| [ Reising | Sjakk
| Pugging | Samfunnsfilosofi
| Gjestebok
| Spørrespill | Kryssord | Scrabble | Fylker | Historie | Forside ] Reisebrev fra Frankrike 3. -27. februar 2000 Slik opplevde jeg landet der velgerne er mindre utro enn politikerne.
Jeg tok fly direkte fra Barcelona til Paris. Skiturer i Pyreneene eller Alpene var lite lurt med saar hals. Dermed fikk jeg over to uker paa meg til aa oppleve byen jeg skal slutte aa sammenligne med Tromso.
Eiffeltaarnet var veldig toft. Det var mye bredere enn jeg hadde trodd med god avstand mellom pillarene. Det aa gaa under og titte opp paa/gjennom et 300 meter hoy taarn var stilig. I etasjene og langs trappene var det mye aa lese om taarnets historie (mest kuriosa som f.eks. forste som gikk opp paa stylter eller forste som kjorte ned med trialsykkel). Tips: ta trappene, da opplever man mye mer (etasjene var nesten som etasjer i vanlige skyskrapere). Notre Dame trodde jeg var en ren turistattraksjon, en
gammel kirke som ikke lenger var i bruk. Men da jeg kom
der sondag i halv-ett-tiden viste deg seg at det var midt
i en gudstjeneste. Det var imidlertid mange turister som
snakket relativt hoylytt bakerst i kirkerommet, saa det
tok en stund for Louvre er verdens storste museum. Det visste jeg. At det var et rent kunstmuseum hadde ikke jeg faatt med meg, og sammen med Versailles og d'Orsay ble det i meste laget for meg. Mye fint, men nok er nok. Metroen i Paris var bra. Et veldig tett rutenett og avganger saa og si hele tiden paa alle linjer gjorde fremkommeligheten veldig bra. Musikere kom inn i vogna og spilte en sang og to for de gikk videre til neste vogn. Trivelig. Etter fadesen i Barcelona var jeg fast bestemt paa aa
finne ut om Paris St. Germain, det er et fotballag mamma,
skulle ha hjemmekamp den tiden jeg skulle vaere der.
"Sorry, I am not interested in fotball either, maybe
you should ask someone else?" var svaret damen paa
turistkontoret kunne gi. Det var bare aa stille seg i en
ny ko, jeg antok at sannsynligheten for kunnskap av denne
art var
Jeg er for ovrig blitt saa godt som frisk i halsen og ogsaa foten som var daarlig noen dager er ved sitt gamle jeg. Etter Paris bar det opp til Dunkerque som ligger faa kilometer fra grensen til Belgia ute ved kysten. Dunkerque maa vaere et veldig fint sted for de som vil ligge paa stranda om sommeren; kilometervis med sandstrender og ikke saa varmt som ved Middelhavet. Jeg spilte i en stor sjakkturnering og laa paa sovesal med 15 ungdommer fra sjakklinja ved NTG (Norges Toppidrettsgymnas) og 4 islendinger. Paa Blindern laerte jeg at stillhet er et kollektivt gode som krever samarbeid av samtlige aktorer, og det slo mang en gang at dette var et veldig godt eksempel. Men det var veldig artig, mer om sjakkturneringen senere.
