 |
 |
 |
| Det ble en del besøk på vakre hvite vingårder etterhvert. Klassiske i sin byggestil og sterke vitnes-byrd om en tidlig kolonisering og en klar maktstruktur. |
| Første stopp på vår kulinariske ekspedisjon
i Sør-Afrika var Groot Constantia. Når sant skal sies så hadde
vi ikke vært så svært mange timene i landet før
vi benket oss rundt bordene på Groot. Inne i et idyllisk atrium
med tett løvverk som skjermet for solen. Vi kom fra et vintertungt
Norge og opplevde for første gang på mange måneder
gleden ved å spise utendørs. Flere store griller forsynte
oss med alle de goder man kunne ønske seg. Undertegnede har gjort det til en regel å smake på stedets lokale pølser når han er på reise. Uten tilbehør. Det er muligens en fiks idé, men han innbiller seg at i pølsene finnes stedets sjel. Folkets lynne så og si. I så måte var pølsene på Groot Constantia en sensasjon. Her lå det mye latent temperament. Det skal heller vel heller ikke legges skjul på at vinene gled ned i relativt bra tempo. Er man på tur - så er man på tur. Det skulle vise seg at det ble mye tur etterhvert. |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |