Algeries massakrer er til for å slakte Islam som en ideologi og et system

 

Natten mellom den 28. og 29. august i år (1998) var Algerie vitne til en at de mest fryktelige massakrer, som hittil er blitt sett under de seks år med vold. Utfallet var over 300 ofre blant beboerne i Sidi Rayyes, i nærheden av Sidi Moussa i utkanten av hovedstaden. De fleste ofre var kvinner, gravide, spedbarn og gamle. Noen ble drept med sverd, andre ble brent og atter andre fikk deres mager sprettet opp. Derutover ble 40 piker og kvinner bortført, voldtatt og til slutt drept.

Før og etter denne fryktelige massakre, skjedde flere massakrer  forskjellige steder omkring hovedstaden i distriktet Bani Ali, som ligger i Øvre Blida, og i distriktet Ma’alba i nærheden av Dafla. Over 100 ofre ble drept i disse massakrer, og mer enn 50 kvinner ble bortført for å bli voldtatt og deretter drept.

Alle disse ofre ble slaktet med sverd, kniver og økser, hvor de gravides mager ble sprettet opp og fosteret tatt ut, og hvor enhver, som forsøkte å flykte, ble skutt ned. Etterpå ble husene og likene brent.

Antallet av drepte siden den 15. juli inntil nå teller mer enn et tusen ofre ifølge avisenes statistikker. De fleste av ofrene er kvinner, barn og gamle.

Regjeringen i Algerie og dens støtter beskylder dem, de kaller for "terroristene", for å stå bak massakrene, og mener derved de islamske bevegelser. De islamske bevegelser med FIS i spissen og dessuten flere av opposisjonspartienes ledere anklager sikkerhetsstyrkene i den algeriske stat for å stå bak disse massakrer.

Abbasi Madani (lederen av FIS) fordømte disse massakrer og tog avstand derfra. Han anså, at Islam ikke kan være anklaget. Likeledes pålagte Anwar Haddam (talsmannen for FIS i USA) regjeringen ansvaret for massakrene, da den avviste FIS’ krav om å danne en nøytral undersøkelseskomité for å undersøke voldshandlingene.

Ben Bella (tidligere president i Algerie) fortalte åpent til Al-Manar-TV i Beirut under sitt besøk i Libanon i slutten av juli 1997, at det er regimet i Algerie, som utfører disse massakrer og prøver på å kaste skylden på de islamske bevegelser. Likeså gjorde Hussein Ayat Ahmad (lederen for en av opposisjonspartiene), da han anklagede det algeriske regime for å stå bak disse massakrer.

Innen det tas en holdning til denne sak, skal man ta betraktning til de følgende iakttagelser:

1- Disse massakrer finner sted i de mange områder, som anses for å være sympatiserende med "islamistene" i den sydlige del av hovedstaden og i dens forsteder. Disse områder støttet FIS    og gav partiet en stor flertall av stemmer ved valget i 1991.

2- Mange av disse massakrer fant sted i provinser, som ligger omkring hovedstaden, slik som Blida, Ain Dafla og Medea, vel vitende at disse områder utgjør hovedbasen for den algeriske hær og sikkerhetsstyrkene. Hæren bruker disse områder, især Blida, som hovedstadens primære forsvarslinje med over 60.000 tusen soldater og sikkerhetsstyrker, hvilket forhindrer en hvilken som helst større gruppes bevegelser for å utføre massakrer, som varer flere timer.

3- Letheden, hvormed disse terroristiske grupper er i stand til å utføre deres massakrer, som tar flere timer i områder, som er proppfulle med hærens soldater og sikkerhetsstyrker, samt å kunne flykte før sikkerhetsstyrkene kan nå frem. Selv den fryktelige massakre i Sidi Rayyes, som varte fire timer, fant sted ikke mer enn én kilometer vek, fra hvor hæren og sikkerhetsstyrkene befant seg. Til tross for dette ankom disse styrker ikke før, at massakren var ferdig og drapsmennene flyktet, noe som  umulig kan inntreffe, med mindre disse forbryterske, terroristiske grupper støttes av sikkerhetsstyrkene.

4- Den algeriske regjering gjorde intet for å oppklare virkeligheten. Den foretok heller ikke reelle etterforskninger, som skulle avsløre hvem, som  i virkeligheten utførte denne motbydelige massakrer, og regjeringen lot bevisst denne sak ligge uoppklart .