Denne institusjonen, eller rettere sagt mitt mote med den, fortjener en egen overskrift. Jeg har alltid hatt et rosenrodt bilde av sjomannskirkene; pustehullene som alltid staar aapne for verdensborgere med rodt pass. Paa Norge rundt-lignende programmer har jeg sett slitne sjomenn, trailersjaaforer og studenter soke ly og faatt servert pinnekjott, komle eller kanskje en halvfersk lofottorsk. Etter Dagsrevyen, og hvis det er sondag og man har god tid kanskje ogsaa sportsrevyen, kan maa gaa fornoyd ut i den store verden med en relativt fersk avis under armen. Etter en liten togtur fra Paris fant jeg en port med et norsk flagg og en ringeklokke. Da ringeklokka ikke saa ut til aa ha noen funksjon, gav jeg meg i kast med aa lese paa en informasjonstavle som stod der. Tirsdag, onsdag og torsdag fra 12 til 17 var det visst mulig aa komme inn. Jeg hadde truffet paa tidspunktet, men ikke paa dagen. Men saa oppdaget jeg lenger nede en innrammet firkant med overskriften "ALLTID PAA EN SONDAG". Der stod det aa lese at hver sondagskveld motes studenter, au-pairer og alle andre som har lyst til en varm kveldsmat & dessert, spill, norsk TV og sosialt samvaer. "Flaks", tenkte jeg, det var jo sondag og bare 4 timer til kl. 19. Jeg fant meg en McDonalds med Eurosport og ventet taalmodig. Da tiden var inne, spaserte jeg tilbake i regnvaeret. Men ringeklokka var fremdeles ikke saerlig nyttig. Jeg gav meg nok en gang i kast med aa studere oppslagstavla og oppdaget en arrangementsoversikt. Alle arrangementer fra januar til mars var listet opp, og hver sondag med unntak av den aktuelle var det treff. Hadde det ikke vaert for glassplata hadde det vaert veldig fristende aa skrive NESTEN foran overskrifta til sondagskveldstreffene. Vel, jeg gir meg ikke saa lett. Den paafolgende tirsdagen troppet jeg paa ny opp med fersk togbillett og tom mage, klar for litt norsk husmannskost. Jeg kunne vel ikke forvente pinnekjott paa en tirsdag. Bare haape. Veien til porten med flagget kunne jeg nesten i blinde, og ringeklokka ble atter gjenstand for iherdig trykking. Og nok en gang var resultatet labert. Hva annet var det aa gjore enn aa studere oppslagstavla? Nederst i en bortgjemt avkrok med liten skrift stod det aa lese "ingen arrangementer i vinterferien fra x. - y. februar". Det var bare aa kjope min fjerde togbillett for strekningen Le Pecq - sentrum et par timer tidligere enn planlagt. Dumt at du ikke leste det med vinterferie paa sondagen, tenker du kanskje. Vel, jeg tror ikke det hadde hatt saa mye aa si fra eller til. At aapen dor med aviskrok regnes som arrangement ville jeg vel neppe klart aa tolke, f.eks. stod ikke disse "arrangementene" paa arrangementsoversikten. Jeg ville nok faatt en bomtur ekstra uansett.
Kunne jeg lite spansk, saa var min kjennskap til det franske spraaket minimal. Man kommer ikke saa langt naar ordforraadet strekker seg til "[ta goll]" og "[tridordur]". Men i forhold til spanjolene kunne franskmenn i langt storre grad engelsk, saa det gikk greit. Det gaar veldig greit med engelsken min, og jeg har til og med tatt meg selv i aa tenke engelsk et par ganger. I reneste onkel Johan-stil tenkte jeg at "Men denna heren va jo rather expensive". Faar haape jeg klarer aa legge det av meg til muntlig eksamen som etter planen skal finne sted kort tid etter hjemkomst.
Menykartene var ofte bare paa fransk, og da var det bare aa begi seg ut paa gjetninger. Jeg bestilte ofte menyer som var en treretters middag. Men ogsaa disse inneholdt gjerne mange valgmuligheter, og da kelneren ikke forsto eller aksepterte mitt "whatever" maatte jeg frem med pekefingeren. En gang pekte jeg paa "Pate" til forrett. Jeg fikk et stort stykke leverpostei paa et salatblad. Kniv og gaffel og "Bon appetitt". Patetisk. I forhold til Spania var det greit aa kunne drikke vann fra springen igjen uten aa faa assosiasjoner til svommetimene paa gymnaset. Mitt inntrykk av at spanjolene var i overkant interessert i ABBA og skandinavisk musikk generelt ble styrket i Frankrike. I lopet av tre uker horte jeg to skandinaviske sanger: en A-teens og en Lene Marlin. En billigkjopt erfaring (baade for meg og Storebrand): Trafikklys for gaaende i Paris er ofte organisert slik at det er et lys midt i gata som gjelder fra der du staar frem til midtrabatten (enten en fysisk midtrabatt eller bare noen malte streker) og et annet lys som gjelder fra midtrabatten og resten. Om det lyser gronn mann paa andre sida av veien er dette ingen garanti for at det ikke kommer en bil i 40 km/t i naermeste kjorefelt.
Verken pass, lommebok eller flybilletter har vaert savnet i Frankrike. En kveld jeg ville ha meg litt appelsinjus for jeg skulle legge meg fant jeg imidlertid ikke dagstursekken som appelsinjusen skulle ligge i. Min siste erindring om sekken (som i tillegg til appelsinjus inneholdt de litt mer interessante bestanddelene fotoapparat, CD-spiller og CD-mappe) var paa toget (hjem fra Dronning Sonjas kulturskatt i Frankrike) og den ville bli vanskelig aa spore opp. Men etterhvert erindret jeg at jeg hadde lagt sekken under bordet paa restauranten jeg besokte etter at jeg var kommet "hjem". Jeg stod opp og rakk restauranten for stengetid, og joda, de hadde funnet og tatt vare paa sekken.
