Gamedrives

Dette var en av de viktigste grunnene til hele Afrika-turen: Gamedrives og møtet med ville dyr. Hwange nasjonalpark må være et perfekt sted i så måte. Vi ankom parken 11. februar 1999. Regntiden var slutt, men fortsatt var det grønt og frodig, noe som gjorde det litt vanskelig å få øye på dyrene. Det rare var at det etterhvert ikke ble så viktig å ta bilder. Her hadde man reist nesten i ett døgn med et "tonn" fotoutstyr, så viser det seg at ''real life" er så fascinerende at man glemmer å ta bilder.

Gamedrives ble arrangert morgen og kveld. Her var det ingen bønn, opp i otta. Det var om å gjøre å få med seg trekket rundt vannhullene før soloppgang. Det samme gjentok seg om ettermiddagen. Det var klare restriksjoner på tidspunktet det var lov å oppholde seg i selve parken. Hver bil ble registreret ut og inn med klokkeslett. Dessuten, og dette var viktig, det var under ingen omstendigheter lov å forlate bilene.

Det er svært spesielt å sitte i en åpen bil og møte en vill elefant på "armlengdes" avstand. Den viftet så kraftig med de svære ørende sine at vi nesten kunne kjenne luftdraget. Det at den viftet med ørene var visstnok ikke noe faresignal, det dreide seg om avkjøling. Hvordan kan vi da vite om elefanten er i dårlig humør, var det naturlige spørsmålet til guiden. Blikket. Elefantens sinnsstemning kunne leses i øynene.

Det var dette med at "øynene er sjelens speil".

Se bildene! Klikk på linken under til originalversjonen.