Da'awa -Invitasjon til Islam

 

Jeg bevitner, at der er ingen gud utenom Allah, og jeg bevitner, at Muhammad er Hans profet og sendebud.

Nødvendig som det er for oss å bekrefte vår tro på Allah og profeten, samt følge opp med rettferdighet og oppriktighet, følge den Rette Vei i Islam ,er det ikke desto mindre viktig å streve ærlig på å rettlede andre også til Troen og Sannhetens Vei; de som måtte være uvitende, uvillige til å søke på grunn av fordommer, eller en "åndelig utilpasshet".

Da Allah ta'ala har gitt oss den plikt å være Hans ydmyke, hengivne og trofaste tjenere , så har Han også gjort det obligatorisk for oss å jobbe blandt Hans andre skapninger, så vel som med våre trosfeller. Det vil si; henimot at de også kan bli Hans ydmyke, hengivne og trofaste tjenere. Dette er tjeneste i Troen; dets kunngjøring og propaganda.

Allah ta'ala ser så stort på dette arbeid, at Han har sendt ned tusener av profeter til denne verden. Disse gjennomgikk de utroligste vansker blant deres folk for å gjennomføre misjonen. De jobbet for den moralske og spirituelle reform, og et "oppløfte" av menneskeheten, (måtte Allah's fred og velsignelser være med dem alle).

Denne storartede kjeden av profeter vet vi endte med Muhammad (saws), og med ham ble veiledningen perfeksjonert og ferdiggjort. Den guddommelige misjon skal nå være pålagt de som har akseptert hans veiledning og den religion han har hatt med seg til verden.

" I dag har Jeg fullbragt deres religion, og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt Islam som religion for dere " (5:5)

Denne ære er sannelig unik. I Qur'anen har muslimer blitt definert så; " Dere er de beste folk, som er iblant menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror på Allah" (3: 110)

Qur'anen har gitt denne oppgaven om religiøs kunngjøring, reform og veiledning, navnet; Jihad -i- Akbar, den store Jihad ( Qur'anens kommentatorer har genrell enighet om at verset; "Kjemp mot dem med ytterste besværlighet (med i Qur'anen)" -fra sura AI-Furqan, menes kunngjøring og propagering av Islam.

Hvis dette er underforstått i den rette ånd, med oppriktighet og selvoppfrelse, helt og holden for å oppnå Allah's samtykke og velbehag, vil dette arbeid, utvilsomt, være en stor jihad i Allah 's åsyn. Det vil si, at den bestrebelse og de vanskeligheter man måtte få og ha, kan forekomme særskilt når man taler om og propagerer om Islam, gir moralsk og spirituell korrigering er en jihad for den tid og situasjon.

Profeten Muhammad (saws) ble ved i Mekka for ca. 12 år etter at  hans Profetskap ble pålagt ham. ! I løpet av denne perioden holdt han og hans følgesvenner konsekvent sammen for å holde fast ved deres Tro, til tross for all forferdelse og forfølgelse gjort av Islams fiender, gjorde de alt i dere makt, åpenlyst og i hemmelighet, for å spre det guddommelige budskap, og for å reformere moralen og det åndelige hos de som bodde rundt dem. Dette var deres jihad i den tid, jihad-i- Akbar.

Profeten (saws) har sagt; " Ved Den Allmektige, hvis bare en person mottar veiledning fra deg, er det bedre for deg enn ti røde kameler"

( Araberne på den tid sætte veldig høy verdi på røde kameler)

Du trenger ikke nødvendigvis være en utlærd for å invitere andre til Islam (dawa) .Den minste kunnskap om Islam du måtte besitte, bør meddeles til andre.

"Og hvem sitt ord kan være bedre enn hans, som kaller (mennesket) til Allah, og utfører godt gjeminger, og sier; Jeg er en av de som overgir seg til Allah" ( 41: 33)

Allah ta' ala viser oss til og med på hvilken måte vi skal gå fram; "Kall til Herrens veier med visdom og vakker formaning. Diskuter med dem på beste måte. Herren vet best hvem som vandrer bort fra Han vei, og hvem som er på rett vei" (16:125)

I denne utsøkte ayat er det ilagt de prinsipper for vår religiøse preken. Vi må invitere alle til Allah 's Vei og Lys, og fremstille Hans universelle vilje. Det må gjøres med visdom og skjønn (varsomhet) ,møte mennesker på deres egen kunnskapsnivå, og jobbe ut i fra der. Overbevise dem med illustrasjon fra deres egene erfaringer som kan være veldig snever (liten), eller vidtomfattende. Vår formaning må ikke være hovmodig, ikke tilegnet oss selv, ei heller støtende (fornærmende),men vennlig og omtenksom, slik at det man taler om kan tiltrekke deres oppmerksomhet. Våre manerer og argumenter bør ikke være skarpe eller bittre, men formet til å gi eksempel på høflighet og en indre fred, så den som hører på kan si til en selv, "Denne personens adferd er ikke ene og alene av god målføre, han er ikke ute etter å heve seg over meg, han vil bare oppriktig forklare den troen som er i ham, og hans motiver den kjærlighet som han har til Allah"

Men vær obs med intensjonene, for en ahadith sier; "Den som lærer kunsten av veltalenhet i hensikt å gjøre mennesker oppmerksom på en selv, hans bønner og pliktutførelser, obligatoriske eller frivillige, vil ikke bli akseptert på Dommens Dag".

