For mens odelsgutten reiser på Senterungdommens kurs og lærer hvorfor et norsk EU-medlemskap er forkastelig, reiser en annen, kanskje en direktørsønn, på Unge Høyres møter og lærer om hvorfor vi må inn. Mens FPU-eren får forkynt at markedsøkonomi er det beste, får AUF-medlemmene undervist at sannheten er en annen.

Uansett hvem en kommer til, får en ferdigtenkte tanker presset ned over seg. Man lærer så hvordan man kan gå ut med disse sakene for å vinne velgere. Hvordan en gjør god figur i panel-debatter, hvordan en smiler pent på stands, hvordan en skal argumentere overfor forskjellige målgrupper, hvordan en opptrer på "Holmgang" og hvordan en skal verve nye 13-åringer.

"En politiker tenker på neste valg, en statsmann på neste generasjon", sa James F. Clarke. Og det er denne betydningen av ordet politiker de politiske ungdomsorganisasjonene produserer. Det viktigste er å tekke velgerne.

På hvilket grunnlag velger 13-åringen parti? Hva gjør at han foretrekker den ene siden i politikken og forblir der livet ut? Jeg bare spør, for da jeg var 13 visste jeg lite om forskjellen mellom partienes grunnlag, deres ideologi. Kanskje jeg ikke var moden nok?

For hundre år siden hadde ikke partiene ungdomsorganisasjoner. Dette førte naturligvis til at de folkevalgte hadde mindre fartstid i partiene, mindre partipolitisk erfaring. De var kanskje ikke så flinke til å legge frem saker, til å virke begavet på "Antennetimen", til å gå ut i pressen den rette dagen. Man var de dårligere politikere? Neppe.

Det er viktig at ungdom læres opp til å ta ansvar i samfunnet. Men kanskje er ikke de politiske ungdomsorganisasjonene det rette stedet å få opplæring. Vekten bør legges på kunnskap og evnen til å tenke nye tanker, og ikke på politisk strategi og taktikk.

I formålsparagrafen til Samfunnsfilosofisk Forum het det at vi skulle fremme meningsbærende og humørfylt debatt. I Fra Frontfjesets Fyllepenn prøvde jeg å få til en fin blanding av begge deler: en finurlig mening i en morsom innpakning. Men i dette innlegget ble det stort sett bare mening. Når det er sagt, så ble det et innlegg som ideologisk sett legger seg midt i smørøyet for det som var en av mine visjoner for SFF. Legg til setningen "Velkommen til Samfunnsfilosofisk Forum - det samlende alternativet" i slutten av siste avsnitt og artikkelen kunne vært et vervebrev! 

Et oppgjør med min KrFU-tid? Dersom noen mot alle odds skulle finne på å skrive en biografi om meg en gang og de finner dette innlegget, vil de kanskje tenke i de baner. Og helt på viddene vil de ikke være. I KrFU møtte jeg andre samfunnsinteresserte som først og fremst hadde til felles at vi var oppvokst i kristne miljøer. Nå innrømmer jeg gjerne at formuleringen "visste lite om partienes grunnlag" var en overdrivelse - jeg var vel heller mer opptatt av slikt enn 13-åringer flest - men min bekymring over at miljøbakgrunn for mange betyr mer for partivalg enn egen fri tanke lever i beste velgående.

Antennetimen, ja. Det var tider det! Oppfølgeren til Antenne ti. Fra den tiden man bare hadde én TV-kanal her i et av verdens rikeste land, som Oddvar Stenstrøm ville sagt det. Men på den andre siden er nettopp sprell levende Holmgang et eksempel på at det ikke er så forferdelig lenge siden februar 1994. Det er ikke ofte et programkonsept overlever så lenge, selv om det må være lov å mene at det tapte seg noe da Nils Gunnar Lie ble byttet ut med Stenstrøm.

Lurer du på hvem James F. Clarke er? Da er vi to! Hvorfor siterte jeg ham da? Vel, for ti år siden var jeg langt over middels interessert i organisasjonsteori, møteledelse, avstemningsprosedyrer, osv. Når jeg var på bilioteket var jeg alltid innom Dewey-nummer 658,45 for å se om det var noen interessante organisasjons-bøker jeg kunne fordype meg i. En av bøkene jeg absorberte var Jan P Syses Foreningsledelse og taleteknikk fra 1973. Den kommende statsministeren anbefalte sine lesere å samle gode sitater som kunne være kjekke å trekke frem ved en passende anleding. Jeg fulgte rådet og leste igjennom mange sitatbøker og noterte ned aforismer og ordtak som jeg syntes var gode. Deriblant denne James F Clarkes tanker om statsmenn og politikere. Dessverre gikk sitatsamlingen min tapt da den gamle 286-en av en antikvarisk PC låste seg for godt midt på 90-tallet.

(Skrevet 7. september 2003)