| [ Reising | Sjakk
| Pugging | Samfunnsfilosofi
| Gjestebok
| Spørrespill | Kryssord | Scrabble | Fylker | Historie | Forside ] Reisebrev fra Serbia og Montenegro 19. oktober 2005 Da minibanken overrasket med Euro.
Ja, setningen over er aldeles korrekt. Men med noen hermetegn og et ekstra ord blir det lettere å forstå: "Serbia" og "Montenegro" er delrepublikker i landet "Serbia og Montenegro". Delrepublikkene har stor grad av selvstendighet, blant annet har de hver sin valuta. Serbia bruker sin egen Dinar, mens Montenegro bruker Euro. Om det gjør Serbia og Montenegro til verdens eneste land der ulike delrepublikker har egen valuta vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg. Men det stopper ikke der: Kosovo, som er en provins i delrepublikken Serbia, bruker også Euro! Noe som sannsynligvis gjør Serbia til den eneste delen av et land der ulike deler har hver sin valuta.
Dette sammensatte landet skulle vi besøke. Med base i Dubrovnik og én dag til rådighet ble det Montenegro som fikk gleden av vår visitt. Vi hadde ikke noe reiselitteratur om Montenegro, men vi planla opprinnelig å ta bussen sørover fra Dubrovnik og stoppe i en passende by når landegrensen var passert. Hadde det ikke vært for damen på turistinformasjonen i Dubrovnik hadde vi nok hoppet av bussen i grensebyen Hercegnovi - ut fra vindusutsikten å dømme en ikke altfor spennende småby. Men damen på turistkontoret anbefalte oss å ta bussen til Kotor - halvannen time inn i Montenegro. Og det var et råd jeg er glad for at vi fikk.
Kotor ligger innerst i europas sørligste fjord, og bussturen inn var
riktig så fin. Byen har lang historie, og som så mange andre
søreuropeiske byer med lang historie har den både en bilfri gamleby og
Vi gikk en tur på fjellet som ligger like over Kotor. Fra byen så det ut til å være en fin bygning på toppen, og vi så for oss en panoramakafé med iskald brus og kanskje dagens suppe. Men da vi kom opp fant vi noen ruiner som ikke så ut til å være underlagt noen riksantikvar hva angår vedlikehold. Men utsikten var fin og på vei ned fikk vi med oss en flott solnedgang før vi igjen inntok gamlebyen som med sin dunkle belysning kanskje var vel så sjarmerende etter mørkets frembrudd.
Ivar Her finner du dette reisebrevet uten bilder. |