1. Paris Paris tar en klar ledelse, mens Dunkerque inntar en heller beskjeden plassering.
1. Montserrat, Barcelona Naadde ikke opp: Musee d'Orsay, Bilmuseet, Grande arche de La Defense, Louvre, Baattur paa Seinen, Dronning Sonjas kirke og kultursenter (alle Paris) Ute av lista: Universitetet i Barcelona, La Rambla (Barcelona), Katedralen i Barcelona, Triumfbuen i Madrid, Olympiastadion i Barcelona, Tyrefekterstadion i Linares, Slottet i Madrid, Triumfbuen i Barcelona. Lista var veldig vanskelig aa sette opp, da severdighetene etter Eiffeltaarnet var vanskelig aa skille. Men at Paris knuste Barcelona er det ingen tvil om.
Kan sendes til folgende adresse dersom det kommer frem innen 25. mars: Ivar Areklett Jeg er litt i tvil om det kanskje skal vaere "LA" isteden for "CA", for jeg har skrevet litt utydelig. Skriv gjerne litt utydelig du ogsaa, slik at begge tolkninger er mulige. Fra 17. til 25. mars kan jeg treffes paa telefon: 00 1 62 62 85 41 07.
Turens siste sjakkturnering var "De Cappelle La Grande 2000" som gikk av stabelen i Dunkerque siste uka i februar. En storslaatt turnering med 643 deltakere fra 50 land og med hele 105 stormestre paa startstreken. Vi fikk servert 3 retters lunsj og 3 retters middag (og frokost for morgenfuglene, jeg var blant dem tre-fire dager). Alt paa dugnad. Turneringsopplegget var proft med fine navneskilt og nasjonale flagg ved bordene akkurat som naar Kasparov og co. er i aksjon. Resultatene: Tabellen leses som folger: IA er meg. Tallene i vanlig parantes, (), angir motstandernes FIDE-ratingtall. Tallene i hakeparantes, [], angir nasjonal rating for de som ikke hadde FIDE-rating. Tallene i parantestypen som jeg ikke vet navnet paa, {}, er hvor mange poeng spilleren tok i turneringen. 1. WIM Elisabeth Päethz, Tyskland (2306) {5,5} - IA 1-0
Kommentarer: Jeg var rangert som nummer 331 og endte som nummer 491. Det skulle vel si sitt. Ratingprestasjonen var paa
brukbare 1967, men tallet er vanskelig aa tolke da det er
beregnet paa grunnlag av 4 forskjellige ratingsystemer:
FIDE, tysk, fransk og norsk rating, hvorav spesielt det
franske, men ogsaa FIDE ligger "over" det
norske. Alle systemene har det til felles at stormestre
Ivar Her finner du dette reisebrevet uten bilder. |
Paris er en vakker og trivelig by. Og det er saa mye
aa se og gjore der for turister at det ikke var noe
problem aa vaere der saapass lenge. 
jeg kom "igjennom" og saa
prestene og co. Det var en tausperring som man maatte
forsere om man onsket aa vaere med i menigheten.
Turistene maatte holde seg bak tauene, men kunne ellers
gaa fritt omkring. Det minnet mye om Louvre - men mens
Mona Lisa bare er et bilde, var det i Notre Dame levende
mennesker som man kunne betrakte. Folger "klokkeren"
med naar presten snakker? Gaa lengst frem paa hoyre side,
da kan du se rett paa ham. Snakker nonnene sammen naar de
er ferdige aa synge? Gaa noen meter tilbake. Hvor mye gir
han gamle mannen med rodt slips i kollekt? Beste utsikt
midt paa hoyre side, gaa bak alteret det er raskest. Det
var en rekke forbudsskilt ved inngangen. Mat, drikke,
mobiltelefon osv. var strengt forbudt. En av syndene var aa
ta bilder - disse maatte man kjope. Og da kunne man jo ta
turen bak til hoyre i kirkerommet der det var en salgsbod
med Notre Dame-relaterte og andre suvenirer. Bak
menigheten, blant turistene, gikk det et par gamle
fariseere i dress med et vaktskilt og passet paa at ingen
tok bilder eller paa annen maate forbrot seg mot paabudet
om "to dress and behave properly". Det kunne jo
komme en galning av en nasareer og finne paa aa velte
salgsboden kanskje. Best aa ha vakter. 
storst hos den yngste av hennes mannlige kolleger.
