Fra
materialisme til virkelighet
I
Islam beskrives denne verden som vi nå befinner oss i, som
”Al-Dunya”. Dunya betyr ”det som er nærmest”, og dunyas
verden preges av flere egenskaper , som vi alle veldig godt
kjenner til.
Selv
de menneskene som ikke er troende, kan nok ikke ignorere det
faktum at dunya er
kortvarig, begrenset, urettferdig og ofte oppskrytt. Den tiden vi
er her på jorden er begrenset, men tross dette, satser menneskene
alt på å skaffe seg så mye de kan i dunya.
Hvor
mange ganger har det ikke hendt at en person har bygd seg et
kjempestort hus, og når huset endelig står ferdigbygget, så
innser han plutselig at han nå er for gammel til å bo i det?
Det
som dette mennesket ikke tenkte på, var at det en dag skulle
vokse ut av slottet sitt og havne på et aldershjem eller som
korridorpasient på et travelt sykehus.
På
tross av at vi vet at vi ikke er evige, så glemmer vi
tidsperspektivet.
Allah
(swt) sier i Koranen:
"Regnskapet
kommer stadig nærmere til mennesket,
Og
allikevel hører de ikke etter, men vender seg bort.
"
Sura
21 vers 1
I
dag har dette tidsperspektivet fått en helt ny betydning. I det
nye informasjonssamfunnet oppfattes tiden som noe man skal holde
ennå mere fast ved. Vi er på veg mot en tidsalder hvor selv et
sekund føles som en frustrerende lang ventetid.
Det
industrielle mennesket håpet på at computeren skulle gi dem mere
fritid. Mere tid til seg selv, fordi det derved ville slippe å
sitte ved maskinene. Dette mennesket har i dag fått sin fritid,
men allikevel har et eller annet gått galt. Tenk bare på at når
noen i dag sier han har dårlig tid, oppfattes han som en
successfull person. Det kan være vanskelig å forstå hva denne
tidsalderen går ut på, nemlig; å ha en overfylt avtalebok for
å slippe og sette seg ned å tenke over tingene.
Allah
(swt) sier i Koranen:
"Mennesket
er sannelig skapt som et utolmodig vesen.
"
Sura
70 vers 19
Å
tenke er farlig, for det har man ikke tid til. Å elske er ikke
lengre produktivt. Å være elsket og å håpe på noe er noe man
bør planlegge i sin ”Filofax-kalender”, hvis tiden strekker
til.
Verden
har begynt å røre på seg i høye bølger, men de fleste har ennå
ikke en anelse om hvor veien går. Menneskeheten er ute og sykler
og den ringer med sykkelklokka for å bli hørt.
Allah
(swt) sier i Koranen:
"Hva
er livet i denne verden annet enn lek og fornøyelse. Det endelige
hjem i Himmelen, er best for de rettferdige. Vil dere da ikke
forstå?"
Sura
6 vers 32
Det
troende mennesket er veldig utsatt i denne verden. Den troende er
den som tror på det Himmelske. Den som tror på livet etter dette
uten å ha sett det. Den som velger å følge i profetenes fotspor
uten å søke noen jordisk belønning i tillegg.
Vi
befinner oss i en tid hvor religionen oppfattes som uvitenhet,
tilbakeskritt og spekulativ tenkning. Et menneske som sier at det
ikke er religiøst, ansees å
være rationellt , og å være en person med sunn fornuft og med
en logisk innstilling til det meste.
Men.......Å
fortrenge Gud betyr ikke at man ikke har en tro. Dyrker man denne
verdens kortvarige herligheter, så følger man også en tro. Det
er bare troen som har fått en annen form. Da er imamer, prester
og religiøse ledere byttet ut med verdslige psykologer og
forskere.Fredags- og søndagsbønnen er byttet ut med en tur til
byen i helga, og den verdensomspennende materialismen har fått
seg noen pilgrimsreisemål som Paris, London, New York eller
kanskje lykkens og mammons Las Vegas.
Den
sekulære verdensordnen er en ny religion, som i stedet for å
dyrke Gud , dyrker den flyktige verdenen.
Allah
(swt) sier i Koranen:
"Hør
dere forsamlinger av mennesker og ånder.Kom det ikke budbringere
fra Meg iblandt dere, som viste dere Mine tegn og advarte dere om
møtet på denne dag. Da vil de si:”Vi vitner imot oss selv!”
Det var det jordiske livet som bedro dem, og de vil vitne imot seg
selv om at de fornektet troen.
"
Sura
6 vers 130
Å
verdsette, ære og elske er bare andre former for tilbedelse enn
det å falle med ansiktet mot bønneteppet, i tilbedelse av Allah.
Måten man tilber dunya på er helt klart anderledes enn den måten
man tilber Gud på, men la dere ikke bli lurt, dere som sier at
dere tror!
Fornektelsen
av Guds eksistens har allerede funnet sted blandt menneskene, og
det kan vi lese om både i Bibelen og Koranen. Men det som er nytt
er, at denne foreteelsen har blitt verdensomspennende. Med den nye
verdensordnen har man totalt utryddet Guds lov i samfunnet.
Den
globale sivilisasjonen bygger i dag på verdslige regjeringer, som
streber etter verdslig makt med verdslige midler.
Det
er første gang i menneskets historie at alle verdens regjeringer
blir grunnlagt og regjerer uten noen åndelig innsikt.
Den
formen for tilbedelse av materielle ting som hersker i denne nye
verdensregjering, er på veg til å skape erstatninger for de åndelige
behov, gjennom dyrkelse av materiell velstand.
