Sjakkspillere. Et traust folkeslag som høflig skjuler sine følelser og takker for kampen selv om man sitter inne med de sterkeste mishagsfølelser. Man svelger klumpen, trykker en svett hånd og starter analysen.

På sjakkserverne på Internett er det annerledes. Skjult bak et anonymt brukernavn milevis fra den ukjente motstanderen, får man utløp for skjellsordene; alt fra tufs til hemmis til sterkere uttrykk som ikke egner seg på trykk i Norsk Sjakkblad. Noen har kanskje tenkt "Er det bare jeg som får slike meldinger?". "Hva er det med meg som gjør at andre blir så sinna?".

Selv vet jeg bedre. Jeg vet at andre får minst like kjipe meldinger som meg. Jeg får dem nemlig selv. Ja, de til de andre. Mange av Norsk Sjakkblads lesere vil være godt kjent med hvordan man skriver meldinger på sjakkservere som FICS ("Free Internet Chess Server"). En beskjed blir sendt til en spiller gjennom å skrive "message", mellomrom, brukernavnet på den man vil skrive til, nytt mellomrom, og deretter det man har på hjertet. "Ivar" kan for eksempel spørre "Halvard" om hvordan det står til på vestlandet:

message Halvard Hvordan er været på Vestlandet?

Når man så trykker 'Enter', dukker følgende melding opp hos spilleren med brukernavnet Halvard:

Ivar (...): Hvordan er været på Vestlandet?

Jeg kaller meg ikke "Ivar" på FICS. Mitt brukernavn er "Are". Hvorfor skulle jeg kalle meg Are når jeg heter Ivar? Det må ha noe med etternavnet å gjøre... Men valget av alias var i mitt tilfelle mindre uskyldig enn jeg hadde forestilt meg.

Hver gang noen glemmer å skrive brukernavn og begynner en setning med "Are" havner meldingen i min innboks. Engelsk er det mest brukte språket på FICS, og siden "Are" ikke er en helt uvanlig måte å innlede en setning på, har jeg jevnt og trutt mottatt feilsendte meldinger siden 1998. Og hva skriver så sjakkspillerne?

Det meste handler om sjakk, men sjakkspillerne er selvsagt opptatt av mer enn brett og brikker. Jeg får spørsmål om alder, nasjonalitet og hva jeg liker å se på TV. På FICS kan man dessuten bli invitert til ulike sosiale aktiviteter:

Are you a dancer? (...forslag til tid og sted...) You might be a bit young, but I am only there to dance.

eller

Are you good at hacking i am looking for someone willing to teach me some basics.

Men som sagt handler det meste om sjakk, blant annet hengepartier. Og det er jo ikke rart. Når en spiller mister nettforbindelsen midt i kampens hete, lagres partiet. Hvis man ikke er altfor ofte innom - hva er sjansen for å treffe på akkurat denne spilleren igjen? Sjansen øker hvis man spør pent om man kan "møtes":

Are you ready to finish our game next week?

Tidspunkt må også avtales, og det kan være vanskelig når man skal flytte brikker sammen med folk som sitter mange titalls lengdegrader lenger øst eller vest:

Are you sure yours is -2 GMT. I am at +8 GMT. Anyway Friday would be fine, say around 10 am server time ( 3 pm GMT ).

Noen meldinger handler om pågående partier:

Are you going to give me a draw like a gentleman?

ble kanskje skrevet i en desperat tidsnød i en teoretisk remisstilling. Og så var det 1-minuttshaien som ved en tastefeil forvillet seg inn i rene langsjakken og desperat prøvde å komme seg ut av uføret:

Are you going to give me an abort or not? i meant to type 1 2 not 12  ... it is move 2  ... have a bit of character.

Her ligger det mye informasjon i et lite mellomrom, da "1 2" er internettsjargongen for 1 minutt + 2 sekunder tillegg per trekk.

Ikke alle får respons med en gang:

Are you deaf or dont know how to talk?

