Jeg er kommet til Frankrike og det er tid for aa hilse hjem til slekt og bekjente med en beretning fra Rauls og tyrefektingens hjemland.

BYER

Jeg besokte fire byer i Spania. Forst var vi 10 dager i Linares. En mellomstor by mellom Malaga (litt nordost for Gibraltar) og Madrid. Linares er hakket mer spennende enn Kopervik, men heller ikke saa mye mer. Innen sjakkverdenen er den imidlertid veldig beromt. Paa hele 90-tallet har Linares samlet ca. 14 av verdens sterkeste sjakkspillere til en eliteturnering en gang i aaret. Aarets eliteturnering skal vaere i mars. De arrangerer ogsaa aapne turneringer, og det var en slik Halvard og jeg var med paa. Det toffeste med byen var bygrensene. Husene ligger tett i tett helt til bygrensa og saa er det slutt. Fra flyvinduet kunne man observere at dette er temmelig typisk for spanske smaabyer. Rundt bygrensa gikk det en sti som man kunne gaa paa (ikke saa uvanlig naar det gjelder stier).

Etter Linares var vi to dager i Madrid. Vi bodde paa et herberge midt i sentrum og fikk gode raad av innehaveren om hva som var verdt aa se paa i Madrid. Etter 4 timers rusling var det unnagjort, og konklusjonen vaar var at heller ikke Madrid har saa altfor mye spennende aa by paa. Ellers vil jeg huske Madrid for to ting: Spillehaller og hasj. Jeg har bodd i Oslo i to aar uten aa ha blitt tilbudt hasj en eneste gang. I Madrid fikk vi tilbud baade her og der. Paa vaar tur rund rundt i sentrum traff vi paa en mengde store spillehaller med alle typer automater. For 10 aar siden ville det vaert det reneste eldorado, men interessene endrer seg med aarene.

Ubeda er en liten by som ligger 2 mil fra Linares. De samme arrangorene som staar bak Linares-turneringene hadde ogsaa ansvaret for dette arrangementet. Halvparten av Ubeda-oppholdet befant jeg meg i senga og saa paa Australia Open i tennis og det afrikanske mesterskapet i fotball. Men da jeg kom meg opp paa beina fikk jeg se en veldig fin by. I den gamle delen av byen ligger det mange vakre steinkirker fra middelalderen og andre vakre bygninger. Ogsaa Ubeda var en hit-men-ikke-lenger-by, og den laa paa en hoyde, saa naar vi gikk rundt bygrensene var det fin utsikt. Anbefales.

Halvard reiste hjem etter Ubeda og jeg reiste videre til Barcelona. Barcelona var en ny by for meg, men ryggsekken hadde saavidt snust paa byen for. Den motte meg nemlig ikke til avtalt tid paa flyplassen i Malaga, og jeg maatte til bagasje-servisen og prove aa forklare hvordan min en-dagers gamle ryggsekk saa ut. "Red and blue", provde jeg meg med der jeg sto og angret paa at jeg ikke hadde laget adresselapp. Air France ryddet heldigvis fint opp og bagasjen ankom Linares 10 timer etter meg. Ryggsekken er svart.

Barcelona er en vakker by, men det klart beste minnet jeg sitter igjen med fra oppholdet er fra et sted utenfor byen. Montserrat-klosteret er bygget paa et veldig spesielt og vakkert fjell hvor det tidligere befant seg en statue som ifolge legenden ble laget av evangelisten Lukas og fraktet til Montserrat av apostelen Peter. Klosteret er veldig rikt (mange kjente kunstnere (Picasso m.fl.) har donert noen kunstverk til dem og slikt blir det penger av), og det var virkelig paakostet og vakkert der med bl. a. en stor og meget vakker kirke og flere museer. Fra fjellhyllen klosteret ligger paa gaar det en "floi-bane" opp til toppen som er utgangspunkt for mange turmuligheter. Jeg trosset min saare hals og gikk en times tur, men skulle gjerne gaatt lengre. Det var veldig vakkert der oppe blant de spesielle fjellformasjonene.

Min storste tabbe i Barcelona var aa miste en midtuke-kamp paa Nou Camp (Europas storste fotballstadion) mellom Barcelona og et ukjent forstedivisjonslag (cup). Jeg horte at Barcelona hadde hatt hjemmekamp den dagen jeg ankom og regnet med at det derfor ikke ville bli noen Nou Camp paa meg. Tabbe. Jeg faar ta det igjen i Rio.

EN SPANSK EN

Hva husker man som typisk spansk?

Siesta hadde man hort om paa skolen, men laerte den forst aa kjenne da butikkene viste seg aa vaere stengt midt paa dagen. Fra ca. 14 til ca. 17 har spanjolene siesta. Dette gjor at de fleste butikkene har aapent til 21 hver dag, noe som var behagelig for oss sjakkspillere som kunne ta en handletur etter runden. Middagservering (baade paa hotellene vi bodde paa og de fleste andre steder) starter ikke for 20.30. Mange restauranter hadde aapningstid fra 14 til 17 og fra 20 til 24 (altsaa i siesta og etter arbeidstid). Litt uvant aa spise et tungt maaltid rundt leggetid.

De ikke-spanske filmene og TV-seriene blir dubbet. "x-files" og "Friends" gikk paa TV om kvelden, men vi kunne ikke faa saa mye glede av dem naar ordforraadet begrenser seg til "por favor" og ca. 100 andre basisfraser. Paa musikkfronten er ABBA den store favoritten, i hvert fall om man skal domme ut fra hva vi horte i butikker og kjopesentra. Det var ABBA-gold fra hoyttalerne nesten overalt hvor vi gikk. De solgte ogsaa en dubbet versjon (coveret var helt likt, men "gold" var byttet ut med et spansk ord). Denne horte jeg aldri paa kjopesenteret men jeg horte at et par spanske ungdommer nynnet paa en spansk "Mamma-mia"-versjon i analyserommet paa sjakkturneringen i Linares. Jeg tenkte kanskje at ABBA-interessen var en lokal Linares/Ubeda-sak, men det forste som motte meg da jeg gikk fra togstasjonen til Metroen i Barcelona var ABBA, denne gang i panfloyte-versjon. Ellers er Lene Marlin i skuddet baade med musikkvideo paa TV og som butikk-musikk. Jeg synes det var mye svensk og norsk musikk, kanskje det ikke er saa "ille", men at det bare foles slik fordi man legger merke til musikk man kjenner igjen. Men hvor ofte horer man "Take on me" og "Final countdown" paa handletur i Oslo?

Spansk mat var en grei opplevelse, verken mer eller mindre. Paa hotellet fikk vi en treretters middag for 50 kr., noe vi benyttet oss av flere ganger. Vi fikk forskjellige typer fisk eller kjott med noen gronnsaker. Greit nok. Jeg saa aldri en vanlig kokt potet i Spania. Av og til pommes frites, av og til en slags flotegratinert variant, men den gode, enkle og billige kokte poteten var ikke populaer. De beste maaltidene i Spania var de tre som ble inntatt paa kinesiske restauranter. For ovrig var rundt 30 % (og naa overdriver jeg ikke) av det vi provde aa bestille fra meny-kartene retter de ikke hadde inne, og som ikke kunne bestilles. At brus fra dispensere av og til blir vannet ut har man hatt sine mistanker om hjemme i Norge. Men naar vi faar servert brus med klorsmak naar man har bestilt Coca cola light faar man ytterligere indikasjoner paa at dispenser-maskiner kan vaere lonnsomme paa mer enn en maate. Agua mineral (vann paa flaske) er tryggest.

Moped er populaert i Spania. Ikke saa rart naar det er varmt nok til den slags aktiviteter hele aaret og bensinen koster mellom 3 og 4 kroner literen.

Ungdomsherbergene jeg provde i Barcelona var en skuffende opplevelse. 2 av 3 hadde vinduer som ikke kunne lukkes igjen fordi det manglet en eller tre hengsler. Ikke saerlig hyggelig for en med daarlig hals. En dusj paa 40 senger er kanskje i minste laget? Jeg gadd i hvert fall ikke aa vente. Bare 1 av 3 hadde skap hvor det var mulig aa laase inn bagasjen. Ett ungdomsherberge hadde ikke engang nokkel til sovesalen og det var fritt fram for hele Barcelonas befolkning aa gaa inn midt paa dagen, da det ikke var folk paa rommet, og forsyne seg av det de maatte trenge. Jeg trodde standarden paa ungdomsherberger var paa nivaa med militaerkasserner, men der tok jeg feil. Paa en skala fra 0 til 6, hvor Ramsund faar 6 og Madla faar 4 (Jan Gunnar skulle iallfall skjonne skalaen) gir jeg herbergene jeg bodde paa 1, 1 og 3.

Tigging er man kjent med fra Oslo. Men forskjellen til Barcelona var at stoffmisbrukerne var i mindretall. Gamle damer (barnlose enker uten pensjon?) stod paa annethvert (en overdrivelse, men "femtehvert" var et merkelig ord) gatehjorne med haanda ut og saa ned i bakken. Man vil vurdere aa stemme sosialdemokratisk i EU-valgene om Norge blir medlem.

Gamle menn som spiller boccia-etterligninger (jeg antar at Boccia er etterligningen) hadde jeg sett paa TV, men det var litt rart aa se dem i aksjon. Midt i sentrum en mandags formiddag stod 50-100 menn og spilte (10-15 spilte, resten saa paa) veldig konsentrert og med godt presisjonsnivaa.

Litt om prisnivaaet. Spania er et ganske billig land. Det var f.eks. rart aa tenke paa at det er billigere (for meg, neppe for samfunnet) aa sende postkort fra Linares til Oslo enn fra Oslo til Oslo. Barcelona er vesentlig dyrere enn resten av Spania - i hvert fall i det turistpregede sentrum. Internettcafeer, som jeg trodde var en billig fornoyelse etter mitt ene besok paa en slik cafe paa kulturhuset "Gamle Posten" i Porsgrunn, viste seg aa vaere dyrt (Det var vel neppe saerlig billig aa drive internettcafe i Porsgrunn heller, men kommunen betalte antakeligvis mesteparten av utgiftene). Forst syntes jeg det var litt dyrt med ca. 20 kr. timen, men da jeg kom til Barcelona var 40 kr. timen det billigste jeg fant. (I Paris virker det aa vaere enda dyrere. F.eks. vil dette besoket antakelig koste meg rundt 150 kr.)

Hipp hurra for roykeloven. Maatte den komme som EU-direktiv.

SYKDOM

Vaarkaat av sola som skinte fra skyfri himmel begynte jeg aa jogge. Annenhver dag for frokost. "Jostein skal virkelig faa springe under fotballtrim i Frognerparken i sommer", tenkte jeg der jeg sprang langs bygrensa i Linares. Min kroniske halskatarr likte utfordringen daarlig og svarte med lockout. Det viste seg aa vaere en ganske snill sykdomsperiode. Etter to dager med feber var jeg paa beina og kunne besoke Madrid mellom sjakkturneringene. Men etter en lopetur for aa forsoke aa rekke en tidligere buss til Ubeda slo halsen seg vrang igjen med 4 nye dager med feber og paafolgende saar hals med begrenset hoste og rennende nese. Jeg er ikke helt frisk enda, men det begynner aa stabilisere seg, og etter noen uker til regner jeg med aa vaere saa frisk som jeg kan bli.

Jeg valgte aa spille sjakk ogsaa de dagene jeg hadde feber. Hvem har ikke dromt om aa gjore noen feberredninger paa sjakkbrettet? Programmet var da som folger: 16-18 timer i senga, 2 paracet kl 15.15, sjakkparti fra kl. 15.30 til ca. kl. 19.30 og tilbake til senga igjen. Det gikk stort sett greit, feberen var ikke saa altfor hoy. Febertrekkene uteble - baade i den ene eller den andre retning.

Naar jeg forst skulle bli syk, saa var det greit at det skjedde i Linares og Ubeda hvor jeg hadde et hotellrom jeg kunne ligge paa og med mulighet for aa spise maaltider uten aa maatte gaa ut. Det ville vaert langt vaerre aa blitt daarlig i f.eks. Barcelona.

"HVOR ER JAKKA MI?"

Passet og flybillettene har jeg ikke mistet en eneste gang. Lommeboka bare èn - etter 15 spennende minutter ble den funnet paa et stuebord paa ungdomsherberget hvor den hadde ligget i ca. en time.

BYTOPPEN

Lister er alltid kjekke aa lage. Jeg skal lage et hot-o-meter over hvilke byer jeg synes er best utfra en totalvurdering. Jeg tar med noen norske byer slik at dere kan se hvordan byene jeg har vaert i ligger an i forhold til byer dere kjenner.

