Reisebrev fra San Marino
3. -4. september 2004

VILLEDENDE GUIDEBOK

Min guidebok er ikke snau:

"Den lille uavhengige republikken San Marino utnytter hensynsløst sin temmelig tvilsomme selvstendighet. (...) På avstand virker den fantastiske beliggenheten på toppen av en ås innbydende, men på nært hold er gatene stappfulle av turister og suvernirsjapper. Det er bare utsikten som rettferdiggjør en tur opp hit."

En slik presentasjon er egnet til å skremme. Men Pål og jeg var fast bestemt på å innta et nytt land, og trosset standhaftig advarslene.

Hvorvidt San Marinos selvstendighet bør karakteriseres som tvilsom kan man saktens diskutere, det er selvfølgelig grunn til å tro at uavhengigheten fra Italia er begrenset i alt fra forsvarsstrategi til mer primære behov som matproduksjon. Men i en stadig mer globalisert verden er det nok mange land som ville ha slitt om de på kort varsel skulle klare seg uten utstrakt samhandel med andre stater. At San Marino utnytter denne statusen skulle bare mangle, det var jo faktisk statusen som uavhengig stat som gjorde at Pål og jeg fant det interessant å bruke en dag på akkurat denne byen. Men at denne utnyttelsen skal karakteriseres som hensynsløs kan jeg ikke begripe - her var det like ryddige forhold som ellers i Europa. Prisnivået var høyere enn byene i nærheten, men ikke verre enn italienske turistmagneter som Roma og Venezia og langt billigere enn Capri. (Dersom guidebokforfatteren vil oppleve regimer som hensynsløst utnytter turistene, kan han starte med å ta ut penger i en minibank i Zimbabwe!)

Boken har helt rett i at beliggenheten virker fantastisk på avstand - jeg vil for egen regning legge til at den ikke er noe dårligere når man kommer dit. At utsikten er det eneste som rettferdiggjør en tur til San Marino er jeg også uenig i, jeg syntes det bilfrie sentrum var svært så koselig og atmosfæren var også fin. Gater stappfulle av turister fant vi ikke, men noen folk hadde ikke overraskende funnet veien til denne turistmagneten samme septemberdag som oss. Men det er nok langt mer folksomt på sommeren, for de fleste av de besøkende i San Marino er turister fra badebyene langs den italienske atlanterhavskysten. Det kan derfor være greit å peile seg inn på San Marino litt utenfor høysesongen. Sydenturistene nøyer seg oftest med dagsturer (de har jo allerede betalt for hotell i 14 dager ved stranda), derfor kan du vente deg godt med plass dersom du velger å bli natten over. Jeg anbefaler en overnatting, også for å kunne nyte den flotte utsikten både før og etter solnedgangen. Både middagen vi inntok med vindusplass fra en restaurant midt i åssiden, og bananaspliten vi rundt midnatt konsumerte på toppen av fjellet på en uterestaurant med panoramautsikt var blant de mest minnerike måltidene fra hele ferien.

3. SEPTEMBER

Lunsjen glemmer jeg heller ikke med det første. Vi satt på en uterestaurant langs en gågate og ble vitner til musikere i folkedrakter etterfulgt av en skare med innfødte som toget forbi. Det viste seg at vi hadde slumpet til å komme dit på San Marinos nasjonaldag. De feiret grunnleggelsen 3. september i år 301, som gjør dem til verdens eldste republikk.

Vi besøkte de tre borgene, og det kan anbefales, og vi var innom et rekord/kuriøsitets-museum. Det jeg savnet var et museum om staten San Marino. Hvorfor sto de av da Italia ble samlet i 1861? Hvordan fungerer demokratiet deres i dag? Hva produserer europas tredje minste stat? Hvem var egentlig Marino? Slike spørsmål er det nok flere enn meg som kunne tenke seg å få svar på før de stiger ned fra fjellet.

Vi hadde et veldig fint døgn i byen på Monte Titano. Kanskje skal jeg takke guidebokforfatteren for at han gav meg lave forventninger, for da ble jeg desto mer positivt overrasket. San Marino er herved anbefalt!

Oslo, 2. mars 2005

Ivar

Her finner du dette reisebrevet uten bilder.