[Main page]

På norskstudiet skrev jeg fire større oppgaver: to på mellomfaget og to på hovedfaget. På mellomfaget skulle en på den tiden skrive én språklig oppgave og én litterær. Min litterære oppgave handlet om Aksel Sandemose. Jeg lærte mye om Sandemose etter hvert som jeg leste stoff av og om ham: Sandemose tok ikke ansvar for seg selv, men han var meget flink til å plassere skyld hos andre. Alltid var det andre mennesker som laget problemer for ham, mente han. Sandemose innså tilsynelatende ikke at hans egne holdninger var en del av årsaken til problemene.

Førsteutkastet til mellomfagsoppgaven om Aksel Sandemose ble kritisk, og professoren som skulle vurdere oppgaven, gav meg forståelsen av at jeg ville stryke om jeg ikke modererte synspunktene mine. Og hun hadde selvsagt rett: Det er ikke klokt å omtale såpass negativt en forelesers og karaktersetters favorittforfatter. Noen dager før tidsfristen omredigerte jeg oppgaven fullstendig. Jeg fikk en fin karakter, men det hadde altså betydd at jeg hadde måttet gi avkall på å skrive det jeg egentlig hadde ønsket. Den eksterne sensoren syntes besvarelsen min var "meget original", som hun sa. Under muntlig eksamen forstod jeg at foreleseren fremdeles syntes jeg hadde vært for streng mot stakkaren. Hun sa under muntligseansen: "Ja du liker jo ikke Sandemose." Seinere har hun brukt meg som eksempel på studenter som havner på feil forelesningsrekke. Jeg er litt stolt av det ...

Det var ikke helt riktig at jeg ikke likte Sandemose, for jeg hadde ikke sagt noe negativt om personen: Det var Sandemoses holdninger jeg hadde vanskelig for å svelge, og holdninger kan som kjent endres. Oppgaven (den nye versjonen) finnes her.

Den språklige oppgaven på mellomfaget dreide seg om tidsadverbene enda og ennå. Bakgrunn: I 1990 hadde jeg argumentert for at reglene for bruken av de to tidsadverbene burde endres. Fram til da hadde bare ennå vært autorisert i tidsadverbial funksjon, til tross for at det i de fleste talemål er enda som brukes i denne funksjonen. Språkrådet godkjente argumentasjonen min, og reglene ble endret til det jeg oppfatter som bedre, i 1991.

Oppgaven er en diskusjon av regler og logikk, veileder var Finn-Erik Vinje, og karakteren ble 1,8. Samtidig med oppgaveskrivningen studerte jeg religionshistorie, og arbeidsmengden ble enorm: Jeg ble syk. Oppgaven finnes her.

På hovedfaget var det et fellesemne i teoretisk grammatikk og språkfilosofi. Temaet interesserte meg ganske lite, men jeg fikk da liret av meg noe. Oppgavens tittel var "Kva er ein grammatikk og kva skal den beskrive?". Ikke så bra nynorsk, det! Jeg omdøpte den til "Kva er ein grammatikk, og kva skal han skildra?". Oppgaven finnes her.

Stoff om hovedfagsavhandlingen Studentnorsk (levert høsten 1998) kommer seinere. Det ble stor blest om den. Her og her er litt om hvordan den ble mottatt.

I 2001 skrev jeg en utredning om norsk språkpolitikk og domenetap for norsk språk. Den finnes her. En sammenfatning av utredninger om domenetap fra alle de nordiske landene finner du derimot her (PDF-fil).

Mange uttaler seg om språk på sviktende grunnlag uten å kjenne språkhistorien, hva som ligger til grunn for dagens tilstand. Jeg har laget et lite resymmé om nyere norsk språkhistorie, som du finner her.

Se også språklige observasjoner og avisinnlegg.