Hadde det ikke vært for presset fra fremmede kulturer og utenlandske påvirkning , ville spørsmålet aldri ha blitt reist blant muslimene. Det ble tatt for gitt at kvinnens stilling var lik mannens. Det var en selvfølgelighet og ingen så det den gang som noe problem i det hele tatt.
For å kunne forstå hva Islam har utrettet for kvinnen, er det ikke nødvendig å sørge over hennes posisjon i før islamsk tid eller i samtiden. Islam har gitt kvinnen privilegier som hun aldri hadde fått under andre religioner. Kvinnens rettigheter og ansvar er lik mannens, ikke nødvendigvis identiske med dem. Med denne forskjellen i tankene vil det ikke være noe problem. Det er vel umulig å finne to identiske menn eller kvinner.

Menneskene er ikke skapt identiske , men skapt like. Med denne forskjellen i tankene vil det ikke finnes anledning til forestillinger om at kvinner er mindreverdig i forhold til mannen. Det finnes ingen grunn til å tro at hun er mindre viktig fordi hennes rettigheter er ikke er identiske med mannens.Hadde hennes stilling vært identisk med mannens, ville hun simpelthen ha vært en kopi av ham, og det er hun ikke. At Islam gir kvinnen like rettigheter - viser at det gir henne skyldig omtanke, anerkjenner henne og erkjenner hennes uavhengige personlighet.

Det er ikke islam som har stemplet kvinnen som djevelens frembringelse eller det ondes avkom. Koranen gir heller ikke mannen plassen som kvinnens hersker som ikke gir henne noe annet valg enn å etterkomme hans dominans. Heller ikke var det Islam som brakte inn spørsmålet om kvinnen hadde sjel eller ikke. Aldri i Islams historie har en muslim vært i tvil om kvinnens menneskelige stilling eller hennes besittelse av sjel of fine åndelige egenskaper. Ulikt andre kjente trosretninger gir ikke Islam Eva skylden alene for arve skylden ( noe som ikke finnes i Islam). Koranen gjør det helt klart at både Adam og Eva ble fristet , at begge syndet , at begge fikk Guds tilgivelse etter at de angret, of at Gud henvendte seg til begge i fellesskap (kap.2:34-36),(kap.7:18-27), (kap.20:114-121).
Faktisk gir Koranen inntrykk av at Adam hadde den største skyld i denne arvesynden som førte til fordommer mot kvinnen og mistanke til hennes gjerninger. Men Islam forsvarer ikke slik fordom eller mistanke fordi både Adam og Eva har skylden for det. Adam like meget eller enda mer.

Kvinnen har sjel

Som et grunnleggende prinsipp i sitt system , slår Islam fast at kvinnen har sjel - akkurat som mannen. Således har menn og kvinner den samme opprinnelse med rett til likestilling. Islam ga henne retten til et liv, til ære og til å eie eiendom akkurat likesom mennene. Hun var et respektabelt vesen , og det var ikke tillatt at noen finner feil ved henne , heller ikke tillatt at noen foraktet henne på grunn av hennes funksjoner som kvinne . den lov som bestemmer dette gjelder både menn og kvinner. Profet Muhammed (gfvh) sier: " Det er forbudt for en muslim å ta liv , ære eller eiendom fra en annen muslim ." (Bukhari og Muslim).

Menn og kvinner har også like stor rett til å få oppfylt sine materielle mål i denne verden, og det inkluderer den samme rett til å eie fast eiendom , og til å skille seg av med den hvis de skulle ønske det. Det står dem også fritt å belåne den eller leie den ut, å testamentere den vekk , kjøpe og selge eller på annen måte utnytte den til sin egen fordel.
Islams oppfatning av forholdet mellom mann og kvinne tar også sitt utgangspunkt i den menneskelige natur. Den likestiller de to kjønn når det finnes et naturlig grunnlag for det, og behandler dem forskjellig når det er grunn til det. Vi vil nå se på to meget øyenfallende situasjoner, hvor det i Islam er en tydelig forskjellsbehandling mellom de to kjønn: Fordeling av arv og lederstilling i familien.

