Skaperens eksistens

 

Å komme frem til at det eksisterer en Skaper, som har skapt alt, er i virkeligheten meget simpelt, og ikke noe som  krever spesielle egenskaper.
Det eneste som kreves er, at mennesket gjør bruk av sin forstand på den riktige måte.
Skaperen kan, som alle vet, ikke sanses direkte, men dette er ikke ensbetydende med at Han (bemerk ikke kjønns benevnelse) ikke eksisterer, likesom det at man ikke kan se eller høre om sin nabo er hjemme, ikke er ensbetydende med, at han eller hun ikke er der inne.

Når man har forstått menneskets måte å tenke på, er det nødvendig å foreta en analyse. En analyse av universet og dets innhold, for derved å komme frem til at det eksisterer en fullkommen Skaper som har skapt alt.

Analysen

Når vi betrakter universet er det tydelig, at alt i universet er begrenset og har behov. Begrenset i mengde og størrelse og med forskjellige behov. Når som helst vi finner noe i universet som  har behov, så betyr det, at den enkelte ting ikke er evig men derimot skapt. Når noe har behov for noe annet, for selv å eksistere, betyr det, at det som det har behov for skal eksistere før det selv. Derfor er det intet av det som eksisterer som er evig, da alt i hele universet har behov. Behov for et sted å være, et bestemt trykk, en bestemt temperatur osv. Solen er en brennende stjerne, som består av forskjellige molekyler, der alle har behov. Andre planeter består av gasarter, som igjen består av forskjellige molekyler, som også alle har behov. Felles for alt er, at det har bruk for et sted å være. Er det ikke plass til solen, så kan solen ikke eksistere. Alt i hele universet har behov, og alt i hele universet er dermed ikke evig men derimot skapt.

Universet er heller ikke uendelig som noen påstår. Igjen fordi universet består av galakser, planeter, stjerner osv. Alle disse himmellegemer er begrensede i mengde og størrelse, fordi universet ikke er uendelig. Hvis universet - som er en felles betegnelse for alt vi sanser i rommet - skal være uendelig, så betyr det, at det som universet består av også skal være uendelig. Hvis det skal være uendelig mange stjerner, så er det ikke plass til noe annet, da det ellers ikke er uendelig mange stjerner. Mellom himmellegemene kan vi se tomme plasser. Det  mangler himmellegemer på disse steder, som betyr at ingen himmellegemer er uendelige. Skal det være uendelig mange stjerner, så er det ikke plass til noe annet, hverken mennesker, jorden, planeter eller annet. Er det likevel en enkelt plass som er utfylt av en enkelt planet i stedet for en stjerne, så mangler det en stjerne på det  stedet, som betyr at de ikke er uendelig mange stjerner.

Universet og alle dets bestand deler inklusiv jorden, alle mennesker og dyr, har alle behov, og er dermed ikke evige. Likeledes er alle disse ting begrensede og dermed ikke uendelige.

Alt er derfor skapt. Det neste spørsmål er så: - hvordan ?

Skaperen

Det er kun enkelte muligheter. Enten har universet med alt dets innhold skapt seg selv, eller er alt  oppstått tilfeldig ut av ingenting, eller er også alt skapt av et eller annet vesen, som  ikke selv er skapt.

At universet har skapt seg selv motsier forstanden, da det ville bety at universet skulle være til stede før det var til stede for å skape seg selv, noe som er naturligvis  umulig.

At universet er kommet til ut av ingenting ved en tilfeldighet, kan heller ikke la seg gjøre, da det er en fastlagt naturlov, at når som helst en begivenhet inntreffer i universet, så skjer det altid ved at to eller flere ting påvirker hverandre. Ingen hendelse eller begivenhet i universet forekommer uten at det kan sanses, at det er minimum to, eller flere ting som påvirker hverandre, noe som gjør det  umulig at universet skal være kommet til ut av ingenting. Når  ingenting eksisterer, kan det ikke forekomme noen som helst form for hendelse eller begivenhet ,  slik at det  ikke kan komme noe tilstede ut av ingenting.

Den eneste mulighet som  er igjen er, at det skal eksistere en Skaper som har skapt alt ut av ingenting, uavhengig av alt og alle. Han skal ha skapt det hele ut av intet, da Han ellers ville ha behov for materialet til skapelsen, som ville bety at Han ikke var evig, og dermed ikke selv har eksisteret for evig. Hvis Han har behov, er Han ikke evig og dermed ikke Skaper. Derfor er Skaperen evig og uavhengig uten behov for annet.  Og videre skal Han være fullkommen, da han ellers ville ha behov for fullkommenhet. Fullkommen er det motsatte av mangelfull, og hele universet med alt dets innhold er mangelfullt. Alt mangler evighet, uavhengighet osv.