1. Ubeda
2. Barcelona
(Bergen)
3. Madrid
(Oslo)
4. Linares
(Haugesund)

SEVERDIGHETSTOPPEN

1. Montserrat, Barcelona
2. "Gamle Ubeda"
3. Universitetet i Barcelona
4. La Rambla, Barcelona
5. Katedralen i Barcelona (*)
6. Triumfbuen i Madrid (*)
7. Olympiastadion i Barcelona (*)
8. Tyrefekterstadion i Linares (*)
9. Slottet i Madrid (*)
10. Triumfbuen i Barcelona (*)

Naadde ikke opp: Slottsparken i Madrid.

En stjerne etter severdigheten betyr at jeg ikke var "inne" paa den. Enten fordi den ikke er aapen for turister, det var stengt eller fordi jeg ikke betalte meg inn.

TELEFON TIL PARIS

Jeg befinner meg naa i Paris. Fram til neste tirsdag bor jeg paa Hotel du Brabant. Telefonnummer: 00 33 1 47 70 12 32. Jeg bor paa rom nr. 11.

SJAKK

Jeg deltok altsaa i to ti-dagers sjakkturneringer i Spania. Begge hadde rundt 120 deltakere, hvorav ca. 50 var stormestre (GM) eller internasjonale mestre (IM). I den andre turneringen, Ubeda, var det med 8 blinde eller svaksynte spillere. De hadde spesialutstyr. Brikkene hadde en pinne under seg slik at de sto stott naar den svaksynte skulle fole seg fram til hvilket trekk den seende hadde gjort. De helt blinde hadde to brett - ett i normal storrelse som var turneringsbrettet, og ett lite som den blinde satt og folte paa. De minst svaksynte noterte trekkene paa egne skjemaer med plass til 10 trekk paa hver side og brukte tykk svart tusj. Ellers var det noen som hvisket trekkene inn paa en baandopptaker og noen brukte en liten computer-anretning med 8 knapper. De hadde spesiallagde sjakklokker med en ledning til oret slik at de kunne faa opplest tidene ved aa trykke paa noen knapper. Jeg motte èn svaksynt (runde 6), mens Halvard motte to.

Resultatene:

Tabellen leses som folger: IA er meg. Tallene i vanlig parantes, (), angir motstandernes FIDE-ratingtall. Tallene i hakeparantes, [], angir spansk rating for de som ikke hadde FIDE-rating (bare to av spanjolene uten FIDE-rating var oppgitt med spansk rating). Tallene i parantestypen som jeg ikke vet navnet paa, {}, er hvor mange poeng spilleren tok i turneringen. "+wo" betyr at spilleren jeg skulle spilt mot ikke motte opp (han hadde reist hjem).

Linares
1. IA - GM Spyridon Skembris, Hellas (2481) {6} 0.5-0.5
2. GM Valeri Yandemirov, Russland (2472) {7} - IA 1-0
3. IA - Fransisco Javier Cruz Ravina, Spania [2175] {4,5} 0-1
4. Isidro Prieto Luceana, Spania (----) {2,5} - IA 0-1
5. IM Luis Galego, Portugal (2451) {5,5} - IA 1-0
6. IA - Maximo Ortiz, Den dominikanske republikk (----) {3,5} 1-0
7. WFM Silvia Timon Piote, Spania (2255) {4,5} - IA 1-0
8. IA - Luis Sanmartin Ramos, Spania [1988] {5} 0-1
9. Moises Cantero Martinez, Spania (----) {2,5} - IA 0-1
10. IA - Jens Henrichsen, Danmark (2067) {4} 0.5-0.5
Til sammen 4 av 10 poeng

Ubeda
1. IM Sergey Vokarev, Russland, (2452) {6} - IA 1-0
2. IA - Ibragim S. Khamrakulov, Uzbekistan (2354) {5,5} 0-1
3. Jose Luis Dominguez Morais, Spania (----) {0} - IA +wo
4. Jose-Claude De Sousa, Frankrike (2280) {5,5} - IA 1-0
5. IA - Martin Coba Prados, Spania (----) {4} 1-0
6. Gavril Draghici, Romania (2229) {4} - IA 0-1
7. IA - IM Anatoly Bykhovsky, Russland (2398) {5,5} 0-1
8. Flovin T(h)or Naes, Faeroeyene (2257) {5,5} - IA 1-0
9. Lupion Linares, Spania (----) {4} - IA 0-1
10. IA - IM Dean Ippolito, USA (2373) {5} 0-1
Til sammen 3 av 9 poeng

Kommentarer:

Det begynte saa bra i forste runde med remis i mitt aller forste turneringsparti mot en stormester. Ellers gikk resultatene stort sett som forventet utfra rating: Jeg slo de som ikke hadde rating, mens jeg tapte for de med mer rating enn meg. Et lyspunkt var imidlertid runde 6 i Ubeda da jeg for forste gang slo en med over 2200 i rating. Hvor gode de uratede var er vanskelig aa si, det gaar an aa lese litt ut fra hvor mange poeng de endte opp med i turneringen.

