Vannhullet var strategisk plassert utenfor vollgraven som skilte oss fra dyrene, dvs. det var to vannhull: Et lite rett nedenfor utkikkstårnet og et atskillig større ute på en stor tilliggende gresslette, omkranset av tett jungel. Hele anlegget var kunstig anlagt for å legge forholdene perfekt tilrette for såvel turister som dyr. Det er totalt umulig for en amatør å formidle det som foregår ved et vannhull. Det er stort sett for mørkt til å ta bilder og stemningen, lukten og lydene kan vanskelig beskrives.

Et lite forsøk: I det solen senker seg ned i horisonten begynner hele området rundt vannhullet og leve. Det skjer umerkelig og tiltar kontinuerlig i styrke. Et lydløst, men mektig trekk av alle slags dyr: Bøfler, elefanter, antiloper, gnuer, sebraer osv. De er så mange og de forflytter seg så stille. Til slutt virker den store sletten som et bevegelig teppe av skygger. Utover kvelden og natten roer det seg ned. Man skimter skygger og konturer av dyreflokkene. Så sprer det seg en uro. Løvene kommer. Sirklende rundt. Plukker seg ut et bytte og setter inn angrepet. Fullt opprør. Jakten er fort over. Løvene trekker byttet til side. Åtseldyrene følger etter og roen inntar vannhullet igjen.

Denne elefanten likte godt å vise seg frem for oss som hang på gjerdet. Showet litt, tok imot applaus for så å trekke seg verdig tilbake.