroganse
John Locke formulerer
folkesuverenitetsprinsippet
Montesquieu
maktfordelingsprinsippet
eneveldets makt
svekket utover 1700-tallet
det opplyste
eneveldet et resultat av opplysningsfilosofenes tanker
Klassisismen
i Norden
Ludvig Holberg
må sies å være klassisismens far i Norden
bydgde i stor grad
på fransk klassisisme
født i Bergen
bodde og virket
i København
hørte til
den senklassisistiske skolen
målet var
å utvikle kunsten fra gammelklassisismen og gjøre den bedre
gammelklassisismen
hevdet at den greske og romerske klassisismen nesten 1000 år før
ikke kunne forbedres
utdannet teolog
fra København universitetet i 1704, professor i 1717
reiste ute i Europa
og studerte historie, kunst og ikke minst den klassiske franske litteraturen
kjent som grunnleggeren
av det nordiske teater
innførte
dansk litteraturspråk
fransk og latin
var dominerende innen kultur
kort, men produktiv
periode som skjønnlitterær forfatter
1719 - 27
Peder Paas
25 komedier mange
av skuespillene var tragikomiske og brøt med de strenge reglene
gammelklassistene satt til sjanger
skrev for Den Danske
Skudeplads et kobenshavsk teater grunnlagt 1722 med dansk som språk
professor i historie
med mange verk på samvittigheten
1740 og 50 årene
filosofiske verk
Niels Kims undejordiske
reiese fra 1741 filosofisk hovedverk i romanform
gitt ut i Tyskland
på latin sannsynligvis for å unngå den danske sensuren
beskriver bl.a
det dansk-norske samfunnet satirisk
legger vekk humor
og satire etter bølger i hjemlandet
siste del av forfatterverket
preget av essay, kunstbrev og fabler
Moralske Tanker,
Moralske fabler og epistler
Holberg døde
i 1754
Det Norske Selskab
- en norsk drikkeklubb
endring i synet
på klassisismen
rokokkoen gjør
sitt inntog i kunsten og arkitekturen
tiden fra 1750
og mot 1800 setter igjen følelsene i fokus
hyrdediktingen
fra greske og romerske diktere ble populært
beskrev det enkle
landlige livet
vennskap og kjærlighet
drikkevisa
Horats - romersk
dikter ble tatt frem fra glemselen
Christian Braunman
Tullin representant for hyrdediktingen
Det norske selskap
stiftet i 1770 regnes som eksponenter for drikkevisediktningen
litteraturklubb
for norske studenter i København
madame Juels kafe
fuktige møter
med taler, sang, diskusjon, diktproklamasjoner og improvisasjoner
sterkt patiotiske
nordmenn "Norges Skål" og For Norge, Kiempers Fødeland" (Norges
første nasjonaltsang) er viktige bidrag i så måte
var opptatt av
gammel norsk historie
av mange sett på
som mer romantiske og nasjonalromantiske enn klassisistiske
Johan Nordahl Brun,
Jens Zetlitz, Claus Frimann, Johan Herman Wessel, Claus Fasting, Johan
Vibe og Edvard Storm viktige medlemmer av Selskabet
Johan Herman Wessel
den mest betydelige dikteren blant Det Norske Selkabs medlemmer og drikkfeldig
Smeden og Bageren
Hundemordet
Moster Pølser
Kierlighed uden
Strømper en parodi på den franske tragedien
Ute i Europa
har en ny bevegelse begynt å røre på seg. Med Jean-Jacques
Rousseau søker dikteren inn i seg selv. De vil vekk fra klassisismens
mangel på følelser og overdrevne fokusering på fornuft.
Den franske revolusjonen i 1789 er av mange hevdet å være et
resultat av den romantiske bevegelse, den neste litterære perioden.
