Israels
legitimitet
Visste
du at staten Israel er uten legitimitet? I hvert fall uten annen
'legitimitet' enn -ja, det kommer jeg tilbake til.
De
jøder som opprettet Israel må ha følt spørsmålet om
legitimitet,
statens eksistensberettigelse, som et problem. De lot halvparten
av den israelske uavhengighetserklæringen bli en argumentasjon
for den nye staten.Men argumentasjonen er tynn, og tildekker
historiske realiteter.
La
oss se på argumentene, ett etter ett:
1.
At 'Eretz Israel', Landet Israel, en gang var 'fødested for det
jødiske folk' er neppe et tungtveiende argument for at en ny,
jødisk stat skulle opprettes -på det palestinske, arabiske
folkets bekostning. Og neppe heller at jøder alltid har lengtet
til, og drømt om, dette landet.
Med
mindre en ser situasjonen fra et sionistisk, jødisk
ståsted. Eller er fastlåst i en vestlig tradisjon, preget av
dens
religiøse bakgrunn og Europas (berettigede!) dårlige
samvittighet for sin egen behandling av jøder.
2.
Uavhengighetserklæringen viser til Theodor Herzl, den
jødiske statens åndelige far, og til den første
sionistkongressen,
som selv proklamerte 'det jødiske folks rett' til landet.
Theodor
Herzl var mannen som argumenterte for den
jødiske staten slik:
"Der (i Palestina) skal vi være en del av Europas
forsvarsverk mot Asia, en utpost for sivilisasjonen mot barbariet.
" (T. Herzl: 'The Jewish
State', London 1972.)
Slikt
slo an blant datidens stormakter, og bringer oss over
til det neste argumentet.
3.
Balfour-deklarasjonen, der den britiske regjering "ser med
velvilje på etableringen av et nasjonalhjem for det jødiske folk
i Palestina. "
Men
hvilken rett hadde kolonimakten England til å
etablere et nytt 'nasjonalhjem', en ny stat, i området?
Deklarasjonen garanterte "at ingenting skal forekornme
som kan true de sivile og religiøse rettighetene" til
palestinerne,
som på det tidspunktet utgjorde 90% av befolkningen.
Slik
var Balfour-deklarasjonen en selvmotsigelse, fremmet
av England, for å ivareta stormaktsinteresser.
4.
At jøder er myrdet og massakrert i Europa, er ikke nødvendigvis
et avgjørende argument for en jødisk stat i Palestina,
der jøder fra hele verden skal flytte inn, for at drømmen om
Israel skal bli "forløst". (Uavhengighetserklæringen)
Mens palestinerne skal flyttes ut.
5.
FNs Hovedforsamling "anbefalte" i 1947 at det ble
opprettet
en jødisk stat i Palestina.
Den gang kontrollerte USA organisasjonen og drev
vedtaket igjennom. Avstemningen ble utsatt to ganger, da det
nødvendige flertallet manglet.
USA benyttet "press og tvang" i den grad at det
"grenset til
en skandale", ifølge den amerikanske forsvarsministeren
James Forrestal. ("The
Forrestal Diarles", 1952.) Dessuten
er ikke et slikt vedtak bindende.
Og
senere FN-vedtak ville, om de ble gjennomført, umiddelbart
ha oppløst den israelske staten.
For hva annet enn avslutningen på den eksklusive, jødiske staten
Israel kunne blitt resultatet, dersom disse FN-vedtakene skulle
bli
tatt på alvor:
-
"Å erverve områder ved makt er utillatelig, og følgelig
skal
områder som er okkupert på denne måten gis tilbake. "
(Res.
2949)
Praktisk
talt all jord under Israel er tatt fra palestinerne, og
skal altså gis tilbake til palestinerne.
-
Israel er pålagt "å trekke seg tilbake fra hele det
okkuperte
Palestina. " (Res. 29.07.80)
Hva
blir da tilbake av Israel?
-
"Palestinerne har en umistelig rett til å vende tilbake til
sine
hjem og til sine eiendommer, som de er blitt forvist og fordrevet
fra." (Res. 3236)
Dersom
fire millioner palestinske flyktninger skulle flytte
tilbake ill Palestina, eller det som nå er Israel, til hjem og
eiendommer som de ble fordrevet fra i Haifajaffa, Akre, Lydda,
Ramla, Jerusalem osv. , opphører dagens Israel.
Så
dette er Israels 'legitimitet': kolonialistisk støtte fra
England,
amerikanske manipuleringer i FN, drømmer- dyptgående, javel
om jødisk tilhørighet i landet, foruten europeisk jødehat og
skyldfølelse.
Oppveier
dette palestinernes rettigheter?
Majoriteten
av dem er nå flyktninger. Så fakta er etablert, det er
sant. Men fakta kan også endres.
Hva
blir, på sikt, Israels framtid?
Tatt
fra 'Tidsbilder rundt Islam' av Trond Ali Linstad