-

 

 

Livet etter døden - et rasjonelt argument



Vi kan finne de følgende synspunkter når det gjelder livet etter døden :

1.Noen sier at der er ingenting tilbake av mennesket etter døden , og at det etter denne avslutning på livet ikke er noe annet liv. Ifølge disse menneskene er det ingen realitet i en tro på liv etter døden. De sier at det er vitenskapelig umulig. Dette synet fins hos ateister, og de hevder at det er i samsvar med vitenskapen, og påberoper seg vestlig vitenskap for å underbygge sine argumenter.

2.Andre påstår at mennesket for å bære byrden av sine gjerninger gjentatte ganger blir gjenfødt i denne verden. Hvis han lever et dårlig liv , så vil han i neste liv ta form av et eller annet dyr, en hund eller katt, eller kanskje et tre eller et lavtstående menneske. Hvis hans gjerninger har vært gode , vil han gjenfødes som menneske av høyere klasse. Dette synspunkt fins i enkelte religioner i Østen.

3. Det fins et tredje synspunkt som krever tro på Dommens dag, Oppstandelsen , og at mennesket må møte for den himmelske Domstol hvor belønning eller straff blir utmålt. Dette er den vanlige tro hos alle Guds profeter.

La oss nå se på disse punkter.

Den første gruppen som påberoper seg vitenskapens støtte og autoritet hevder at det ikke fins liv etter døden. De påstår at de aldri har sett noen komme tilbake etter døden. Etter døden blir mennesket til jord. Derfor er døden slutten på livet, og det er ikke noe liv etter døden. Men la oss se på dette resonnementet, er det virkelig et vitenskapelig resonnement ?
Er påstanden virkelig grunnet på fornuft?


Om det forholder seg slik at de ikke har sett et eneste tilfelle av oppstandelse etter døden , så strekker ikke dette seg lenger enn å si at de ikke vet hva som skjer etter døden. Men istedenfor å holde seg innenfor denne grensen erklærer de at ingenting vil skje etter døden, og samtidig påstår de at de taler ut fra kunnskap! Faktisk er dette bare generalisering av uvitenhet. Vitenskapen forteller oss ingen ting , verken negativt eller positivt i denne henseende, og deres påstand om at liv etter døden ikke fins er fullstendig ubegrunnet . Deres påstand er ikke så ulik påstanden fra en som aldri hadde sett fly, og som på grunnlag av denne "kunnskap" sier oss at fly ikke eksisterer i det hele tatt. Intet menneske, ikke engang den hele menneskehet, kan påstå at en ting ikke kan eksistere fordi de aldri har sett den . En slik påstand ville være absolutt uvitenskapelig. Intet fornuftig menneske kan tillegge den noen vekt.

La oss se på det som hevdes av den annen gruppe.
Ifølge dem er et vesen menneskelig fordi det i en tidligere dyreform har utført gode gjerninger, og et dyr er et dyr fordi det tidligere, som menneskelig vesen, har oppført seg dårlig. Med andre ord , å være et menneske eller et dyr er et resultat av ens handlinger i en tidligere tilværelse. Man kunne saktens spørre :"Hvilken av disse formene eksisterte først , mennesket eller dyret ?" Om de så sier at mennesket gikk foran dyret, så ville de måtte godta at han må ha vært et dyr før denne tilværelse, og blitt menneske på grunn av sine gode handlinger. Hvis de skulle si at dyret var først, så må de innrømme at det før dette må ha vært et menneske, gjenfødt som et dyr for sine onde gjerninger. Dette fører oss i en ond sirkel. De som forsvarer denne tro kan ikke bestemme noen form for den første skapning, for enhver generasjon forutsetter en foregående, slik at den etterfølgende kan betraktes som konsekvensen av den foregående. Dette er ganske enkelt absurd.

La oss se på det tredje synspunkt.
Det første utgangspunktet her er at denne verden vil en dag møtte sin ende. Gud vil ødelegge og utslette universet, og i stedet vil det oppstå et høyere og langt bedre kosmos. Dette utsagn er unektelig sant. Det kan ikke kastes tvil over det. Jo mer vi tenker over den natur vårt kosmos har, dess klarere beviser finner vi for at den eksisterende orden ikke er permanent og evigvarende. Alle krefter som virket i det er begrenset i sin natur, og en dag vil de være uttømt. Av denne grunn er vitenskapsmennene enige at en dag vil solen bli kald og tømt for energi, stjernen vil kollidere med hverandre og hele universets system vil komme i uorden og bli ødelagt. Og videre , hvis evolusjonen er sann når det gjelder de enkelte bestanddeler i universet, hvorfor skulle den ikke være sann når det gjelder helheten ? Å forestille seg at universet skal bli fullstendig ikke- eksisterende er mer usannsynlig enn at det vil gå over i et annet evolusjonstrinn, og at en annen og langt bedre tingenes orden vil oppstå.