5- Ingen massakrer eller terroristiske aksjoner fant sted omkring klubben Des Pins, som er blitt til en luksuriøs by i nærheten av hovedstaden, og hvor regjeringens medlemmer, hærens ledere og lederne for de regjerings-tro partier bor.

6- Merkelige beretninger berettet av leger i de sykehuser, hvor de drepte og de sårede innlegges. De sier  :"Noen  av de drepte drapsmenn, som utfører de fryktelige massakrer, er ikke omskjæret", på tross av at omskjæringen av hankjønn er meget utbredt i Algerie, fordi de er muslimer!

Disse iakttagelser utelukker mistanken om, at det er de islamske grupper, som  utfører disse forferdelige massakrer, og alt peker i stedet på fraktioner, som  er tilknyttet sikkerhetsstyrkene i Algerie.

John Lancaster fra Washington Post som befinner seg i Algerie skriver i en artikkel bl.a: ” I nesten fire timer gikk de herjende gjennom kvarteret Bentalha. I følge øyenvitner og den algerieske pressen gikk de metodisk til verks. De gikk fra gate til gate og utvalgte deres ofre utfra en liste. De brøt seg gjennom avlåste dører ved hjelp av hjemmelagde bomber, de brukte kniver og økser til å slakte hele familier med , deriblant mange barn. Og de tok alt av verdi med seg. ”

Det kunne tydelig høres skudd og eksplosjoner i nabokvarteret Baraki, mindre enn tre kilometer derfra, hvor flere hundre soldater beleiret et av opprørenes områder. Men soldater ble på deres plasser. 214 siviler mistet livet.

John Lancaster fortsetter: ” Masakre den 23.septamber var ikke enkeltstående begivenhet. Tre netter i løpet av de forrige to måneder er et stor antall menn, i selskap med kvinner  blitt trengt inn i kvarterene i utkanten av Algier(hovedstaden) og har slaktet flere hundre menn , kvinner og barn , uten at sikkerhetsstyrkene har grepet inn – på tross av , at de i visse tilfeller befant seg så tett på at de kunne høre ofrene skrike. Mange er omkommet i mindre angrep i landsbyene og i de høyhuskvarterer sør for hovedstaden... I løpet av de siste år har volden utviklet seg til omfattende massakrer på siviler.”

Med hensyn til den kjensgjerning, at disse iakttagelser utelukker mistanken om, at det er de islamske grupper, som  utfører disse fryktelige massakrer, så skyldes det, at det ville være uforståelig, hvis de islamske grupper foretok drap på borgerne i de områder, som står på deres side, som støttet dem under valget, hvor deres familier bor, og de fleste medlemmer kommer fra.

Det er likeledes en fjern tanke, at soldatene og sikkerhetsstyrkene, som det finnes en stor del av i disse områder, gir de islamske grupper fritt leide til å utføre sådanne større bevegelser og timelange massakrer, uten å ta initiativet til å gå til angrep og gripe dem på fersk gjerning, alt imens de utfører massakrene. Hvis de islamske grupper var i stand til å kunne bevege sig uhindret midt i den tallsterke tilstedeværelse av hær- og sikkerhetsstyrker, så ville de angripe klubben Des Pins, hvor regjeringens menn, lederne av hæren og sikkerhetsstyrkene og lederne av de regjeringsvennlige partier befinner seg, fordi disse er de islamske gruppers virkelige fiender.

Tilstedeværelsen av personer, som  ikke er omskjært iblant de grupper, som  utfører massakrene er et bevis på, at de, som  utfører disse massakrer, ikke er fra de islamske grupper, da medlemmene av disse grupper alle er muslimer og derfor omskjærte. De uomskjærte personer er ikke annet enn  ikke-muslimske leiesoldater, som den algeriske etterretningstjeneste eller de vestlige regjeringer har hyret for at utføre sådanne massakrer, for å etterpå  beskylde de islamske grupper.

Dessuten kan ingen, som  har den minste Iman (tro på Islam), moral eller menneskelighet i sitt hjerte, noensinne finne på å utføre slike fryktelige massakrer, drepe kvinner, gravide, barn og gamle ved slakting, ildspåsettelse eller oppspreting av mager!

