logo.gif (12858 bytes)


Fakta


Oppdatert 21.05.01



HOVEDSIDEN


Dette skjedde:

1907: Første selvstendige kommune-valg på Hammer skole.
1908: Lørenskog offisielt løsrevet fra Skedsmo den 1. januar.
1909: Robsrud stasjon langs Hovebanen skifter navn til Lørenskog stasjon.
1913: Solheim skole bygges, brukes den dag i dag.
1920: Arbeiderpartiet tar over makta.
1923: Lørenskog Kommunistlag stiftes.
1930: Statspolitiet slår ned minirevolusjon i og ved herredshuset.
1934. Lørenskog kommune slås konkurs og settes under offentlig administrasjon.
1936: Lørenskog Vels avis utkommer for første gang.
1946: Kommunestyret vedtar å opprette Lørenskog Boligbyggelag.
1953: Lørenskog idrettsforening stiftes.
1955: Grunnarbeidene for SIA-utbyggingen starter.
1960: Sentralsykehuset i Akershus åpner.
1963: Reidar Hjelmstad og Harald Grønningen vinner gull under NM på ski i Lørenskog.
1971: Framtia kino brenner ned til grunnen.
1972: 47 prosent av innbyggerne sier nei til EF.
1974: Lørenskog videregående skole tas i bruk.
1982: Ny parsell av riksvei 159 gjennom Lørenskog åpnes under stor festivitas.
1984: Aluminiumssmelteriet stenger portene.
1985: Excelsior limfabrikk legges ned etter 112 års illeluktene drift.
1988: Kjøpesentrene Metro og Triaden innvies med få måneders mellomrom.
1997: Kommunestyret sier ja til golfbane og hotell på Losby.
1998: Lørenskog Vels avis legges ned.
1999: Leskedrikkgiganten Coca-Cola åpner tapperi på Robsrud.

Kilde:Fra Romerikes Blad 27.september 1999






 

     
  • Lørenskog er nabokommune til Oslo, liggende øst for denne

  • Kommunen er 70,6 km2 i areal

  • 1. juli 1998 hadde kommunen 29,004 innbyggere

  • kart.gif (3041 bytes) i Akershus fylke



Lørenskog

Lørenskog kommune er nabokommune til Oslo, Enebakk, Rælingen og Skedsmo. Kommunens høyeste punkt er Tronfjell, 360 m o.h., og laveste punkt er 144 m o.h.

Fra naturens side er de geologiske og klimatiske forhold mer karrig enn hos våre naboer.
Dette gjenspeiles i mer artsfattig vegetasjon og dyreliv. Berggrunnen består av grunnfjell, vesentlig gneis. Et småkupert landskap med hoveddaldrag i nord-sør retning med mindre sprekkedaler på tvers er karakteristisk for landskapet. Under den marine grense , 213 m o.h., ligger leirjordsområdene, som også har gitt kommunen sitt navn. Her ligger også jordbruksarealene.

De eldste historiske funn stammer fra ca. år 3 000 f.Kr. Vannsaga på 1500-tallet fikk stor betydning for Lørenskog og distriktet. Østmorksaga i Losby, som symboliseres i kommunevåpnet, angis i drift allerede i 1560. Stor aktivitet i Losbyskogen og plankekjøring gjennom bygda, viser at mange var sysselsatt i sagbruksvirksomheten. Losby Bruk utviklet seg til å bli et solid og trygt sted for de som arbeidet og bodde der, samtidig som godset ble brukt av borgerskapet i Kristiania til fest, jakt og fiske.

Etter at jernbanen sto ferdig i 1852, ble ny industri og bosetting etablert nord i kommunen.
Det var også her Lørenskog tettsted utviklet seg. Etter at kommunen ble skilt ut fra Skedsmo i 1908, har folketallet økt dramatisk, spesielt på 60- og 70 tallet. I dag bor det ca. 29 000 innbyggerer i kommunen.

Lørenskog sentrum ligger i Solheim-/Skårer-området. Her finnes offentlige kkontorer samt store kjøpesentre som Metro, Maxi og Triaden. Den største arbeidsplassen er Sentralsykehuset i Akershus. Variert næringsvirksomhet gir befolkningen et mangfoldig tilbud og en arbeidsplass-dekning på ca. 85 %. Likevel, inn- og utpendling er vanlig.

Jernbane og motorvei knytter kommunen til Oslo i vest og Romerike i øst. Til Oslo sentrum er reisetiden i underkant av 20 minutter.

Jordbruksarealene ligger som en "buffer" mellom Marka i sør og bebyggelsen i nord. I tillegg til at jordbruksarealene brukes til matproduksjon, er de også viktige i frilufslivsammenheng,spesielt om vinteren..
Ca. 25% av kommunens areal er bebygd. Ca. 65% er Makaområder og ca. 10% er jordbruksområder.

 

Turer og attraksjoner

Nærområdet utgjøres av tettstedet og består av et nettverk av gang-/sykkelveier, fortau og turstier.

Større friområder, spesielt langs hovedvassdragene Ellingsrudelva, Langvannet og Fjellhamarelva er regulert og opparbeidet med badeplasser og turstier.

Marka i nord, Haneborgåsen – Skjettenkollen utgjør et Marka-nærområde med et nett av stier og skiløyper. Svarttjern, benyttes til bading. Bronsealderrøysene ligger på rekke og rad med god utsikt mot Oslofjorden i vest og Romerike i øst.

 Jordbruksarealene sør for tettstedet utgjør et variert kulturlandskap med bl.a. aktivt husdyrhold. Gårdsveier mot Marka i sør er turveier for gående og syklende. Skiløyper opparbeides over jordene om vinteren. Hovedskiløypa følger det gamle Losbysporet, en nedlagt jernbane anlagt i 1861.

Marka i sør er en del av Østmarka og kalles Losbymarka. Et rikt nettverk av blå- og rødmerkede stier og løyper knytter Lørenskog til nabokommunene. Kommunen, Skiforeningen og Turistforeningen står for merking og preparering av stier og løyper av ulik standard.

Østmarka naturreservat ligger i sør. Opplevelsen av urskog virker utrolig på de som tar turen inn hit. Fra Fjellhamar tar sykkelturen ca. 1 time.

Losbyvassdraget egner seg svært godt til kanoturer. De fleste starter fra Mønevann i Losby. I vassdraget finnes tekniske kulturminner som forteller om en passert tid i norsk skogbrukshistorie.

Markavannene kultiveres av Oslomarkas Fiskeadministrasjon i samarbeide med Lørenskog Jakt- og Fiskeforening. De vanligste hvitfiskartene finnes. Ørret reproduseres noe, men må i tillegg settes ut, i tillegg til at vannene må kalkes.

 

Kilde til denne artikkel: ’Romerikskartet’ 1.utgave, 1998

 

 

 

End of page

Jan Andresen