MIN KROPP ER MIN EGEN SAK!

 

                        

Jeg passer nok ikke inn i utrykket ”rebell”. For jeg har ingen synlige tatoveringer og piercing rundt omkring på kroppen. Jeg eier ingen lærjakke. Faktisk, når folk ser på meg er deres første tanke noe slikt som dette ”undertrykt kvinne”

 

Og de mest tapre individene, som har samlet nok mot til å spørre meg ut om den måten jeg kler meg på, sier noe slikt som dette:”Er det foreldrene dine som tvinger deg til å gå i de klærne?” , eller ”Synes du ikke det er urettferdig?”

 

For en stund siden ble et par jenter fra Montreal sparket ut av skolen fordi de kledde seg slik jeg gjør.Det er helt utrolig å tenke på at et stykke tøy kan føre til slike kontroversielle handlinger. Kanskje de er redde for at jeg bærer et skarpladd våpen under klærne? Du vet jo aldri med disse muslimske fundamentalistene.

 

Selvfølgelig, det er ikke selve tøystykket som skaper disse reaksjonene. Jeg er en muslimsk kvinne, og som mange millioner andre muslimske kvinner rundt omkring i verden, velger jeg å bære hijab. Det er mange forskjellige måter og bære det på, men hovedsaken er, at klærne dekker hele kroppen.

 

Om du er av de som ser mange populære filmer, vil du kanskje begynne å tenke på harem og magedans, kvinner som holdes innestengt bortsett fra når de skal tilfredstille sine mannlige eiere. Men i den rette Islamske tro, kunne ikke dette være lengre borte fra sannheten. Begrepet hijab, i motsetning til den populære oppfatningen, er faktisk en av de mest fundamentale sidene ved den feministiske kampen.

 

Når jeg dekker til kroppen min, gjør jeg det umulig for folk å dømme meg etter utseende mitt. Jeg blir ikke satt i en bås fordi jeg er attraktiv eller kanskje det motsatte. Sammenlign dette med det offentlige liv i dag. Vi er stadig opptatt av å vurdere hverandre ut ifra den måten vi kler oss på, hva slags smykker vi bærer, hårfrisyre og makeup. Hva slags dybde kan det bli i et samfunn som dette?

 

Ja, jeg har en kropp, en fysisk tilkjennegivelse om at jeg lever her på jorden. Men det er bare en oppholdsplass for en intelligent sjel og en sterk ånd. Det er ikke et skall som andre skal betrakte, eller til å bruke i reklame for å selge alt fra øl til biler. På grunn av at utseende er en av de viktigste verdiene her i verden, er verdien av et tenkende individ nærmest regnet for ingenting.

 

Det er en myte at kvinnene i dag er frigjorte. Hva slags frihet er det for en kvinne når hun ikke kan gå ned en gate uten at hun får alle  sider av sitt utseende studert, ”sjekket opp”?

 

Når jeg bærer hijab føler jeg meg beskyttet fra alt dette. Jeg kan rolig bekrefte at ingen ser på meg for å bestemme min karakter utifra min skjørtelengde. Det er en barriere mellom meg og de som har lyst til å utnytte meg. Først og fremst er jeg et menneske, på lik linje med en mann, og ikke sårbar fordi jeg er kvinne.

 

 

En av de sørgeligste sannheter i dag , er myten om at skjønnhet skaper selvtillitt hos kvinnen. Om du leser populære ungdomsblader, finner du fort ut hva slags type ”kropp” som er ”inn” eller ”ut”. Og har du feil type kropp, ja da må du vel prøve å forandre den, må du ikke? I hvertfall er det ingen mulighet for du kan ha noen kilo ekstra og samtidig være attraktiv.

 

Se på en hvilken som helst reklame. Blir en kvinne brukt til å selge produktet? Hvor gammel er hun? Hvor attraktiv er hun? Hvilke klær har hun på? Som oftest vil kvinnen være tidlig i 20-årene, lengre, tynnere, lettkledd  og mere attraktiv  enn gjennomsnittet.

 

Hvorfor lar vi oss selv bli manipulert på denne måten? Uansett om 90`tallets kvinne ønsker å tro det eller ikke, så blir hun presset inn i en form. Hun blir oppfordret til å selge seg selv, å gå på kompromiss med seg selv. Det er derfor vi har 13-års gamle jenter som stikker fingeren i halsen og overvektig, halvvoksent henger seg selv.

 

Når folk spør meg om jeg føler meg undertrykt, kan jeg ærlig svare. Jeg tok denne avgjørelsen ut ifra min egen frie vilje. Jeg liker det faktum at jeg har kontroll over den måten folk oppfatter meg. Jeg nyter det faktum at jeg ikke gir noen noe å se på, og at jeg har fridd meg selv fra de båndene den svingende pendelen moteindustrien og andre industrier holder over kvinnene.

 

Kroppen min er min egen sak. Ingen trenger å fortelle meg hvordan jeg skal se ut, om jeg er pen eller ikke. Jeg vet at det er mer i meg enn bare det. Jeg kan også si nei med stor ro når folk spør meg om jeg føler det kvinneundertrykkende. Jeg har tatt kontroll over meg selv, over min kvinnelighet.

 

Jeg er takknemlig for at jeg aldri trenger å lide på grunn av at jeg må gå opp eller ned i vekt. Eller gå rundt å lete etter en leppestift som står til hudfargen min. Jeg har gjort et valg om hva slags ting jeg skal prioritere, og disse er ikke iblandt dem.

 

Så neste gang du ser meg, ikke se på meg med sympati. Jeg holdes ikke innestengt og under press, jeg er ikke i et mannsdominert kvinneundertrykkende fangenskap i disse barbariske ørknene i Araberland.

Nei.

JEG ER BLITT FRIGJORT!

 

Sultana Yusufali, 17 år, Toronto high school elev