Kunstopplevelsen. Morsomt å konkurrere. Det sosiale aspektet. Skapergleden. Joda, det finnes mange grunner til at folk er med i sjakkturneringer. Men den som kanskje er viktigst heter rating. Sjakkspillere er veldig opptatt av rating.

Etter hver turnering beregnes det om spillerne har gjort det bedre eller dårligere enn forventet og ratingtallet justeres deretter. Men drevne sjakkspillere venter ikke til sjakkforbundet kunngjør deres nye ratingtall, vi beregner det anslagsvis fortløpende. Står man bonde over i et parti begynner man kanskje å tenke på hvor mye en tjener i rating på å vinne. I løpet av en turnering er selvfølelsen avhengig av om det firesifrede tallet er høyere eller lavere enn det var i går.

Mitt første ratingtall var 1027. Siden den gang steg tallet i rykk og napp opp til 2002 som var det siste tallet jeg fikk før jeg trappet ned i 2006. For de som ikke kjenner ELO-rating-systemet til Norges Sjakkforbund kan jeg kort nevne at det bygger på en forventning om normalfordeling og går fra 500 til ca. 2700 med et gjennomsnitt på ca. 1450. Det er for tiden drøyt 2000 spillere på listen.

Og målet mitt? Mitt "offisielle" mål var lenge å innta en plass blant Norges 100 beste sjakkspillere. Men etter flere år med stillstand og redusert aktivitet har jeg resignert. Nå er jeg helt uten sjakklige mål, og kan ha spilt mitt siste ratede parti.

¹ For å komme med på ratinglistene til Norges Sjakkforbund er det et vilkår at man må ha spilt minst ett ratet parti de siste to årene. Ratingtallet slettes imidlertid ikke før etter fem års passivitet, men det offentliggjøres ikke. Det vil si at dersom man spiller et parti etter fire års passivitet vil man beregne ny rating med bakgrunn i det gamle tallet på ordinær måte, men dersom det går mer enn fem år mellom to partier anses man som uratet. Jeg spilte mitt siste parti høsten 2005, og må dermed spille et nytt parti innen høsten 2010 dersom ratingen min ikke skal bli slettet.