1) Si et nummer, og jeg skal kunne statsministeren, når han regjerte og eventuelt hvilket parti han tilhørte.
2) Si en statsminister, og jeg skal kunne eventuell partitilhørighet, hvilke år han regjerte og hvilke(t) nummer han/hun var/er i rekken.
3) Si et årstall, og jeg skal vite hvem som var statsminister det året, eventuell partitilhørighet og hvilke(t) nummer han/hun var/er i rekken.
 

Oversikt over mine gale svar (siden 21. oktober 2005):

• 30. oktober 2005 spurte Jan Gunnar Fredriksen meg om norges 18. statsminister. Jeg svarte Jørgen Herman Vogt, ikke parti, 1857-1860. Navn og parti var korrekt. Perioden var derimot feil, riktig er 1857-1858.
• 15. juli 2007 spurte Jan Gunnar Fredriksen meg om norges 11. statsminister. Jeg svarte "pass" mens det riktige svaret er Jonas Collett, 1829-1833.

¹ Hvem var Norges første statsminister? Ulike oversikter starter rekken av statsministre på forskjellige tidspunkt. Og det er forståelig, da det har skjedd mye med innholdet i stillingen som gjør at man kan stille spørsmålstegn ved både om man kan trekke linjene fra Jens Stoltenberg helt tilbake til 1814, og i så fall hvilken linje man bør følge.

Jeg har tatt med alle regjeringssjefene fra og med Rosenkrantz sin interimregjering høsten 1814. De første årene ble regjeringssjefen titulert regjeringens formann og det var enten stattholderen, visekongen eller førstestatsråden (gjerne den eldste av statsrådene) som hadde dette vervet. Samtidig ble tittelen statsminister brukt på et annet regjeringsmedlem, nemlig lederen av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Jeg har sett at enkelte som trekker linjene tilbake til 1814 fremhever Peder Anker som den første i rekken av norske statsministre. Og tatt i betraktning at statsministeren i Stockholm i rang ble rangert først av statsrådene kan dette synes naturlig. Men selv om han bar denne tittelen var det regjeringens formann som hadde de funksjonene som man i dag forbinder med statsministertittelen som å lede statsrådet og representere regjeringen utad.

Noen starter statsministerrekken i 1873, midt i Frederik Stangs 19 år lange regjeringsperiode. Stillingen som stattholder, som for øvrig ikke hadde vært besatt siden 1853, ble nå avskaffet og det ble opprettet et statsministerembete. Stang fortsatte som regjeringens leder, men fra å være førstestatsråd og regjeringens formann ble han nå titulert statsminister. Samtidig endret man på den formelle rangordningen statsrådene imellom slik at statsministeren i Stockholm ble rangert som nr. 2. Lederen av statsrådsavdelingen i Stockholm ble altså fremdeles titulert statsminister, så fra 1873 til 1905 forelå den litt pussige situasjonen at Norge til enhver tid hadde to som bar tittelen statsminister.

Neste mulige startårstall er 1884, da vi fikk parlamentarismen. Makten til å innsette og avsette regjeringer ble overført fra kongen til Stortinget. Således skjedde ved denne begivenheten den største forandringen hva angår fundamentet for statsministerstillingen. Men selv om 1884 var et viktig årstall for innføringen av parlamentarismen skjedde systemskiftet langt mindre over natten enn skolebøkene har gitt oss inntrykk av. Sannheten er vel heller at regjeringens respekt for Stortinget økte gradvis. Allerede i 1869 ble en statsråd presset til å gå av etter et mistillitsforslag i Stortinget, og enkelte historikere trekker linjene helt frem til 1928 da regjeringen Hornsrud gikk av etter et mistillitsforslag. Av mange hendelser i dette tidsrommet var utvilsomt riksrettsaken mot regjeringen Selmer i 1884 den viktigste. Men om den innebar en skillelinje så sterk at det er naturlig å regne Sverdrup som Norges første statsminister er åpenbart diskutabelt. 

1905 er kanskje det vanligste startpunktet. Så hvis du i en quiz får spørsmål om hvem som var Norges første statsminister, kan det lønne seg å svare Christian Michelsen!⁴ Skipsrederen fra Bergen var den første som var statsminister i det selvstendige Norge etter løsrivelsen fra Sverige. 1905 er selvfølgelig et viktig årstall for Norge, men hva angår statsministerstillingen innebar ikke dette tidsskillet noen radikale endringer. Det politiske systemet nasjonen Norge hadde bygget opp under unionen med Sverige ble videreført etter 1905, og Michelsen, som for øvrig ble statsminister før unionsoppløsningen, fortsatte i en tradisjon som allerede hadde lang historie.

Jeg har aldri sett at noen har argumentert for 1939 som et starttidspunkt for en oversikt over Norges statsministre. Men det skjedde en vesentlig forandring midt i Johan Nygaardsvolds regjeringstid som ikke står så mye tilbake for de ovenfor skisserte endringene hva angår innholdet i statsministerstillingen. Frem til 1939 var statsministeren vanligvis statsråd for et departement i tillegg til oppgavene som statsminister. Men da Nygaardsvold gikk av som arbeidsminister for utelukkende å konsentrere seg statsministergjerningen, ble det slutt på denne tradisjonen.

² Johan Sverdrup gikk etterhvert over til Moderate Venstre.

³ Jeg har ikke tatt med Vidkun Quisling som ved krigsutbruddet i 1940 erklærte seg som statsminister ved et statskupp og som senere fungerte som landets leder under tittelen "ministerpresident".

⁴ Jeg for øvrig fått akkurat dette spørsmålet ("Hvem var norges første statsminister") i en pubquiz i Stavanger en gang. Fasitsvaret var Michelsen, men etter at jeg snakket litt med Quizmaster ble spørsmålet strøket!