Catalinaen eller Consolidated Modell 28, stammer fra XP3Y-1 som ble bestilt av US NAVY den 28. oktober 1933. Mye takket være tidligere Consolidateds flybåter ( den første, XPY-1 som stod ferdig i januar 1929 ), var  XP3Y-1 et usedvanlig hel-metall monoplan som  ved debuten, var unik, utstyrt med opptrekkbare vingetipp-flotører.  
Så gode  var ytelsene som ble fremvist av XP3Y-1 da den startet flytester i mars 1935, at US NAVY utvidet spesifikasjonene fra en patrulje til en patrulje/bombe-flybåt.

XP3Y-1 var opprinnelig utstyrt med et par 825 hk Pratt & Whitney R-1830-54 Twin Wasps og i oktober 1935 ble prototypen sendt tilbake til Consolidated for installasjon av 900 hk R-1830-64, tilsvarende til dem bestilt for produksjonsmodellen. 60 eksemplarer ble bestilt den 29. juni under betegnelsen PBY-1.

Da XP3Y-1 dukket opp igjen den 19. mai 1936 som XPBY-1, var den utstyrt med fullstendig nykonstruert vertikalt haleror i tillegg til kraftigere motorer. Det originale trekantede vertikale haleroret som XP3Y-1 hadde fløyet med, var blitt skiftet ut med et større ror tidlig i testfasen, men hadde ikke vist seg helt tilfredstillende, og det nye kurvede roret som ble introdusert ved XPBY-1 ble brukt inntil PBY-5 ankom 4 år senere. Etter å ha sluttført prøvene, fløy XPBY-1 non-stop fra Norfolk, Virginia til San Diego, California, via Coco Solo, en distanse på 3.443 miles og satte en ny, internasjonal distanserekord.

Den første av de 60 PBY-1 ble levert til US NAVY Skvadron VP-11F den 5. oktober 1936. På samme tid ble ytterligere 50 flybåter  bestilt for levering til US NAVY i begynnelsen av mai 1937. Disse fikk betegnelsen PBY-2 og omfattet noen mindre utstyrsforandringer.
Enda 66 fly ble bestilt den 27. november 1936 ( PBY-3 ). Disse hadde skiftet til 1000 hk R-1830-66 Twin Wasps, mens 33 maskiner som ble bestilt et år senere, 18. desember 1937, hadde 1050 hk R-1830-72 Twin Wasps og fikk betegnelsen PBY-4.
Den første PBY-4 ble testet i mai 1938 og var utvendig lik sine forgjengere, men den andre og de følgende 31 flyene var utstyrt med gjennomsiktige blistere ( beam blister ) som huset skyttere og erstattet glidelukene.

Den russiske versjonen som fikk M-62 radial-motorer og ble kalt GST, kom sent i 1939, og flere hundre flybåter av denne typen ble deretter bygget for den sovjetiske marinen. Suksessen til Modell 28 Catalina, vekket snart interessen til det britiske flyministeriet, og et eksemplar av flybåten ( Model 28-5 ) ble kjøpt inn for vurdering, dette ble fløyet over Atlanteren i juli 1939 og levert til Sjøfly-eksperiment-avdelingen ved Felixstowe, og kalt P9630.
Ved utbruddet av krigen, var 50 fly bestilt til RAF Coastal Command og disse ble kalt Catalina I i britisk tjeneste. Catalina I var i det vesentlige lik US NAVYs PBY-5 av hvilken 200 stykker ble bestilt 20. desember 1939, spesielt for nøytralitetsvakten.

Catalina I som ble produsert parallelt for RAF, hadde den samme R-1830-S1C3-G Twin Wasp motoren, men var forskjellig fra US  NAVYs PBY-5 i bevæpning. I den britiske flybåten bestod denne av et enkelt 0.303 " Vickers maskingevær i baugen, doble Vickers i hver av blisterne og et sjette Vickers maskingevær som fyrte gjennom en kanal akterut i skroget

Før disse hendelsene, i april 1939, den første produksjonen av PBY-4 ble returnert til Consolidated for konvertering til amfibium. Et opptrekkbart nesehjul-understell ble satt på og flyet dukket opp igjen den 22. november som XPBY-5A. Den økte nytteverdien i amfibieversjonen, medførte i modifikasjon av eksisterende US NAVYs PBY-5 kontrakter, 33 ble gjort ferdig som PBY-5A og i tillegg ble 134 PBY-5A bestilt 25. november 1940. Leveringene startet i løpet av desember det følgende året.
50 eksemplarer av amfibiumet PBY-5A hadde blitt bestilt av RCAF, men bare 14 av disse ble levert til Canada som Catalina IA, senere kalt Canso i tjeneste hos RCAF.

Videre kontrakter i løpet av 1941-42 ba om ytterligere 586 PBY-5 flybåter og 627 PBY-5A amfibier.

I mellomtiden hadde Naval Aircraft Factory i Philadelphia gjort et større antall tilpasninger på basis PBY-5 for å forbedre både hydrodunamiske og aerodynamiske karaktertrekk. Det var tydelig, imidlertid, at hvis disse forandringene skulle innebygges på produksjonslinjene som allerede var avsatt til å produsere PBY-5 ville det virke sterkt inn på leveransene  til US NAVY.

56 PBY-5A omdirigert til USAAF for luft-sjø-redning ble gitt betegnelsen 0A-10 av den tjenesten og AAF mottok også et antall fra Canadian Vickers Limited ved Cartierville og Boing Aircraft i Canada hadde begynt å forberede produksjon av PBY-5 og PBY-5A

Boeing Flyfabrikk bygget 240 ikke-amfibier PBY-5 under betegnelsen PB2B-1, den første av disse fløy 12.mai 1943. Disse ble fulgt av 50 PB2B-2 som hadde det høye haleroret som ble introdusert av Naval Aircraft Factorys PBN-1 Nomad.

Det kanadiske Boeingkonsernet bygget ytterligere 17 Catalina flybåter og 55 Canso amfibium for RCAF. I alt bygget de 362 maskiner. 193 PB2B-1 ble sendt til RAF som Catalina IVB, resten tjenestegjorde ved  RAAF og RNZAF, og PB2B-2-ene som ble levert til RAF, fikk betegnelsen Catalina VI, betegnelsen Catalina V ble reservert for PBN-1.

Russiskbygde GST flybåter sammen med låne-kjøpe- PBY-6A-amfibier ble værende i tjeneste hos de sovjetiske styrkene inntil midten av 50-årene, og et betydelig antall PBY-5A amfibier tjenestegjør fremdeles ( 1962 ) ved flere av verdens mindre flyvåpen.

De følgende spesifikasjonene gjelder PBY-5A

2 7.62 mm maskingevær i baugen, en 7.62 mm i buken, og 1 7.62 mm i hver av blisterne pluss 4 1.000-lb eller 500-lb eller 12 100-lb, 4 650-lb eller 500-lb. dypvannsbomber eller 2 MK 13-2 torpedoer. ( 1 lb = 0.45359 kg )

Data om flybåten som styrtet ved Veten 06 09 48