Naturalismen
omlag 1875 - 1890



· er ein
vidaref¢ring av realismen. Dei naturalistiske diktarane ville trenge dypare ned i
problema og finne dei eigentlige årsakene til skjevheiter og misforhold. Dei
ville skildre samfunnsforhold og menneske slik dei var, usminka.
·
reaksjon på realismen
o kritiserte realistane sin “generalitet”
o personane til realistane blei ikkje truverdige
-
var deterministisk
o var du komen i ein klasse i livet, kom du ikkje ut av
han
o hendingar frå fortida ville før eller sider henta deg att
o arv og miljø var avgjerande for korleis det gjekk med deg
·
peikte på problem,
men kom ikkje med løysingar i same grad som realistane
o folk som las tekstane til naturalistane skulle bli så
forferda over dei samfunnsforholda som blei skildra at dei ville gjere noko med
forholdet
·
dei tok opp dei same
problema som realistane, men dei framstilte dei meir “realistiske” enn
realistane
o tabuområde som sex og anna synd blei tatt opp
o
meir sett ut frå dei fattige sin ståstad –
ikkje borgarane sin som hjå Kielland og Ibsen
·
naturalistane var
nøye med detaljar noko som ga seg utslag i¨ - noko som hang saman med det vitskapelege synet mange av dei hadde –
logisk positivisme – ei retning innen vitskapen som meinte at berre vitskap som
kunne verifiserast kunne kalle seg vitskap
o ofte blei byar, gater og hus detaljert teikna
§
I
Bergen nær Torgalmenningen i Sildeveien 23b låg eit grønt hus med kvitmåla
vindauge
o dialektbruk var viktig for lage scenene mest mogleg
realistiske
o opererer ikkje i same grad som realistane med erketypar,
men med einskild personar som ikkje
skulle representere ei heil gruppe.
I
tillegg er naturalistisk diktning ofte
pessimistisk – noko som fyrst og fremst heng saman med dei emna dei tok opp
I ein sum kan ein seie at realistane og naturalistane
tilsynelatande står langt frå kvarandre, men det er ikkje tilfelle i alle
tekstane. Ofte ser me at forfattarar er overgangspersonar mellom stilane, men
tek ein ytterpunkta i kvar stilart, vil ein kunne sjå dei skilnadene eg har
peika på her.
Naturalistiske
forfattere:
·
Amalie Skram (Hellemyrsfolket)
·
Hans Jæger (Fra
Kristiania-Bohemen)
·
Christian Krogh (Albertine)
·
Arne
Garborg (Bondestudenter)
Amalie Skram er den viktigaste av dei naturalistiske
forfattarane i Noreg, men Arne Garborg skreiv naturalistiske tekstar før han
blei nyromantikar.