Ja, det er lov til å lure på hva en fotballscoring har å gjøre blant sjakk-anekdoter. Men den vakreste nettkjenningen jeg noensinne har laget gjorde jeg under en sjakkturnering.

Hvert år under NM i sjakk arrangeres det en fotballturnering. Sommeren 1999 var intet unntak med NM på Gausdal Høifjellshotell og fotballturnering på den ikke altfor staselige Svingvollbanen.

Mitt lag hadde fått bank av Porsgrunnsjuniorene anført av en strålende opplagt Ole A. Lie i første kamp - et oppgjør som var preget av høy intensitet og harde skudd. Ett av dem traff mine briller og gjorde dem så skjeve at jeg måtte klare meg uten dem både i resten av fotballturneringen, de to siste sjakkpartiene og en fire-dagers fjelltur.

Neste kamp var mot et blandingslag med en kjerne av juniorer fra Oslo. Vi fikk en dårlig start med scoring imot oss. Da skjedde dette:

Avspark fra midtbanen. Jeg skimter at motstanderlagets keeper lener seg tilsynelatende uinspirert inntil sin venstre stolpe. Jeg tar stor fart og sparker alt jeg kan. Ballen går i en fin bane mot målmann Østtveits halvtomme bur. Han reagerer og springer mot den andre stolpen og kommer akkurat tidsnok til å se at ballen smyger seg i mål helt inne ved stolpen.

Noen bedre?

(Skrevet 23. august 2000)