"You have to go to the ticket-reservasjon, up and to
the right" var hans bidrag som hortest svaert saa
matnyttig ut. Jeg trodde jeg var i trygge hender naar jeg
var kommet til skranken for billettbestillinger, men nei.
Hun maatte vite dagen jeg ville bestille for hun kunne
soke paa navn. Jeg provde den forstkommende lordagen, og
hun fant ut at Paris St. Germain skulle spille basket den
dagen, men ikke noe fotball. "I need to now the day",
sa hun. "So why don't you go to the ordinary
information and ask for the sports event list?". Ja,
why not? Det burde jeg jo ha gjort med det samme.
Informator nummer 4 var veldig behjelpelig med aa printe
ut en oversikt over sportsarrangementer i Paris den
kommende uken. Men listen var veldig kort, og fotball var
helt fravaerende. "Only 5 sportsevents in Paris for seven days"? tillot jeg meg aa sporre. "It
seems so", var svaret. Jeg bestemte meg for aa
droppe turistinformasjonen og sporre betjeningen paa
hotellet isteden. Etterhvert fant jeg ut at aa sitte i 2
timer i kaldt og surt vaer ikke var den beste medisinen
mot daarlig hals og droppet det hele. Jeg er snart i Rio.
Det franske kjokken skal vaere saa godt, og jeg skal
da heller ikke klage. Men inntrykket jeg sitter igjen med
er at fransk mat er ganske lik norsk mat (bare at man saa
og si aldri bruker kokte poteter). Men som jeg leste i en
dansk reisebok saa (fritt sitert og oversatt etter
hukommelsen) "trenger det ikke aa vaere saa dyrt aa
spise en god fransk middag. Leter man litt kan man finne
en restaurant hvor man kan komme ned i 300-500 per person".
Kanskje er det forst og fremst blant de mest eksklusive
delikatessene at franskmennene skiller seg ut? 
SEVERDIGHETSTOPPEN
ligger rundt 2500, men naar det norske begynner paa 500,
mens det franske etter hva vi forstod begynner paa 1000,
betyr det at en fransk 1750-spiller kanskje tilsvarer en
norsk 1500-spiller. Store internasjonale turneringer etter
sveitsersystemet gir motstandere som er et godt stykke
over eller under egen rating. Jeg tok ikke et eneste
poeng fra de med mer rating enn meg, og gav bort
halvannet mot de med mindre enn meg. Ekstra surt var det
aa spille remis mot en 1860-franskmann i runde 4. Men som
han paapekte etter partiet, saa kunne jeg ikke forvente
aa vinne naar jeg tillot en franskmann aa spille fransk
forsvar. I siste runde gikk jeg paa mitt forste tap for
Victor Hansen. Victor begynte aa spille sjakk som ca. 11-aaring
i Trondheim Sjakkforening da jeg studerte i bartebyen, og
han var da veldig lett aa slaa i tidshandicap der jeg
hadde 2 og han 28 minutters betenkningstid. Naa gaar han
paa sjakklinja ved Norges Toppidrettsgymnas og er blant
Norges beste juniorer. I Cappelle slo han meg som sagt
for aller forste gang, og etter iherdig regning paa duken
under middagen (ja, det var papirduk) viste det seg at
dette partiet antakelig var det som gjorde at Victor
passerer meg i norsk rating. 
Hun jeg tapte for i forste runde er et kjempetalent.
En sped liten dame fodt i 1985 som hadde med seg kosedyr
til sjakkbrettet. I fjor host var hun en av fire som var
plukket ut til aa gi forslag til verdenslagets trekk i
kampen mellom Kasparov og verden. Kanskje en fremtidig
kvinneverdensmester? Hvis det da ikke blir 8-aaringen fra
Romania. Hun reiser rundt med far og mor paa
sjakkturneringer, og etter 7 runder mener jeg aa huske at
hun hadde 2,5 poeng, og det skulle ikke forundre meg om
hun gjorde det bedre enn meg til slutt. Jeg satt ved
samme bord som henne en middag, og mens vi andre snakket
satt hun og leste kombinasjonsoppgaver fra et sjakkblad!