Dens
profeter og etterfølgere finner åndelig ro ved å handle,
profitere og arbeide for den såkalte utvikling. Denne utviklingen
kommer en gang til å vende seg imot mennesket selv, ettersom det
ikke er utviklet for å ta hensyn til annet enn det fysiske
individet.
Mannen
og hans frihet vil bli opphøyet, men så snart han ikke lenger
viser effektivitet og lønnsomhet, så vil man ta ibruk metoder
for å få han avviklet.
Kvinnen
vil bli verdsatt, ja, nesten dyrket, men så snart tiden for det
herskende kvinneideal er passert, så vil den samme kvinnen bli
byttet ut med en nyere og friskere variant.
Barnet
vil få sin frihet, så lenge det ikke ber om alt for mye
oppmerksomhet og tid fra sine foreldre. For ellers så har de jo
ikke tid til å smi sin egen lykke. Ellers har de jo ikke tid til
å arbeide for utviklingen.........
Allah
(swt) sier i Koranen:
"I
denne tid. Mennesket er sannelig fortapt, utenom dem som tror og
handler i rettferdighet og som samles i gjensidig undervisning om
sannhet og tolmodighet.
"
Sura
103
I
det verdslige paradiset er mennesket tilsynelatende trygt. I den
beste sendetiden sendes programmer som skildrer hvordan folk
lider. Vi skaper vår trygghet ved å utnytte andres ulykke.
Men
hvem sier at du er lykkeligere enn den som nettopp ble overkjørt
av en bil? Din lykke ligger kanskje nettopp i det faktum, at noen
stadig dør. For uten denne mannens lidelse så vil du forstå
hvor ulykkelig du selv egentlig er.
Hus,
båt og livsforsikringer er alt sammen med på å gi deg et
inntrykk av at det har lykkes for deg og få en god utbetaling i
dette livet, men la meg spørre deg. Hvordan utbetaler man en
livsforsikring til deg , når du ligger 3 meter under jorden?
Hvordan holder du rentene oppe når englene spør deg hvem din Gud
er, og hva du gjorde i Hans navn da du var på jorden?
Allah
(swt) sier i Koranen:
"Livet
i denne verden er forlokkende for dem som fornekter troen, og de
fnyser av dem som tror. Men de rettferdige skal være hevet over
dem på gjennoppstandelsens dag, for Allah gir i ubegrenset mål
av Sin overflod til hvem Han vil.
"
Sura
2 vers 212
Sikkerhet
på jorden vil aldri eksistere, ettersom dunya ikke er skapt
sikker. Mennesket er blitt skapt for å tilbe Gud , og for å bli
prøvd. For en troende er disse prøvelsene ikke annet enn
velsignelse, som ved Allahs vilje omdannes til belønning.
For
en som fornekter møtet med sin Skaper, er disse prøvelsene kun
en forsmak på den straffen som venter. Straffen for å ha
fornektet det som menneskene egentlig alltid har ønsket seg, et
evig liv uten bekymringer. Hvor døden ikke lengre lurer rundt hjørnet,
og hvor man endelig blir behandlet med en rettferdighet som bare
Gud alene kan utrette. Så spørsmålet er hva man tjener ved å
kjøpe denne verdens tilsynelatende trygghet, en trygghet som
bygger på å dra nytte av andres ulykke?
For
ikke å bli villedet er Islam blitt gitt til menneskene. Troen på
livet etter dette , gjør at man er tilfreds med det man har. Det
man tror man har tapt eller mistet, vil sannelig bli tilbakebetalt
utover våre villeste forventninger, og det er den eneste sanne
lykke.
For
en troende muslim er tiden en gave som man burde være takknemlig
for. Tiden er et område hvor man kan bevise sin tro. Alt annet er
sekundært. Når andre mennesker springer avsted, ser du hvordan
den troende går. For han vet hvor han er på vei, og det er i seg
selv nok til å vinne.
Når
materialismen bygger sitt hus og sikrer sine dører, vil du se at
en brors eller en søsters hus er en
bolig hvor Guds navn helliges, og hvor det finnes en fred,
som ikke et eneste sikkerhetsfirma på jorden noensinne kan
levere. Når menneskets eneste venn blir ensomheten, som de kjøpte
for å konkurrere i utvikling, så vil du se skarer av troende som
i fellesskap bøyer seg for Herren.
Allah
(swt) har sagt:
"Når
Allahs hjelp og seier kommer (blandt menneskene), og du ser
Mennesker tre inn i Allahs religion i flokkevis, så lovpris
Herren og be om hans tilgivelse. Han er sannelig den mest overbærende.
"
Sura
110
Kan
man kalle dette livet for noe annet en en drøm, sammenlignet med
den virkeligheten som er lovt oss?
Profeten
Muhammed (må Allahs fred og velsignelse være med han) sa:
”Den
første gruppen av mennesker som vil komme til Paradis har
ansikter som stråler som fullmånen. Og de som kommer etter
disse, vil ha ansikter som den mest skinnende stjernen på
himmelen. Deres hjerter vil være som hjertet i en mann, for de
vil hverken være uenige, fiendlige mot hverandre eller
misunnelige på hverandre.
(Bukhari
og Muslim, av Abu Huraira)
Så
mine kjære brødre og søstre, når dere ser meg falle for denne
verden. Når dere ser at øynene mine søker denne verdens glans
og glitter. Råd meg da til å lese Bokens følgende vers, for å
vite bedre.......
"Si:
Dere som fornekter troen. Jeg tilber ikke det som dere tilber, og
dere tilber ikke det som jeg tilber. Og jeg vil ikke tilbe det som
dere tilber, og dere tilber ike det som jeg tilber. Dere har deres
tro, og jeg har min.
"
Sura
109
Abdul Jabaar Kopilovic
Tatt
fra bladet 'Muslim i Norden'