Men mange lister er bare til for å samle flere personer i en gruppe, som f.eks. medlemslister. I disse tilfellene er det likegyldig hvem som står øverst og nederst. Rekkefølgen avgjøres da som regel ved at man bruker etternavnene til å lage en alfabetisk rekkefølge.

I høst oppdaget en i klassen min hvor ubehagelig det kan være å stå nederst på en liste. Vi skulle deles inn i grupper. Og når antallet studenter ikke går opp i gruppestørrelsen får vi en rest. Denne resten blir så plassert sammen med en annen gruppe. Dette gjør at det i noen grupper hvor det skulle vært 4 blir f.eks. 5, mens man i fag hvor det er tomannsgrupper ender opp med en tremannsgruppe.

Så veldig problematisk skulle man ikke tro dette var, men det fører med seg en del problemer. Gruppene er en viktig del av undervisningsopplegget på NTH. Man skal gjøre mange obligatoriske øvinger, og mye tid blir brukt i slike sammenhenger. Gruppeoppgavene er ofte formulert på en slik måte at de ikke passer for andre gruppeantall enn det som er normalt. De kan f.eks. være formulert slik: "En (...) mens den andre (...)", "Den ene (...), og den andre (...)" eller "Still partneren spørsmålene øverst på side (...)".

Med litt kreativitet og en positiv innstilling skulle slike problemer lett la seg løse. Men problemet er at det er de samme det går ut over hele tiden. "Det er alltid noen som må være i grupper med unormalt antall", fikk vår venninne til svar da hun ymtet frampå med motforestillinger. Men hvorfor må de noen alltid være de samme, og hvorfor skal noe så tilfeldig som første bokstav i etternavn alltid være det avgjørende?

Det er ikke bare de nederste på lista som får merke alfabetets makt. Også det å være listetopp kan ha sine ulemper. På leirer må alle dele på arbeidsoppgaver. Ofte bruker en da lister for å få strukturert fordelingen, og ofte er slike lister alfabetisk ordnet. Lista følges slavisk nedover slik at alle skal bli belastet med like mye arbeid. Men når antall oppgaver ikke går opp med antall deltakere er det de øverste som blir belastet med flest tjenesteoppgaver. Må det være slik?

Den som har ansvaret for en liste har også et ansvar for at listens rekkefølge ikke resulterer i urettferdige ordninger. Hvor mange listesjefer er sitt ansvar bevisst?

-Må det være slik? Jeg kan enda høre stemmen fra reklamefilmen inni meg. Jeg husker ikke om det var fettflekker på kulørte klær, vingeløse damebind eller noe helt annet stemmen var irritert på. Men noe var det, det skal være sikkert.

NTH het det da, NTNU heter det nå. Det ble et sidespor i min utdanning, men jeg fikk da vekket interessen for lister. Og har man lyst til å være biografisk og trekke linjene langt, så kan man kanskje antyde at jeg i denne artikkelen viste interesse for strategisk interaksjon - noe som senere skulle bli hovedpilaren i mitt hovedfagsstudium i statsvitenskap.

På et senere tidspunkt fant jeg et annet, og mer tungtveiende, eksempel på svakheten ved slike lister enn problemet med fordeling av oppvasken på påskeleir. Valglister ved kommunevalg ordnes oftest alfabetisk (bortsett fra to-tre forhåndskumulerte listetopper). Og hva skjer dersom to kandidater får nøyaktig like mange stemmer (basert på antall kummuleringer/strykninger/slengere)? Jo, den øverste på listen rangeres først! Og gjelder dette sistemandatet til et parti, så blir Hansen folkevalgt, mens Olsen blir varamedlem. Det er godt å vite at jeg som en Areklett har oddsene med om om jeg en gang skulle stille til valg til et kommunestyre.

(Skrevet 27. april 2002)