Hoved

 Ummah

 

-

 

Folkemord fikk passere – Bosnia

 

Vi skal snakke om et folkemord. Her, midt i hjertet av Europa. I vår egen tid, og ved vår egen stuedør. Det pågikk i flere år, til fortvilte rop og protester. Men uten at noen stormakt hadde nok interesse for å stanse det til å gripe inn.

Enda FN også den gangen hadde uttrykt et klart standpunkt. Alt snakk om en 'rettferdigverdensorden' -et amerikanskslagord -og om anstendighet og rettferdighet i politikken, var glemt i denne situasjonen, så full av ubegripelige overgrep og lidelser.

Ja, det gjelder Bosnia!

FN hadde uttrykt sin bekymring "over den vedvarende og avskyelige praksis med 'etnisk rensning', som direkte årsak til det store flertall av brudd på menneskerettigheter, med den muslimske befolkningen som det fremste offer." (Hovedforsamlingens resolusjon 47/147, des. 92)

Men ingen tiltak ble gjort for å forsvare muslimene, "som nå trues med faktisk utryddelse." (FN) Og det gjaldt tross alt den største befolkningsgruppen i Bosnia, som nå ble utsatt for folkemord fra serberne.

FNs krigsforbryterkommisjon slo fast at serberne "utvilsomt" gjorde seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, og at dette representerte folkemord. (Aftenposten, 02.06.94)

Serberne iverksatte etnisk utrenskning ved hjelp av "massedrap, tortur, voldtekt og andre former for seksuelle overgrep, grov fysisk skade på sivilpersoner, mishandling av sivile fanger og krigsfanger, bruk av sivile som menneskelig skjold, ødeleggelse av personlig, offentlig og kulturell eiendom, plyndring, tyveri og ran av personlig eiendom, tvangsekspropriering, tvangsfordrivelse av sivilbefolkning og angrep på sykehus, medisinsk personale og posisjoner merket med Røde Kors' eller Røde Halvmålles emblemer."

Det het: "Mange slike voldshandlinger ble utført med ekstrem brutalitet og villskap, på en måte som var egnet til å skape terror blant sivilbefolkningen for å få den til å flykte og aldri mer vende tilbake.'

Serberne førte "en brutal, rasistisk ekspansjonskrig, med krenking av internasjonalt anerkjente grenser, og i forakt for FNs resolusjoner." (Leder i The Independent, 21.07.95)

Men verken USA eller noen annen vestlig stormakt ville med militære midler stanse den som "krenket internasjonalt anerkjente grenser". Og ingen ville sette makt bak kravet om "respekt for FNs resolusjoner".

Nasjonale interesser var ikke involvert. I hvert fall ikke vestlige interesser, til muslimenes fordel. Så da muslimene ble angrepet og massakrert, som i den FN-beskyttede byen Srebrenica, så stormaktene "en annen vei". (Aftenposten, 02.11.95)

USA og andre stormakter åpner og lukker øynene som de vil. Egne interesser avgjør.

Folk gjør klokt i å være skeptiske til dem.

 

Tatt fra ’Tidsbilder rundt Islam’ av Trond Ali Linstad