Det er gitt ut mange bøker som
forklarer ord. Hvis du f.eks. ikke vet hva
"ranunkel" betyr, kan du slå opp i en ordbok og få
vite at ranunkel er en plante som hører til slekten
Raununculus i soleiefamilien. Kjekt å vite - hvis du forstår
forklaringen. Men for min del vet jeg ikke hva "til"
betyr. Det eneste jeg har funnet ut, er at ranunkel er
en plante som hører - ettellerannet - slekten Raununculus.
Sangglad
Kanskje slekten liker å synge når den er samlet, spør jeg
meg selv mens jeg leter under "t" i ordboka. En
ubegrunnet mistanke om at Raununculus må være Olga Marie
Mikalsens pikenavn slår rot i meg.
Full av medfølelse for den stakkars, og forhåpentligvis
tunghørte, ranunkelen, finner jeg "til" i orboka.
"Til" kan bety 9 forskjellige ting, så dette er
ikke lett. Men én av dem forklares med "høre t-"
og jeg velger den. Betydningen forklares med "om
forbindelse, tilhørighet". "Tilhørighet" sier
meg ingen ting: Jeg visste jo at "til" hadde noe med
"høre" å gjøre. Så jeg må ty til forklaringen
"om forbindelse".
Problemet er at jeg er litt usikker på hva "om"
betyr. Jeg har lært om ohm, kanskje det er det samme?
Etter enda noen ord legger jeg fra meg ordboka. Jeg har
akkurat lest at "absorbere" betyr "trekke til
seg og holde fast", men forstår lite da jeg ennå ikke
vet hva "til " betyr.
|
|
Rekursjon
Problemet jeg prøver å skissere er at alle ord forklares med
andre ord. Skal man forklare et ord må man forutsette
betydningen av andre. Ord kan bare forklares med ord. Den
observante leser har kanskje lagt merke til at jeg måtte
bruke både "om" og "til" i teksten.
Noen ord er mer grunnleggende enn andre. Disse ordene har
vi en oppfattelse av uten å kunne forklare dem med enklere
ord.
Kanskje du og jeg har en forskjellig oppfattelse av hva dette
betyr?
PS: Noen av ordene jeg har brukt i spalten trenger
kanskje en forklaring for at du skal forstå dem. Jeg bringer
derfor her en liten ordliste. Ordenes innbyrdes rekkefølge
på lista er trukket:
| ord |
|
en gruppe språklyder el. bokstaver som er bærer av
en betydning, og som opptrer som minste selvstendige
enhet i en ytring. |
|
|
|
| rekursjon |
|
se rekursjon |
|