Den andre påstand i denne troform er at mennesket vil bli gitt liv på nytt. Er det mulig ? I så fall, hvordan kom menneskenes nåværende liv i stand ? Det er innlysende at Gud, som skapte menneskene i denne verden , også kan gjøre det i den kommende. Det er ikke bare en mulighet, det er en positiv nødvendighet, som vi vil vise senere.


Den tredje påstanden er at alle mennesket handlinger i denne verden er registrert, og resultat blir lagt frem på Dommedag. Beviset for sannheten i denne påstand skaffes i dag av vitenskapen selv. De lyder vi lager skaper lydbølger i luften , og dør ikke ut. Det er oppdaget at lyd etterlater sitt inntrykk på omgivende gjenstander og at den kan gjenskapes. Grammofonplater er basert på disse prinsipp. Utfra dette kan det forstås at spor etter enhver bevegelse hos mennesket avsettes på alt som kommer i kontakt med de bølger som skapes av bevegelsene. Dette viser at registeret over alle våre handlinger er fullstendig bevart og kan reproduseres.


Den fjerde påstand er at på Dommedag vil Gud holde rettsmøte, og med rettferdig dom belønne eller straffe mennesket for hans gode eller onde gjerninger. Hva er så urimelig ved dette? Fornuften i seg selv krever at Gud holder rettsmøte og avsier dom. Vi kan observere at mennesket gjør gode gjerninger, og vinner ingen ting i denne verden. Vi ser andre mennesker som gjør onde gjerninger, og har ingen ulempe av det. Ikke bare det, vi ser tusener av tilfeller der gode gjerninger bringer ulempe for dem som gjør den, og der onde handlinger fører til lykke og vinning for den skyldige person. Når vi ser at disse begivenheter skjer hver eneste dag, så krever vår fornuft og rettferdighetssans at en dag må komme, hvor det mennesket som gjør godt må få sin belønning, og at den som handler ondt må få sin straff.


Om du tar en bensinkanne og en fyrstykke, så kan du sette fyr på huset til din motstander og tilsynelatende kommer fra det uten noen konsekvenser i det hele tatt? Visselig ikke! Det betyr bare at de fysiske resultater er synlige, mens de moralske er skjulte. Mener du virkelig at det er rimelig at de aldri skulle komme for dagen? Hvis du mener at de bør det , så er spørsmålet , hvor ? Visselig ikke i denne verden, hvor det bare er de rent fysiske resultater av handlinger som kommer fullt til syne, mens de resultater som vår fornuft og normal krever, ikke kommer fram.


Resultater og konsekvenser av denne art kommer bare til syne hvis der oppstår en annen tingens orden, hvor fornuftens og moralens lover har den høyeste plass og styrer alt , og hvor de fysiske lover er underordnet dem. Dette er , som vi har nevnt, den nye verden, som representerer det neste evolusjontrinn i universet. Det er en evolusjon , en utvikling i den betydning at den vil bli styrt av moralske, fremfor fysiske lover. De konsekvenser av menneskets handlinger som fornuften krever, kommer da til syne. Menneskets storhet vil da bli avgjort på grunnlagt av den verdi som fornuft og moral tilsier, bedømt i samsvar med hans fremferd i dette livet , fylt av fristelser og prøvelser. Der vil du ikke se en verdig mann være tjener under en dåre , eller at et moralsk overlegent menneske er underordnet et usselt menneske, som tilfellet kan vær i denne verden.


Den siste påstand i denne trosform er at paradis og helvete eksisterer. Dette er heller ikke umulig. Hvis Gud kan skape solen , månen, stjernene og jorden , hvorfor skulle Han ikke vær i stand til å skape paradis og helvete? Når Han holder rettsmøte, og avsier rettferdige dommer, belønner de som fortjener det og straffer de skyldige, så må det fins et sted hvor de rettferdige kan nyte sin belønning - ære, lykke og tilfredsstillelse av alle sorter, og et annet sted hvor de fordømte kan føle seg nedverdigelse, smerte og elendighet.

Etter å ha overveid alle disse spørsmål kan intet fornuftig menneske unngå den konklusjon at tro på et liv etter døden er akseptabelt, både for fornuft og sunn sans, og at det ikke er noe ved dette som kan sies å vær urimelig eller umulig.

Kilde : "Islams fundamenter" av Abdul Ala Mawdudi