Kvinner og arv

Om arvespørsmål sier Islam at mannen skal ha det som tilsvarer "to kvinners porsjoner". Det er helt naturlig, da mannen er ansvarlig for alle de økonomiske forpliktelser. Kvinnen har ingen sådan forpliktelser til å anvende sine penger på andre enn seg selv, unntaket gjelder selvfølgelig når hun er aleneforsørger for sin familie, noe som er meget sjelden i en islamsk familie . så lenge kvinnen har slektninger, også selv om det kun er fjerne slektninger, behøver hun ikke å påta seg å forsørge sin familie. Ka n et slikt arrangement da sies å være urettferdig mot kvinnen , som "talskvinne" for feminismen påstår? Når vi ser bort fra fruktesløse postulater og skadelige krav, er problemet løst ved et simpelt regnestykke:
Alt i alt får kvinnen en tredjedel av arven, som hun har rett til å bruke på seg selv , mens mannen får to tredjedeler. Dette må han først og fremst bruke for å kunne oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor hustru , barn og familie. Når problemet sees rent matematisk , er det lett å se hvem som får mest. Det kan selvfølgelig være noen menn som vil bruke alle pengene på seg selv, og som ikke ønsker å gifte seg eller stifte familie, men slike tilfeller er ualminnelige. Normalt er de mannen som bærer alle familiens byrder, ikke som en gunst , men som en moralsk forpliktelse. Hvis en kvinne har eiendom, kan hennes ektefelle ikke ta den uten hennes tillatelse. Han må bære de økonomiske byrder for henne , som om hun ikke hadde midler til å forsørge seg selv. Hvis han nekter dette, eller er unødig påholdende i forhold til sin inntekt overfor henne , kan hun innsende en klage over ham til domstolene, som deretter kan tvinge ham til å gi henne et tilstrekkelig underhold, eller gjøre henne fri fra ham ved skilsmisse. Vi kan således ikke med noen rett påstå at kvinnens arvedel er mindre enn mannens , da det på grunn av de forpliktelser han har, kun er naturlig at han får mer enn kvinnen får.

Vitner i rettssaker

Den kjensgjerning at to kvinnelige vitner i en rettssak teller like mye som vitneutsagnet til en mann, er heller ikke noe bevis for at kvinnen kun er halvt så god som en mann. Det er snarere et klokt skritt for p unngå alle former for uregelmessigheter, og å bevare den unike karakter bevisførselen som Islam har i sin rett, uansett om vitneforklaring er for eller imot den anklagede. Kvinnen er av natur lidenskapelig følsom, lettpåvirkelig og tilbøyelig til å bevege seg bort fra de reelle fakte i den bestemte sak. Derfor er det klokt å ha en annen kvinne sammen med henne. Det kan ikke utelukkes at en kvinne kan la seg påvirke hvis for eksempel den anklagede , som hun skal vitne for eller imot, er en attraktiv kvinne. Det vil kunne gjøre henne sjalu eller fiendtlig innstilt overfor anklagede, og hun vil derfor måtte fortie fakta. Det kan også tenkes at den anklagede er en attraktiv ung mann, som med sitt utseende kan vekke vitnes morsfølelse så hun bevist eller ubevisst avgir ukorrekt vitneforklaring. Det er dog sjelden at to kvinner som møter for retten begge faller som offer for slike følelser og vitner falskt. Det vil være gode sjanser for at den ene som er mest forvirret eller bedrar seg selv med hensyn til sannheten , kan ledes på rett spor av sin ledsager. Det skal dog tilføyes at det i saker som krever vitneutsagn fra en spesialist i kvinnesykdommer , og denne spesialisten er en kvinne , er denne ene kvinnes utsagn gyldig alene.

Hvem er familiens overhode ?

La oss nå ta fatt på det neste problem: Hvem skal være familiens overhode.
Da det er helt klart at det kreves en leder som kan ta seg av familiensaffærer. Familien er et forbund av mann , kvinne og barn med alle de forpliktelser som de forskjellige medlemmer har. Som enhver annen sosial organisasjon har familien også bruk for en ansvarlig leder , i hvis fravær det lett kan oppstå anarkistiske tilstander som i ytterste konsekvens kan føre til tap av alt.