Altså eksisterer det en fullkommen Skaper, som har skapt alt annet ut av ingenting. Han er evig og uavhengig. Samtidig er Han Allmektig, da Han ellers ville mangle mektighet og dermed ha behov for det. Han er den eneste Skaper, og det eksisterer ikke andre ut over Ham med samme evner, da de ellers ville være mangelfulle alle sammen. Mangelfulle idet de ville ha behov for å kommunisere med hverandre angående hver av deres skapelser, og videre ville de mangle fullkommenhet, da en annen ville eksistere med samme evner og muligheter. Dette ville bety, at ingen av dem ville være evige men skapte. Derfor eksisterer det kun en Skaper som er fullkommen, uavhengig, evig samt Allmektig og ikke flere.

Noen påstår at det er riktig at materialet har behov for annet materiale, men at materialet har behov for det selv og dermed er selveksisterende og dermed ikke har behov for annet fordi materialet i sin helhet er evig. Dette er umulig da alt materiale er underlagt forskjellige naturlover og egenskaper. Vann har for eksempel den egenskap, at det koker ved 100 grader. Vannet har altså bruk for, en bestemt temperatur under 100 grader, da det ellers vil koke opp og ikke lengre eksistere. Vannet er dermed mangelfull. Mangelfull i den sammenheng, at det mangler evnen til å unngå, å koke ved 100 grader for, å eksistere. Vannet er altså underkastet en naturlov, som vannet ikke selv har noen innflytelse på. Vannet har derfor behov som betyr, at vannet ikke er evig. Alt i hele universet er underkastet forskjellige naturlover og egenskaper og har dermed behov for det motsatte. Intet sanselig er fullkomment fordi det alt er skapt og ikke selveksisterende.

Nå er vi kommet frem til, at det eksisterer en Fullkommen Skaper, på basis av klare og tydelige beviser der alle stemmer overens med virkeligheten.

Vi kan heretter ikke komme lengre alene. Vi har her et behov for, at Skaperen kontakter oss, og forteller oss, hva meningen med våre liv er, hvorfor Han har skapt oss, og hvordan vi skal oppfylle de behov, Han har lagt i oss, da det ellers vil være gjetting og formodning. Vi skal vite, om det virkelig eksisterer et liv etter døden, om vi vil bli stilt til regnskap hos Ham for våre liv, eller vi bare er overlatt til oss selv.

Alt dette kan vi ikke finne ut av, uten at Skaperen selv kontakter oss, da vi ikke kan komme i kontakt med Ham. Videre er det nødvendig, at vår Skaper gir oss et bevis, slik at vi med 100% sikkerhet vet, at det er Ham, som har kontaktet oss, og ikke en fantasi, bedrageri el. lign. Dette beviset skal ikke være et bevis, som noe skapt vesen kan frembringe, da vi så ikke kan stole på det. Likeledes er blind tro ikke nok. Likeledes er blind tro ikke nok, da det kan være, at denne blinde tro er falsk, som kan medføre et resultat vi enn ikke kan forestille oss.

Alle de forskjellige religioner sier hver , at de er de riktige, og at de er fra Skaperen. Likevel motsier de alle hverandre. Derfor skal Skaperen nødvendigvis vise oss den riktige vei, på basis av klare tydelige beviser. Kun Islam har et bevis. Et bevis som er en opphevelse av en naturlov, opphevelse av en naturlov som ellers som alle naturlover er fastlagt av Skaperen. Dermed kan kun Skaperen, som har fastlagt alle tings naturlover, selv oppheve dem som bevisst ovenfor.

De ting som de tidligere profeter var sendt med som beviser, som f.eks. Moses som sies, at  kunne dele vannet med sin stokk, gjøre stokken til en slange osv., kan vi ikke bruke til noe, da vi ikke kan sanse disse ellers utmerkede beviser. Hvis vi så dem direkte, ville vi kunne bruke dem som beviser. Vi skal altså ha noe håndgripelig og sanselig som direkte og uten tvil, kan sammenkjedes med Skaperen av universet.

Koranen er det eneste budskap som i teksten selv sier, at den er fra Skaperen, den Fullkomne, og som samtidig har et absolutt bevis.

 

Tatt fra bladet 'Muslim i Norden'