Dårlige manerer

Sjalusi

  En Muslim skal ikke være sjalu, ei heller er det hans karakter , eller noe i ham, så lenge han liker alt det gode for alle andre , og den innflyttelse det har på sjelen hans. Og han vet at sjalusi er det motsatte av de to ærbare egenskaper; Kjærlighet for det gode og det uselviske i det. En troende liker ikke det gemyttet og tankemåten sjalusien gir, og avskyr det. For sjalusien er en innvendelse mot Allahs ta’alas distribusjon mellom Sine skapninger.

Og Han , den Allmektige sier:

”Eller er det slik at de misunner sine medmennesker det Allah har gitt dem av Sin godhet ?” (Koranen, 4:54)

  ”...Er det de som fordeler Herrens Nåde ? Det er Vi som har fordelt blant dem deres levemåte i jordelivet, og hevet noen over andre i rang , så noen kan sette andre i tjenester, men Herrens Nåde er bedre enn det de samler sammen.” ( Koranen, 43:32)

  Sjalusien er av to typer. Den første er å ønske det andre mennesket bort fra det han måtte være begunstiget med:kunnskap, styrke, anerkjenelse fra andre m.m Det andre er ønske om å frarøve begunstigelsen, selv om en selv ikke har noe å tjene på det. Den sjalu er ikke lykkelig, og han begjærer etter å oppnå gunst over alle andres. Kanskje det ikke er higen ettr å ha akkurat det den andre har, men noe bedre.

Men det er en annen side av sjalusi/misunnelse som vår kjære Profet (saws) sa; ” Ingen sjalusi enn i to ting ; En som Allah har gitt rikelig og han fordeler det rettferdig med andre, og den som Allah har gitt visdom ( fra Koranen og Profetens tradisjoner) som han lærer og dømmer etter.” (Muslim)

Her er det ikke ønske om at den andre personen ikke hadde disse gaver, men at en selv hadde de samme midler til å kunne hjelpe andre. Men dog, disse form for sjalusi eller misunnelse er heller ikke lov å være konstante. Muslimer skal ikke gå rundt og være misunnelige på hverandre. Allah den Allmektige sier :

” Eller er det slik at de misunner sine medmennesker det Allah har gitt dem av Sin Godhet ? ” ( Koranen, 4:54)

Sjalusi kan oppfattes som ærekrenkende overfor Allah (swt) , og denne krenkende karakter fortjener Hans forbrytelse og være ulovligjort. Allah’s Sendebud (saws) sa: ” Ikke hat hverandre , vær ikke sjalu på hverandre , og ikke krangle med hverandre, og ikke bryt båndet mellom dere. Vær tjenere av Allah , brødre. Det er ikke lov for en Muslim å være fra sin bror mere enn tre dager ( pga uenighet e.l)”.

Og han (saws) sa også : ”Pass opp for sjalusien , den spiser opp ens dyder lik ilden spiser opp tre eller gress”.

Så en Muslim må usvikelig gjøre motstand til sjalusi, og skyve den fra seg.Han vil avsky den og være bekymret hvordan utfallet blir. Er noe sterkt begjært, kan han si med all sin oppriktighet; ” Hva Allah vil , ingen makt utenom Allah den Allmektige.” – og med disse ord vil ikke sjalusien få noe innflyttelse , og han er berget.

 

Bedrageri

En Muslim skylder Allah (swt) all den veiledning han har fått og lever etter . Han må ikke bedra noen, eller svike eller forråde – dette er æreskrenkende egenskaper, og de er et onde i mennesket.

Dette er ikke en Muslims natur, ei heller skal det være en beskrivelse av ham. Det er ikke noe godt i slike tilbøyeligheter, og ikke kommer det noe godt utav de heller. En ren sjel er oppnådd ved troen og gode handlinger, som motgår slike ødeleggende egenskaper, og han er fortrolig med det gode – og langt borte fra det onde.

Og hvordan kjenne igjen disse ødeleggende og bedragerske tilbøyeligheter, er som følgende;

-         Man forskjønner det stygge eller det onde i noe fordrevende til sin trosfelle.

-         Å la han se det sannsynlige stadium ved en ting , det behagelige og fornøyende – for så å skjule det som er skadelig og bedervet.

