Koranens oppbygging

Vi er vant med å lese bøker som følger en klassisk stil. De har en begynnelse, en midte og en slutt. Og de inneholder informasjon, ideer og argumenter om spesifikke emner som er utviklet på en konvensjonell måte. Det er ikke unaturlig for oss å forvente at når vi leser Koranen skal hver emne være klart started og systematisk analysert. Likeledes vil vi finne relevante ordre og påbud om forskjellige syn om livet og oppførsler som burde være skrevet i presise form og i separate paragrafer.

Koranen presenterer en arrangement som er fullstendig motsatt av de vi forventet oss. Vi finner tro, ordre, kritisisme, advarsler, løfter, argumenter, bevis, historiske illustrasjoner og referanser til naturlige fenomener som følger hurtig rekkefølge uten noen form for logikk. Et problem er å diskutere om og om igjen i forskjellige ord og måter. Emner etter emner blitt tatt opp for så å bli avsluttet midt i et argument. En får sjelden en indikasjon på når et emne begynte og når den ble sluttet.

Vi finner historien berettet på en slik stil forskjellig fra hvordan den ble fortalt og satt opp i tekstbøkene. Problemer om filosofi og metafysikk blir tatt opp i et slikt språk som ikke engang er språket av logikk eller etikk. Menneskeheten og universet er beskrevet på en slik måte som er ukjent for studenter av naturvitenskapelige fag. Ingen bok av sosiologi eller lover diskuterer politikk, sosiale eller økonomiske problemer slik de blir presentert i Koranen. Vi begynner med et inntrykk av at det er et planløs arbeid som består av notater av ulike størrelser i en løpende rekkefølge uten å henge sammen. Det er på grunn av denne antagelsen at kritikerne av Koranen baserer de fleste av deres protest og det skaper flere sorter av usikkerhet.

Hva slags bok er så Koranen? Hvordan var den åpenbart? I hva slags rekkefølge ble de forskjellige kapitlene overført? Hva er dens sentrale tema og meningen med alle diskusjonene man finner i Koranen? Svaret til disse spørsmålene burde kunne hjelpe leseren med å bli kvitt noen av hans begrepsoppfatninger. La oss først forstå en ting: Koranen er ingen bok av dens egen. Om det er en troende person eller ikke, som en fornuftig person må en lese denne Boken ved å telle med de fundamentale antagelsene laget i Boken, og ved profeten som presenterte det til verden.

Hvis vi holder tre ting i bakhodet  hoved emnet, midte tema, og meningen med Koranen vil vi finne ut at hele boken gir uttrykk for riktig rekkefølge og en samling helt fra begynnelsen og til slutten. Koranen snakker om menneskets opprinnelse , jordens og himmelens struktur, manifest av universet og befolkningen. Den gir et overblikk av troen og kritiserer flere forskjellige nasjoner. Den analyserer metafysiske problemer og referer til mange andre ting. Objektet er ikke å gi en innføring i metafysikk og, filosofi , historie eller andre vitenskapelige ting, men poenget er å fjerne misforståelser om virkeligheten, og til å gi mennesket det sanne realitet, for å gjøre menneskene kjent med resultatene av deres konflikter, og får å gjøre mennesket bevisst på hva deres handlinger vil forårsake om det blir paradiset eller helvete. Et emne blir tatt opp og diskutert til et visst periode til den er relevant til den sentrale tema. Med en gang emnet er servert blir resten av detaljene ignorert. Preken blir alltid relatert med Profetenes ferd.

Så hvordan ble Koranen åpenbart? Koranen kom ikke fra Gud som en enkelt bok som ble tatt imot av andre. Allah valgte ut en av sine menn i Mekka og ga ham i oppgave om å gi beskjedene til hans stamme, Quraishene. Han fikk nødvendige instruksjoner for dette. Åpenbaringen av Koranen var spredt i over en periode av 23 år . Koranens arrangering er derfor ikke lik andre bøker. Forskjellige kapitler av forskjellige lengder ble åpenbart gjennom disse årene.
For at en person skal kunne forklare noe trenger han å komme opp med flere ideer som støtter hans påstand eller hans må forklare det fra forskjellige synspunkter for at folk skal få med seg sammenhengen og hele konseptet, og han vil prøve å overkomme motstand og inspirere folk som er villig til å støtte slik at andre som var uenige også etterhvert blir med på dette. Dette forklarer også hvorfor det forekommer så mange repetisjoner i Koranen. I alle bevegelser som fører til sosiologiske forandringer er det viktig å formulere emner relatert til spesifikke stadier. Og så lenge bevegelsen holder seg til det ene stadiet , kan man fortsette med å forklare om dette. Men det er ikke mulig å konstatere det samme problemet om og om igjen med bruk av samme ord, det må nok bli fortalt og uttrykt i forskjellige måter hver eneste gang, slik at gode presentasjoner vil resultatet bli mer overkommelig og forståelige.
Men utenom dette er det også noen prinsipper som går om igjen i Koranen selv om sitatene ble åpenbart i forskjellig sted til forskjellig tid. Blant annet hører vi stadig om Allah sine attributter, om dommedagen om Profetene osv.
Hvis vi nå tenker oss at Koranen ble skrevet mer oversiktlig etter hver kapitel ville den være inkonsistent og miste hele sjelen av boken. Koranen presenterer nemlig et integrert bilde av livet. Det hele hjelper oss med å bygge et komplett bilde i alle nivåer og veier , enn å måtte se et avlukket bilde av livet.
Hvis man skulle arrangere Koranen etter dens kapitler i korrekt rekkefølge ville det blitt nødvendig med et supplement som forklarer bakgrunnen av forskjellige kapitler.

Hvordan er det slik at Boken som er ment for hele verden inneholder arabernes historie, kultur og hendelsene? Ved å lese koranen med litt dypere nivå vil man straks skjønne at ved å fortelle om disse prøver Koranen å illustrere en mening, og meningen selv har et universelt poeng. Det man får ut av deres historier skal gi oss andre en leksjon i hvordan man burde opptre i visse situasjoner. som for eksempel ved å lese eventyrer forstår barna fort ut at det lønner seg å være "god" og at det skjer fæle ting med de onde. Slik antyder Koranen også disse arabernes hendelser for at vi andre skal lære av dem.

Koranen er en bok av prinsipper, og ikke detaljer. Hvis vi leser om arabernes gang i Koranen vil vi også se at det ikke står så mange detaljer der. Man kan for eksempel komme bort i noen ufullstendige sitater. Som for eksempel av Moses (fvmh) sine vandringer osv. Man får ikke et detaljert overblikk av akkurat hva som skjedde eller hvordan folk gikk frem. Noe av dette kommer av at man ikke skal fokusere på detaljene men selv prøve å tenke ut hva som kunne ha skjedd. For mye overflødig informasjon kan også forstyrre tankegangen. Poenget kommer frem tydelig , og man trenger da ikke å lete frem til detaljene.

Kilde: Altaf Gauhar , translations from the Quran.