Jeg vil i dag se på noe som kan framkalle enda mer frustrasjon, nemlig fødselsdatoer. For mens en kan søke eller gifte seg bort fra sitt etternavn, henger vår første fødselsdagsgave på oss som en klegg resten av livet om vi vil det eller ikke.

Mange lister ordnes etter fødselsdato. Klassifiseringen foregår som regel ved at de som er født samme år blir plassert i samme gruppe, med uheldige omstendigheter til følge.

En vårdag for 14 år siden møtte noen gutter opp på fotballtrening i Torvastad Idrettslag. De ble delt inn etter fødselsår, og de som var født i 1972 skulle trene sammen. Den eldste var 364 dager eldre enn den yngste, og var således både større og sterkere, og han var den yngste overlegen i spillet. Dette gav ham selvtillit og treningslyst, og han kom inn i en god sirkel fotballutviklingsmessig. Den yngste sakket lenger og lenger akterut.

Den eldste sparker fremdeles fotball, og er blant de mest aktuelle til Norges VM-tropp. Den yngste har for lengst gitt opp den aktive fotballen, og sitter nå og skriver fra formannens fyllepenn.

Et av mine dystreste barndomsminner har jeg fra KFUK-KFUMs triangelgutteleirer på Vigdarheim. Et fast innslag var å prøve å ta KFUMs idrettsmerke. Det var om å gjøre å oppnå en bestemt poengsum som økte med alderen. Jeg klarte kravet allerede på min første leir, og det var en stolt liten atlet som så frem til merkeutdelingen.

Men til min store skuffelse fikk jeg vite at jeg ikke hadde klart  det likevel. "Du er jo 10 år du", fikk jeg vite. Og selv om jeg fylte 10 samme år, var jeg jo ikke 9 og et halvt ennå! Det var ikke lett å svelge for en liten gutt. Jeg fikk aldri KFUMs idrettsmerke. Hadde en derimot fulgt kirkeåret, ville jeg klart det flere år på rad.

Noen vil kanskje si at det jevner seg ut. Av og til vil det være ulemper med å være yngst i en gruppe, mens andre ganger vil det være motsatt.

Problemet er at i mange sammenhenger hvor det er kjekt å være gammel, er det ikke fødselsåret, men datoen som er avgjørende. Vil en gå på kino, må en være fylt det som er aldersgrensa for å slippe inn. Etter at en på skolen har konkurrert på lik linje med de andre i kullet i alle år, må en være fylt 18 for å være moden for å ta førerkort. Selv om en på idrettsbanen og i klasserommet har vært 14 år i 11 måneder, kan en ikke bli medlem i SFF før en har fylt 14.

Dermed er saken satt på dagsorden. Om det neste blir dannelse av interessegruppe for desemberbarn, eller en Stortingsmelding om fødselsestidspunktets påvirkning for enkeltindividets utvikling vil framtida vise.

Når en i tillegg til å ha et etternavn på A er født på årets siste dag er det ikke rart at man blir interessert i lister!

Selv om man selvfølgelig ikke skal trekke bastante konklusjoner fra det ene caset der jeg ikke ble profesjonell fotballspiller, tror jeg at jeg hadde et poeng av generell gyldighet. Noen måneder betyr en del for den fysiske utviklingen, og det lille ekstra av bedre muligheter man har som liten er kanskje det lille som gjør at man får litt mer iver til å drive litt mer trening osv. osv. En god sirkel kan bety mye for en idrettskarriere.

Et par år etter skrev faktisk VG en reportasje med samme tema. De bemerket at nesten alle i en landslagstropp i fotball var født tidlig på året. En av dem var fra Torvastad og var født 2. januar 1972.

Tidligere har jeg kommentert at jeg ved å lese det jeg skrev for snart ti år siden oppdager at verden har forandret seg. Men ikke alltid. Et snaut tiår etter spiller min gamle klassekamerat fremdeles fotball i øverste divisjon i England, mens jeg sitter her og kommenterer det jeg skrev i Fra formannens fyllepenn. Forskjellen er vel at jeg har fått 300 000 i studiegjeld siden sist.

Het forresten ikke spalten Fra frontfjesets fyllepenn? Jo, etter hvert. De to drøye årene jeg var øverste tillitsvalgt for Samfunnsfilosofisk Forum skiftet jeg tittel flere ganger. Leder var for vagt, formann for lite kjønnsnøytralt. Da Åsmund H Ådnøy konstruerte tittelen Frontfjes ble vi endelig fornøyde.

(Skrevet 6. juni 2002)