-         Å vise fram det motsatte av det som han skjuler, å lure mennesket ved å snakke ’hemmelig’ på to-mannshånd, i den hensikt å lure og bedra ham.

-         Har intensjon i å ødelegge en manns økonomi, familie eller venner, og så baksnakke ham.

-         Å love å holde hemmelig en fortrolighet, eller en betrodd eiendom, og så bedra og svike den andre.

En troende unngår helt bedrageri, svik og forrådelse, og det er en måte å vise adlydelse overfor Allah ta’ala og Hans Sendebud (saws) – for disse anliggelser er forbudte i Allah’s (swt) bok og Profetens (saws) tradisjoner.

 

Hykleri

En Muslim gjør ikke forestillelse av seg. Hykleri er å gjøre seg til og det er ateistisk. Muslimen er en troende monoteist. Disse nevnte tilbøyeligheter motgår hans tro, for han skal ikke på noe vis være hyklersk og ’dobbelt-løper’. Og det er nok for en Muslim å avsky slike villfarende tilbøyeligheter , og å vite at Allah ta’ala og Hans Sendebud (saws) forkaster og avskyr slikt. Allah (swt) formaner hyklere, bl.a :

”Ve dem som holder bønn, men som ikke samler seg om den , som gjør det bare for syns skyld, som nekter å gi en håndstrekning...” ( Koranen, 107: 4-7)

Og Profeten (saws) berettet: ”Allah sier ;Den som gjør en gjerning som han sidestiller med Meg, så er det kun for han selv, og Jeg er fri fra ham, og Jeg er den rikeste av de rike, fri fra ateisme.”

Og Profeten (saws) sa: ”Det jeg frykter mest av dere , er den mindre ateisme .” Ledsagerne spurte så :” Å Allah’s Sendebud, hva er den mindre ateisme ? ”

Han svarte :”Hykleri. Allah vil si på Dommens Dag når Han skal belønne sine tjenere for deres gjerninger; Gå til de som dere var ’dobbelt-løpere’ med på jorden, og se om dere finner deres belønning.”

Og i Koranen står det :

” De som forulemper troende menn og kvinner uten at de har fortjent det, de belaster seg med baktalelse og åpenbart synd.” ( Koranen, 33:58).

Allah’s Sendebud (saws) sa også : ” Der er fire slags karakterer, som hvis finnes hos en person, vil vise at han er en hykler, og den som har av disse egenskapene , har egenskaper til en hykler inntil han avstøter de:

-         Hvis han er betrodd, han svikter

-         Når han taler, lan lyver

-         Hvis han lover noe, han bryter løftet

-         Og hvis han diskuterer, han er unnvikende

  Og en hyklers kjennetegn er som følger:

·        At han forøker sin lydighet og tilbedelse så lenge han er priset og anerkjent for det, og minske i dette hvis han er krenket over at noen kanskje fant noe feil ved hans utførelse.

·        Å være aktiv i sin tilbedelse når han er med andre, og lat og slurvete når han er alene.

·        Å gi gavmildt hvis noen bevitner det, men gir ingenting hvis ingen ser ham.

·        Å tale godt og riktig eller gjøre noe godt utav lydighet og lovprising, men hans hensikter er ikke bare tanken på Allah’s belønning , men av andre mennesker også – eller til og med tenker kun på andre menneskers annerkjennelse, og bryr seg ikke med Allah (swt).

 

Forfengelighet og arroganse

En Muslim skal være forsiktig med det som oppfattes som forfengelighet og arroganse –og han passer seg for ikke å bli beskrevet som sådann.

Slike tilbøyeligheter er de største hindringer for å oppnå en fullkommen tilbedelse , og den største faren i situasjoner for en selv.

Allah ta’ala og Hans Profet (saws) forbyr slike tilbøyeligheter. Som en ahadith forteller: ” Det er tre skadelige handlinger; Å gi etter for grådighet, følge sine begjær/lyster, og å beundre seg selv.”

Og Profeten (saws) sa også : ” Hvis dere ser noensom gir etter for grådighet, eller en som streber etter å tilfredstille sine lyster, eller en som beundrer den som har samme oppfatning som seg selv, - da må dere passe på dere selv.”

Og i en annen ahadith : ” Den oppmerksomme er den som er kritisk til seg selv, og jobber for livet etter døden , og den tapende er den som lar sjelen gi etter for sine begjær, og ber om den av Allah.”