Hvordan er det så med den, som  reiser Islams banner og banneret for arbeidet for gjenetableringen av det, Allah har åpenbart, vel vitende at Islam definitivt forbyr alle disse forbryterske aksjoner og under ingen omstendigheter tillater det, og med bevissthet om, at det å drepe en sjel uten rett, er som å drepe hele menneskeheten, samt med bevissthet om, at Allahs sendebud (saws) forbød soldatene i krig å drepe kvinner, barn og de gamle, som  ikke er i stand til å kjempe og forbød lemlestelse av de drepte (altså likene).

Vi og alle muslimer erklærer til Allah (swt), at vi er fri for og tar avstand fra disse forbryterske og uhyrlige massakrer og fra dem, som  utfører disse, uansett hvem de er. Samtidig sier vi, at de, som  utfører disse handlinger, intet har med Islam eller muslimene å gjøre.

Derfor er dette ikke metoden til arbeidet for opprettelsen av den islamske stat  og gjenetableringen av styret med det, Allah har åpenbart. Metoden her er den metode, som Allahs sendebud (saaws) fulgte i sitt arbeid for etableringen av den islamske stat : Dette skal skje gjennom politisk arbeid, som  begynner med å overbevise personer og kultivere dem med Islam (den islamske kultur). Deretter rettes kallet til folkemassene med det formål å skape offentlig opinion og generell bevissthet om den islamske ide (livsanskuelse og livssystem) ved å føre en intellektuell kamp mot de eksisterende tanker i samfunnet og ved den politiske kamp mot den regjerende makthaver-elite. Under dette stadiet søkes nusrah (støtte) fra dem, som  er i stand til å føre ideen til dens mål .

Dette er metoden, som skal følges for at opprette Khilafah og gjennetablere styret med det, Allah har åpenbart. Dette mål oppnås ikke gjennom fysiske aktiviteter (militære aksjoner) og bruken av materiell makt. Selv de, som  går inn for bruken av de materielle aktiviteter, retter disse aktiviteter mot de regjerende makthaver-elite og deres støttere, og ikke mot befolkningen, eller mot kvinner, gravide, barn eller gamle, og heller ikke mod dem, som  ikke har noen forbindelse til staten eller støtter denne.

Siden alt peker på, at sikkerhetsstyrkene i Algerie står bak dem, som  utfører disse fryktelige massakrer, for deretter å anklage de islamske bevegelser for det; hva er så det algeriske regimes formål ?

Vi har den holdning, at regimet i Algerie er sekulært; det adopterer den  vestlige kultur og er lojalt over for de vestlige stater. Disse vestlige stater betrakter Islam som værende en ideologi og et system for livet, staten og samfunnet, som deres erkefiende, spesielt nå etter at Islam er blitt muslimenes ønske og aspirasjon for således å kunne befrie og frelse seg selv fra den vestlige kultur og de vestlige staters dominans.

Derfor er det algeriske regimes første formål, støttet av de vestlige stater, med å utføre disse massakrer og deres forsøk på å kaste skylden på de islamske grupper, å slakte Islam og slå hardt ned på ideen om en islamsk stat .  Dette skjer ved å forvanske bildet av Islam med disse uhyrlige og umenneskelige handlinger, ved å forvrenge bildet av selve arbeidet for gjenopprettelsen av styret med Islam og ved å fordreie bildet av enhver, som  arbeider på å gjenetablere Islam i livet, staten og samfunnet. Alt dette gjøres med det formål å holde muslimene vek fra Islam og dem, som  kaller til Islam, å  skape hat i muslimene imot Islam, imot å  bære Islam og imot dem, som  bærer Islam, samt å  få muslimene til å ta avstand fra dem, som  streber etter å gjenetablere Islam, for således at Islam aldri reiser seg igjen.

Dette er den algeriske regjerings mest fremtredende og viktigste formål med å utføre disse forferdelige massakrer og deretter anklage de islamske grupper for det. Der er også andre mindre viktige formål, hvor de mest fremstående er, at regjeringen vil hevne seg på de områder, som  holdt med opposisjonen, støttet de islamske grupper og stemte på dem under valget i 1991, og hvor de fleste av de islamske gruppers medlemmer kommer fra. Følgelig er regimets hensikt å gjøre regnskapet opp med disse områder, skape frykt i beboernes hjerter, så de tar avstand fra disse islamske grupper, og få dem til at holde seg fra å støtte dem.