Turistfelle eller ikke - folklore hører liksom med. Etter dypdykket i Soweto blir "Traditional Dancing" i Victoria Falls likevel en aldri så liten nedtur. Man får litt "Sameleir på Dovre"-følelse. Heldigvis slipper man paralleller til "loslitt reinsdyr".

Kuriositet: I tillegg til inngangsbillett måtte man også betale cover charge for å ta med fotoutstyr inn.

For å være ærlig så ble det ensformig etterhvert. For oss ukyndige ble det vel monotont. Det var en rekke forskjellige stammer som viste rituelle danser uten at vi ble så veldig mye klokere. Representanter for zulu'ene kjørte noen heftige krigsdanser med innbakte styrkeprøver. Dagens stjerne en liten krigergutt. I tillegg til ulike stammedanser var det mange avdelinger for monoton korsang. Det er tydelig at idealet for kvinner er totalt anderledes enn hos oss. Rund og deilig er sannsynligvis et gangbart motto. Ellers var det mange maskedanser, styltedanser og stolpedanser (klatre opp en stolpe og skli ned en annen). Pussig å registrere at enkelte av maskene lignet på "Kaptein Krok". Inspirert av Disney eller fantes det en virkelig kaptein Krok?

Hver stamme hadde sitt eget orkester. La musikerne være representert ved disse seniorene. Her lå det erfaring og innlevelse bak hvert slag. Forestillingen foregikk forøvrig utendørs i en slags landsby midt i Victoria Falls. Røyken fra bålet bidro til ekte natur-følelse og rennende øyne.

Etterpå rakk vi noen gin/tonic på terassen under en stjerneklar Afrika-himmel, mens vi hørte buldret fra fossen og fikk kontakt med evigheten. Det var heller ikke vanskelig å få tak i følelsen med hvordan sosieteten hadde det på 30-tallet: May I have another one, please?