Allah (swt) sier i Koranen:

” Ingen hjemsøkelse inntreffer på jorden eller overfor dere selv, uten at det finnes i en Bok, før Vi skaper den. Dette er lett for Allah. Dette for at dere ikke skalvære bedrøvet over det som går dere forbi, og ikke fryde dere ( for meget )over det dere får. Allah liker ikke den innbilske skrythals.” ( Koranen, 57 : 22-23)

For eksempel; Iblis beundret seg selv, og var stolt over sin egen person og sin opprinnelse. Som han sa: ” Du skapte meg utav ild, og han (Adam) utav leire ? ”

Så Allah ta’ala forviste ham bort fra Sin Nåde og Elskverdighet , og nærhet av Han Hellighet.

Folket Ad, ved profeten Hud ( as), var hovmodige og beundret sin styrke , og  var stolte av sitt styrevelde. De sa: ” Hvem er vel mer mektig enn oss ? ” Så Allah (swt) lot dem smake pine og elendighet, på jorden og i Evigheten.

Uaktsom var profeten Sulaiman (as) , da han sa: ” Jeg vil i natt gå rundt til hundre av mine kvinner, og hver av de vil føde et barn som skal tjene Allah’s sak.”

Han var ikke oppmerksom på å si: ” Hvis Allah vil ” – Insha’Allah. Så av den grunn forbød Allah (swt) at noe barn ble unnfanget den natten.

For å ta eksempel på mer personlige anliggende:

Ved kunnskap ; En person kanskje, og er arrogant over vidden i sin kjennskap til ting. Dette fører ham til ikke å søke etter mer , og fordelen av slik kunnskap frafaller – eller det får ham til å støte fra seg andre lærde, og forakte andre enn seg selv. Dette er nok til hans undergang.

Ved eiendom ; En person som beundrer sin overflod av formue, og er stolt over å vise fra mengden av det. Så sløser han og overdriver i sitt forbruk, og hever seg over andre skapninger, og forsømmer deres rett. Dette fører til ødeleggelse av ham selv.

Ved makt ; En som beundrer sin egen makt og styrke, og hovmodig lovpriser sitt styrevelde. Så han overdriver og undertrykker, og han tar sjanser og bruk av triks. Resultatet er hans undergang sammens med elendighet.

Ved ære ; En person kanskje beundrer sin ærefullhet, og blir stolt over sin nedstammelse og opphav. Så han krever høy aktelse, og har en svakhet for å kreve perfeksjon. Han er selv doven i sitt arbeide, men synes at andre ikke er gode nok. Til slutt vil han bli gjenstand for forakt og nedverdigelse.

I tilbedelse ;  En person kan beundre sitt arbeide ( i tilbedelsen ), til en overflod av stolthet over sin adlydelse av Ham (swt) . Dette fører bare til koketteri , og takknemlighetsgjeld til Han som gir. Hans gjerninger får ingen verdi, og han er ødelagt av sin selvtilfredshet, og er ynkelig i sin forfengelighet.

Kuren mot slike ’sykdommer’ er ihukommelse av Allah , den Allmektige , og ved kunnskap, som Allah ta’ala har gitt ham, liksom all den formue, makt aktelse og ære. Og påminnelse om at Hankan godt ta fra ham alt neste dag om Han så vil. Og hvor enn overveldende en tjeners lydighet til Herren er , så kan det ikke måle seg medalt det som Allah ta’ala forsørger Sin tjener med. Også vite at Allah (swt) ikke på noe vis demonstrerer dette for ham . Han (swt) er kilden til all begunstigelse, og Forsyner av alt godt.

Profeten Muhammed (saws) sa: ” Ingen av dere vil kunne berge sine gjerniger.” Og hans følgesvenner spurte : ” Selv ikke du , å Allah’s Sendebud” Han sa: ” Selv ikke meg , bortsett fra den som Allah omringer med Sin Nåde.”