Så kan det være at den som vil invitere noen til Islam, tenker som så; "Hva er vitsen med å tale til disse mennesker? De har jo allerede gjort opp sin mening. Eller; de er så hårdnakkete (ubøyelige), eller de prøver bare å "henge meg ut". Men la en ikke overgi seg til slike tanker! Hvem vet om ikke et frø fra et ord av Allah (swt) kan spire fram til noe i et menneskets sinn? Det er ikke for personen åse etter resultat. Menneskets innerste tanker vet Allah ( swt) best om!

Det har alltid vært slik, at mennesker alltid former deres første mening, god eller dårlig, om en religion utifra den moralske og sociale tilstand av dens etterfølgere. Før i tiden, da Muslimer virkelig var oppmerksom og nøye med deres Tro, ble mennesker tiltrukket til  Islam bare ved å se hvordan Mulimene var. Hele nasjoner og samfunn har konvertert til Islam på dette vis . Sier ikke dette oss noe?

 

Se hvordan vår ummah står i dag! "(O Muslimer) La det oppstå blandt eder en gruppe mennesker som innviterer andre til det gode, og forhindrer de forbudte ting. Og disse er de som oppnår lykke og frelse" (3: 104)

Når som helst en moralsk gal handling, eller en forbudt ting er gjort i ditt nærvær, da som Muslim er det din plikt å stoppe overtredelsen så langt det er i din makt.

Profeten (saws) så; "Den som ser en forbudt ting bli gjort, må forhindre det med sin hånd, og hvis han ikke har makt til slik handling, da burde han forhindre det med sin munn. Og hvis han ikke engang kan gjøre så, bør han iallefall se på det som galt i sitt hjerte, og det er en lav grad av ens Iman. (Bukhari)

Og viktig er det; praktiser selv det du preker!

Vær oppriktig i intensjonene; at det er kun for å oppnå Allah's anerkjennelse og fremme Hans sak.

Som nevnt, den bestrebelse for menneksehetens moralske og spirituelle rettledning og reformasjon, er en utførelse i Troen av høyeste orden. Det er en anmodning til alle Muslimer å tilegne noe tid og energi til dette arbeid. Hvordan man legger opp til det, kommer an på hver enkel, men ikke overlat din plikt til andre!

Dette er den spesielle arv overgitt til oss fra profetene (as). Det vil si, deres kall, deres stedsfortrednig. Hvilken verdslig gevinst, eller jordisk prakt kan måle seg med det?

Kjære trosfeller! Med shahadah (vitnesbyrdet) menes det også at vi ikke skal frykte andre enn Allah (swt). Forsømmer man sin plikt, og frykter andre menneskers tanker og meninger framfor Herren over Dommens Dag, så husk at vi skal stå til ansvar for hvorvidt vi har handlet ut ifra vår religion.

Profeten (saws) sa til sine ledsagere; "La ingen av dere gjøre seg selv mindreverdig". Og de spurte ham; "Å, Allah's sendebud; Hvordan kan noen gjøre seg selv mindreverdig?" Han svarte; ”Man kommer over en situasjon angående Allah, hvor han burde si noe, men han tier. Så Allah (swt) vil si til ham på Oppstandelsens Dag; Hva forhindret deg fra å si noe da og da? Mannen vil svare;(det var) utifra frykt for mennesket. Allah (swt) vil si; Det er heller Jeg som du virkelig burde frykte !”

Hvem har ikke angret på noe, og skulle ønske det omgjort ,eller ønsket at en hadde sagt noe mens man hadde tiet? Men livet går med tiden, og man kan bare gå framover. En får da prøve å gjøre ting bedre, inshAllah.

"Se på det som en velsignelse, den tid du har til disposisjon, for ingen vet når hans tid er slutt." Så vi må gjøre best ut av dette livet, og gå foran som gode eksempler, som også er en form for dawa.

Allah's hjelp vil være med oss, for Han har lovet;

" Allah, vil Sannelig hjelpe de som hjelpe Hans sak" (22:40)

Tatt fra bladet 'Muslim i Norden'