Det er ikke like lett aa telle sjanser i sjakk som i fotball, men jeg tror "flaks" og "uflaks" stort sett gikk opp i opp for mitt vedkommende. I runde 3 i Linares bukket jeg springer i lik stilling etter 53 trekk og i runde 5 i Linares oversaa jeg offisersgevinst i trekk 38 og endte opp med en uklar stilling etter 40 trekk hvorpaa jeg bukket bort resten av partiet i mitt 41. trekk etter aa ha tenkt i over 20 minutter... Men jeg hadde ogsaa flaks: I runde 4 i Linares kom jeg inn i et sluttspill med bonde under, men motstanderen bukket forst bonden tilbake og deretter kvalitet og saa resten av taarnet. Han hadde ikke tidsnod.

Hva som er flaks og uflaks i sjakk er ikke saa lett aa si. Det er smaa marginer og det aa vaere bedre enn en annen innebaerer ofte at han ikke gjor de smaa feilene som gjor at man plutselig skulle onske man satt paa andre siden av bordet. I runde 6 i Linares vant jeg tidlig kvalitet i aapningen og byttet maskinmessig av alle offiserene unntatt mitt taarn og hans loper. Sluttspillet viste seg imidlertid aa vaere vanskelig (antakelig umulig) aa vinne da kongen min maatte forsvare en isolert bonde. En bedre spiller hadde nok klart aa manovrere seg inn i et bedre sluttspill. Men motstanderen min valgte feil plan og jeg vant. Jeg hadde flaks, men det blir feil aa si at han hadde uflaks. I runde 2 i Ubeda kunne jeg byttet av til sluttspill med bonde under, men med klart mer aktive brikker og kanskje de beste sjansene. Men jeg saa bare fram til dronningavbyttet og tenkte at sluttspill med bonde under i hvert fall ikke er kjekt og satset alt paa et tvilsomt angrep. Motstanderen folte kanskje at han hadde flaks, men jeg var rett og slett ikke god nok. I runde 10 i Ubeda var jeg i et materielt likt sluttspill og skulle bare bytte av noen bonder for remisen ville vaere et faktum. Jeg presterte imidlertid aa forst gi bort en bonde og deretter bukke bort resten av partiet i en tidsnød som oppsto fordi jeg brukte en halvtime paa aa akseptere at jeg kom til aa staa bonde under. Det viste seg at jeg antakelig hadde valgt feil plan tidlig i sluttspillet og at det var der jeg kunne lagt grunnlaget for en enkel remis. Nok en gang kan vi si at motstanderen hadde flaks, mens jeg ikke hadde uflaks.

Jeg gjorde det ganske godt, og med Halvard gikk det enda bedre. Han hadde ratingprestasjoner paa 2350-2400 i begge turneringene. I Ubeda kom han paa den kjedelige 51. plassen. Det var 50 pengepremier og 50.plassen gav 50 000 pesetas (= ca. 2500 kr.) for skatt. 51. plassen gav ikke en t-skjorte engang. Den langt mer hyggeligere 50.-plassen inntok Flovin fra Faeroyene. Han hadde for ovrig samme kvalitetssum som Halvard, men vant paa progressiv kvalitet. Halvard hadde imidlertid bedre Berger-kvalitet (som var tredje kriterium for aa skille spillere med lik poengsum.)

Turneringen ble spilt med 2 timer paa 40 trekk og 1 time paa resten. Jeg skjonner ikke hvorfor man ikke kan ha sju-timers sesjoner. Alle klokkene var av den "gamle typen". Jeg maa si at jeg savnet taarnurene.

En liten kuriositet: Tre ganger hadde jeg hvit mot spanjoler. Alle gangene spilte de den noe uvanlige aapningen "Skandinavisk". Kanskje saa de sitt livs sjanse til aa spille skandinavisk mot en skandinav?

Paris, 5. februar 2000 (Bilder lagt til nettversjonen 24. november 2000)

Hilsen Ivar

Her finner du dette reisebrevet uten bilder.