Svaret kan være:

(...) I was Thinking, asshole. Were we playing chess or did we have a teaparty?

Interessante er også meldingene som følger ved partiets slutt. Det er her vi over brettet sier "Takk for partiet" og av og til viser storsinn med setningen "Bra spilt". Men på FICS skryter man sjelden av motstanderens spill.

Are you Garry Kasparov?

er en av få komplimenter jeg har mottatt. Mer vanlig er det å respondere på godt spill med

Are you using computer?

eller

Are you cheating?

Flere spør rett ut:

Are u an idiot

Enkelt og greit. Men spørsmålet kan også stilles mer raffinert:

Are you a professional jerk or do you do it just as a hobby?

Som sagt skjer det rett som det er at noen mister forbindelsen mens man spiller. Eller "mister" forbindelsen:

Are you a sport to disconnect before losing a match? I'll have this match adjudicated, so youll lose anyway.

Man kan få inntrykk av at sjakkspilling og irritasjon går hånd i hånd. De vanligvis så høflige og korrekte sjakkspillerne viser seg fra en annen side bak skjerm og tastatur. Og kanskje er dette et speilbilde av sannheten? For er det ikke slik at vi sjakkspillere oftere er irritert på oss selv enn vi er preget av selvtilfredshet?

Jeg husker da jeg som ungdomsskoleelev begynte i en sjakklubb. Jeg drømte om et firesifret ratingtall. Kanskje ville jeg en vakker dag bli klasse 3-spiller? Kunne jeg bli like god som Per Hagesæther? Der omkring måtte grensen gå, tenkte jeg. For å bli like god som Johannes Melkevik som hadde nesten 1600 i rating, kunne jeg ikke drømme om. Han var jo Karmøys beste og jeg var jo bare en vanlig gutt som knapt var best i klassen.

Årene gikk. Jeg passerte raskt Per og etablerte meg på 1400-tallet.  Da jeg studerte i Trondheim bykset jeg opp til 1700. Derfra gikk det jevnt og trutt oppover og mot slutten av 1900-tallet tok jeg sannelig igjen Johannes også. Men ble jeg fornøyd?

Vel, små glimt av sjakklykke har jeg opplevd. Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg kom hjem med min første premie etter å ha blitt nummer 4 i ungdomsskoleklassen i Karmøymesterskapet 1988. Et annet høydepunkt var mine 7 poeng i klasse 2 i Landsturneringen i Alta 8 år senere. Det var også stort å spille remis mot GM Skembris i legendariske Linares på backpackerturen i 2000.

Joda, oppturer har jeg hatt. Men etter kort tids glede justeres målsetningene. Jeg er ikke lenger bedre enn jeg var i fjor. Nei, jeg er snarere dårligere enn jeg drømmer om å bli neste år.

Nå, mange år og mange hundre ratingpoeng etter debuten irriterer jeg meg over at jeg ikke har klart å passere 2000. Og skulle det skje, kommer jeg neppe til å slå meg på brystet og tenke "Jeg klarte det! Jeg er blitt så god som jeg drømte om, ja faktisk mye bedre." Nei, jeg vil nok se fremover mot nye mål.

Har kanskje de fleste sjakkspillere det på samme måten? IMer er irritert over at de ikke er blitt GMer? Nummer 100 på verdensrankingen skulle ønske han var nummer 50? Og verdens beste irriterer seg over at han ikke er bedre enn Deeper Blue, eller hva nå disse maskinene heter? Den eneste som kan være fornøyd er vel Deeper Blue - men han eller hun er til gjengjeld den eneste av oss som er fullstendig blottet for følelser og likegyldig til egen fremgang.

Og med så mye irrititasjon ute og går er det kanskje ikke rart at det bobler over i blant:

Are rating rating points that valuable to you? I'd like to see what kind of parents produced you.

(Først publisert i Norsk Sjakkblad 5/2005, publisert her på hjemmesiden 8. januar 2006)