På vei til Victoria Falls fløy vi over uendelige jungelområder. Gjennom disse områdene var det Cecil Rhodes (Rhodesia) ville bygge jernbane, fra Cape Town til Cairo - intet mindre. Prosjektet ble aldri fullført.

Tog er noe som de fleste gutter er opptatt av og liker å tenke på, og kullfyrte damptog står øverst på listen. Det blir ikke mindre morsomt ved at toget vi her snakker om svinger seg gjennom jungelen. Som nevnt ble drømmen til Cecil Rhodes aldri fullført, men langt kom han. I 1905 ble broen over Zambezi ved Victoria Falls åpnet. Fortsatt er det et fascinerende stykke ingeniørkunst. Jernbanestasjonen Victoria Falls er en historie for seg. Ingen imponerende bygninger, ikke noe som forteller at du nå ankommer til et luksushotell. Nei, egentlig bare en rampe ute i bushen. Korteste vei til "byen" var forresten å følge jernbanesporet! De togene vi så var kullfyrte. Mulig det var et turistopplegg, men ga i alle fall en illusjon av forgagne tider.

Fyrbøter i helvete var en gang et begrep gutta brukte. Det får mening i Afrika. Tenk deg å stå og lempe "køl" i 40 grader pluss. Beste souvenir: Bit av en sville (teak) med en "skinne-bolt" på toppen.

Den som er oppmerksom gjenkjenner "løven" og "sfinxsen" på skiltet - symbolene for Cape Town (Sør-Afrika) og Cairo. Stort tenkt Cecil!