Vi hadde knapt nok summet oss etter opplevelsen i St. Jacobs menighet før dypdykket inn i Soweto skulle fortsette. Bussen ble entret av en ny kar: Charlie the Fixer. Han hadde gjort avtaler om besøk hos folk privat. Og la det være helt klart, våre besøk var godt forberedt. Man merket at hele gaten ventet vår ankomst. Uansett hva vi måtte mene om standarden hos dem vi besøkte, de viste frem hjemmene sine med glede og stolthet.
Livsglede og smittende humør var en fellesnevner for de fleste vi møtte, store som små. Det er ufattelig å tenke på at de fleste personlig har møtt vold og brå død i egen familie.
Familien vi besøkte feiret fødselsdagen til moren, en virkelig "mater familias". I tillegg til de 14 - 16 personene som bodde i huset fast, var det derfor også en del gjester på besøk. Situasjonen ble jo ikke akkurat bedre av at 15 - 16 norske turister kom trampende inn.

Vi ankom midt i et måltid, uten at det så ut til å bekymre noen. Maten ble tilberedt på et lite kjøkken med dør ut til bakhaven. Forøvrig besto huset av en stue, et sove- og et badeværelse. Hvordan et så lite hus kan romme så mange er et mysterium, men visstnok var det en del som sov ute i et skur. Maten ble inntatt på alle de ledige plasser som var. Humøret var på topp. Smittende latter og glade tilrop.

Enkelte av mannfolkene så litt slitne ut. De drakk noe grumsete greier av store krus, neppe noe som avholdsbevegelsen hadde godkjent. Jeg fikk tilbud om å smake direkte av dunken, som var strategisk plassert på kjøkkenet, men var av en eller annen grunn ikke så veldig interessert.
Flere bilder fra vårt hjemmebesøk i Soweto finner du ved å klikke på gyngehesten.
"Charlie the Fixer"