|
Originalversjon |
 |
Robben Island |
|
Originalversjon |
|
| "Robben Island. Men det holder med
Øya. Die Eiland. Folk har vært forvist hit siden den hvite
mann kom. Opprørske afrikanere er sendt hit, sammen med gærninger
og spedalske. De sist ankomne er de politiske fangene. Den gamle kirken
ligger forblåst langs veien. Moskéen er like ved fengselsmuren.
Nærmest land, med stranda mot Cape Town - som er 30 kilometer unna
- ligger landsbyen med posthus og rådhus og bibliotek og skole og
små hjem for små familier. Deres virksomhet kan være
svært så sivil, men siden 1964 har denne øyas innbyggere
hatt én hovedoppgave; å hindre at "Sør-Afrikas
verste fiende" - alternetivt "verdens største statsmann"
- Nelson Mandela skulle slippe fri. Dernest skulle de passe på de
øvrige "poqo's", som de politiske fangene ble kalt, de
øvrige kriminelle og dernest holde kalksteinsverket i drift. Til
det hadde man gratis, om noe umotivert, arbeidskraft" Kilde: Mandelas land, J.W. Cappelens forlag, 1996. Tomm Kristiansen |
| Guidene våre var tidligere politiske fanger, som selv hadde sittet
fengslet på Robben Island. For noen av deltagerne var dette reisens
mål. en slags pilgrimsferd. Undertegnede innrømmer gjerne
at The Nelson Mandela Story ikke var den viktigste grunnen til å
ta denne turen, men at den gjorde inntrykk. En ting er den enorme menneskelige belastningen Mandela var utsatt for, en annen ting er hva han og hans medhjelpere fikk utrettet i fangenskap. Det hvite maktappratet må jo ha foretatt verdens største kollektive undervurdering av fangene. Mandela satt fengslet i liten enecelle. Mandela har som kjent en kroppshøyde langt over normalen, nærmere 2 m på strømpelesten. Sengebrisken var visstnok ikke lang nok til at Mandela kunne strekke seg ut i full lengde når han lå på den, fordi cellen ikke var stor nok! Se bilder fra fengslet på originalsiden. Benytt linken nedenfor. |