Joik som bare Julio kan det.

Enkel tone - to små ord. Alle vet hvilken sang som begynner slik. Selv om du hater, eller i det minste misliker, Grand Prix, har du melodiene i hodet. I dag har du sjansen til å lære deg flere melodier, enten du vil eller ikke. Eurovision Song Contest går av stabelen i Israel, men spørsmålet er om du vil huske Living My Life Without You så særlig lenge.

Det er nitten år siden Saamiid Ædnan fra Lappland og Norge tok den internasjonale Eurovision Song Contest med storm. Nå har melodien igjen kommet til heder og verdighet.

Med den rette rammen og de rette låtene ble Århundrets Grand Prix låt kåret. Julio Lindex orkester inviterte til en aldri så liten kavalkade av klassikere på Papagena. Vinneren og publikumsfavoritten Saamid ædnan gikk ikke uventet av med seieren.

Sverre kjeldsberg & Mattis Hætta endte på 16. plass den gang for nesten tjue år siden. Og om verden for øvrig har glemt joiken vår, så visste jurymedlemmene på Papagena å sette pris på den.

Ein Bisschen Frieden nådde ikke opp.	Romeo ble nesten en like stor hit blant publikum som Samiid Ædnan.

- Se hvor folk koser seg, sier en av kordamene. Hun smygkikker litt på publikum før avstemningen. Julio Lindex og hele hans orkester har samlet seg i det grønne rommet for å avvente juryens dom.
- Vi er veldig fornøyd og veldig spent, medgir orkesterleder Bård Bertelsen.
- Du skulle hørt generalprøven, forklarer han. Hele orkesteret sitter med en god følelse i magen. Dette kan gå rett vei.
- Publikum var helt med og det er jo alt slags folk her.
- Ja, virkelig. Det er bra mange flere som liker grand Prix enn man tror.

Orkesterlederen kikker også ut på et veldig konsentrert publikum. Mange er delt inn i juryer fra et knippe utvalgte land. Snart vil spenningen være utløst i musikalsk gledesrus. Nå er det bare champagnen som mangler. Flere av orkesterets medlemmer ser seg nervøst om. Champis var lovet. - Det var jo derfor vi stilte opp, får vi vite. - Minuttet etter står glass og flaske på bordet. Humøret, spenningen og stemningen stiger enda et par hakk i det grønne rom. - Kan du ikke sette glassene i en sånn pyramide? Servitøren ser rart bort på orkesterlederen. Det var kanskje litt tidlig å ta seieren på forskudd.

Den israelske juryen i dyp konsentrasjon.

Vill jubel både blant publikum og orkester. Saamid ædnan er kåret til Århundrets Grand Prix melodi og den store finaleavslutningen står for tur.
- Velfortjent, mener de to konferansierene foran poengtavla. Mye fakta og mye poeng, slik skal det være når musikk konkurrerer. I et variert program har juryen klart å plukke ut en vinner.

Thomas Engelskjøn og Mariann Lødemel har loset oss gjennom de beste Grand Prix melodiene på Papagena, både på norsk, engelsk og fransk, og responsen har de ingenting å utsette på. - Denne Århundrets finale gikk ganske bra etter hvert. - Lokalet er også helt fantastisk til dette formålet. Her er det både folkelig og fint, påpeker Engelskjøn etter endt dyst. Han har vel ikke opplevd større Grand Prix øyeblikk siden juryjobben i 1994. Da satt han i Tromsøjuryen sammen med Margot Lorentzen og Tom Søpstad. - I det siste har jeg sett at denne formen for underholdning er genial. Før hadde jeg vel et litt mer anstrengt forhold til det hele. Jeg følte meg i alle fall beæret da jeg fikk forespørsel om å delta her. - Du kan vel få med at jeg ikke stemte på Duett med Jan Werner og Bettan. De vant jo den norske finalen det året, sier Engelskjøn forsiktig. - Det skal jeg ikke ha på meg for ettertiden. - Jeg stemte på Uimotståelig av gruppa Subdiva og en melodi som het Mor. Jeg husker bare ikke hva artisten heter.

Thomas Engelskjøn holder orden på poengtavla sammen med Mariann Lødemel.