Udugelighet og dovenskap

En Muslim skal være verken udugelig eller doven , men bestemt og aktiv. Han jobber og bryr seg. Udugelighet og dovenskap er to æreskrenkende tilbøyeligheter. Allah’s Sendebud (saws) søkte tilflukt hos Allah ( swt) fra dem. Ofte ba han : ” Å vår Herre ! Jeg søker beskyttelse ved Deg fra udugelighet og dovenskap, og fra feighet og senilitet, og fra gjerighet. ”

Og han (saws) rådet til ; ” Vær varsom med det som gagner dere, og be Allah om hjelp , og vær ikke maktesløse. Hvis dere er tynget av noe, så si ikke om at hadde dere gjort slik og slik, ville det ikke blitt sånn. Men si at Allah ta’ala har forutbestemt det slik, og det Han vil , det skjer, selv om djevelens arbeid ligger vidt åpent.”

For på denne måten er ikke en Muslim handlingshemmet og lat , ei heller feig eller en taper. Hvordan kan han sitte uten arbeide, eller oppgi varsomhet over de som han tjener av . Og han tror på et fundamentalt system, og universets tradisjonelle lov.

En Muslim er ikke doven , og han holder fast ved sin bønn til Allah standhaftig.

Som det står i Koranen:

” Vær eder framskyndende i ( å søke) tilgivelse fra eders Herre, og om en have ( i Paradiset), hvorav vidden av er som vidden mellom himmel og jord.” ( Koranen, 57: 21)

Og en troende er aldri en feiging, eller tilbakeholden. Han tror på Dommen , på forordning, og han vet at det som tynget ham var ikke ment som noe vondt mot ham. Og var det som følge av noe, var det ikke for å elendigjøre ham. En Muslim sitter heller ikke passiv ved et nyttig arbeide , som Koranen sier :

” Av alt det gode eder gjør, er ingenting bortkastet.” ( Koranen, 3:115)

Også : ” Alt det gode som eder sender foran eder , skal eder finne hos Allah. Ja sannelig , bedre og større, i belønning. Og søk etter Allahs Nåde. ” ( Koranen , 73:20)

Som kjennetegn for udugelighet og dovenskap:

-         En person hører bønnekallet, men later som om han er opptatt, eller ikke reiser seg fra søvnen, eller avslutte snakk, eller unnskylde seg med noe helt ubetydelig, inntil tiden for bønn er ved slutt, så reiser han seg og ber alene i siste liten.

-         En som bruker time etter time på restaurant eller kaffè –stolen , eller surrer rundt i gatene og marketsplasser ( i.e butikker) , slik at nødvendige arbeide blir ikke fullført.

-         En person som overser nyttige handlinger, som å lære noe nytt og lærerikt, plante planter, hjelpe til bygg av hus, eller se etter andre ting som er nyttige og han har kapasitet og muslighetene  som skal til – for til tjeneste på jorden og livet sitt Heretter , men han unnskylder seg med sin alderdom, ikke kvalifisert, for liten tid( trenger god tid på seg ) osv. Han lar tiden og dagene , og årene gå – og han gjør ingen gjerninger til nytte for seg verken i dette livet eller det neste.

-         Eller han blir vist den velgjerning og gode i sjansen til å dra på Hajj eller Umra , når mulighetene ligger åpent for ham, men han lar det være.

-         Eller kanskje han blir presentert for en trengende person som han er i stand til å hjelpe , men han gjør det ikke .

-         Anledningen for måneden Ramadan kommer , men han ta seg ikke bryet verdt i å stå for nattebønnen ( taraweeh).

-         Eller hans to aldrede og svake foreldre er tilstedeværende eller om så bare den ene av dem- og han gjør ingenting godt for dem ut av uduglighet og latskap, eller gjerrighet, elendighet og respektløshet. Ei heller be om Allah )swt) beskyttelse og Nåde for dem.

-         En person som bor med sin familie under forfallende og nedverdigende forhold, og han ber ikke om , eller gjør noe , for å finne et nytt hjem, fordi han er for doven og udugelig.

En må beskytte sin religion i huset, og passe på sin ære og verdighet.

Å vår Herre ! Vi søker beskyttelse hos Deg fra udugelighet og dovenskap, og vi søker beskyttelse hos Deg fra feighet og gjerrighet, og vi søker beskyttelse hos Deg fra alle anordninger som ikke gagner til noe.

Og Allah’s fred og velsignelser til Profeten Muhammed ( saws) og hans familie og sahabi.  Amin.

  Tatt fra bladet 'Muslim i Norden'