Den som alt har lest min sjakkbiografi vet at jeg både har vunnet og tapt med jødematten i min pure ungdom. Hvis du her venter å finne et enda kortere parti, så må jeg nok skuffe deg. Jeg avgrenser meg til langsjakk, og partiet jeg skal vise er ikke over før etter hvits 6. trekk. Omstendighetene tatt i betraktning er det likevel oppsiktsvekkende kort. 11 halvtrekk i førstedivisjon er mye mer sjeldent enn 7 halvtrekk på de nederste bordene i barneskoleklassene i Karmøymesterskapet.

Hvit: Ivar Areklett Svart: Asgeir Krokvik		Sesongen 1998-1999 sesongen spilte jeg seriesjakk for Hauge i Vestlandsserien. I vår avdeling var det seks lag, og de tre siste rundene skulle gjøres unna på en helg i Ganddal bydelshus. Vi hadde allerede et tap bak oss, men sjansene til en plass i NM-finalen var fremdeles til stede, så motivasjonen var på topp. Fredag kveld møtte vi hjemmelaget Sandnes&Ganddal. Jeg ble satt opp mot ukjente Asgeir Krokvik på sjettebord. Ukjente voksne Sandnesspillere er ingen ønskemotstandere, da klubben hadde sin storhetstid før jeg selv begynte. Mang en for meg ukjent storhet har gjort comeback med stor suksess de seneste årene. Så jeg satte meg til brettet uten å vite om jeg skulle spille mot en relativt fersk spiller eller en som femten år tidligere var blant landets mest lovende juniorer. Da han overrasket meg med 5. - Lf5 gjorde pulsen et lite hopp. Var det ferskingens store tabbe, eller var det gammel-mesterens ekstremt  velkalkulerte offer?
Move

Det tok meg ikke mange sekundene å konkludere med det første, og dermed var poenget i havn før de andre partiene var kommet skikkelig i gang. Og det ble lenge å vente på at lagkameratene skulle bli ferdig med sine partier i en kamp vi for øvrig vant 5,5 - 0,5.

Asgeir Krokvik fikk sin første rating ved neste årsskifte med 1114 på 14 partier. Dermed fikk han nesten hundre poeng høyere startrating enn det jeg selv fikk 9 år tidligere. Og da skulle vel talentet være godt dokumentert?

(Skrevet 8. november 2001)