Det er to muligheter for å velge familiens overhode:

· Mannen er familiens overhode
· Kvinnen leder familien.

Kvinnen kan søke lederskapet i familien så lenge hun ikke har barn hun skal oppdra . etter at hun har fått barn, kan hun dårlig påta seg de ekstra forpliktelser fordi hennes funksjoner som mor allerede legger e n meget stor byrde på henne.
Det betyr ikke at mannen skal opptre som en diktator overfor kvinnen eller andre i sitt hus. For med lederskapet følger forpliktelser og byrder, som kun løses gjennom felles samtaler og samarbeid. En riktig ledelse kan bare gjennomføres når det er gjensidig forståelse og sympati. Islam står meget fast på at kjærlighet og gjensidig forståelse - ikke strid og -ikke konkurranse skal være grunnlaget for familielivet.

La oss bemerke at ekteskap primært er et personlig forhold, og likesom andre personlige forhold mellom to personer avhengig først og fremst av en psykisk, logisk og fysisk harmoni mellom de involverte personer. Loven kan neppe sikre noe slikt med paragrafer. Derfor , hvis et par lever i fred og harmoni, behøver det ikke å være fordi de følger alle reglene for ekteskapslivet. Hvis det er kjærlighet og fred mellom et par , er det helt naturlig at de ikke vil være avhengige av lov da lykkelige ekteskap sjelden har behov for noen juridisk beskyttelse eller dom. Men når det oppstår konflikter mellom dem, søker de hjelp i loven i håp om den kan hjelpe dem med å øse konflikten. Av en lov kan vi forvente at den er rettferdig; den skal ikke favorisere den ene part framfor den andre.

Kvinner i arbeidslivet

Et annet spørsmål angående kvinnens situasjon, der misforståelser har lett for å bre seg, er dette: Er hennes rett til å arbeide og ferdes offentlig godkjent av Islam ? i den tidlige periode arbeidet kvinnene utenfor hjemmet når det var virkelig behov for det. På samme måte nekter Islam heller ikke kvinnen å arbeide ute i de sosiale institusjoner, hvor det er behov for hennes arbeidskraft, for eksempel som lærer, sykepleier eller lege for kvinner. Hvis en kvinne er uten forsørger , vil det være nødvendig for henne å arbeide utenfor hjemmet. Det eneste vi skal huske på er at Islam kun tillater en kvinne å arbeide utenfor hjemmet når hun må det.

At kvinner fysisk, intellektuelt og intuitivt er bedre skikket enn menn til å utføre funksjonen som mor kan ingen nekte for . det er derfor menneskeheten er dømt til å lide , hvis hennes oppmerksomhet blir avledet av uvesentlige hendelser og aktiviteter. I slike tilfeller blir hun et leketøy i mannens hender , og en slave av hans mer eller mindre fjollete krav som åpner for sløseri. Islam kan umulig akseptere en sådan situasjon. Hvis den gjorde det ville den miste sitt samfunnsmessige hovedssynspunkt, nemlig at menneskeheten er en enhet og at den bygger på hjemmet som en harmonisk og velfungerende første bestandel av helheten.
Noen mennesker hevder at kvinnen ved å arbeide ute kan være med på å heve familiens inntekt, ettersom inntekten til en person selvfølgelig ikke er like stor som inntekten til to personer. Dette kan selvfølgelig være riktig i individuelle tilfeller , men hvis alle kvinner tok utearbeid ville familielivet blitt vanskelig. Det ville medføre at mann , hustru og barn er adskilt i lange perioder. Hvilket økonomisk , sosialt eller moralsk forsvar er det for at kvinnen skal arbeide ute , når prisen er så høy ?

Ved å la kvinnen utføre de funksjoner som er naturlige for henne , nemlig det å ta seg av mennesker, hadde Islam et øye både på den menneskelige rases naturlige krav, og på samfunnets. Mannen ble så pålagt å forsørge kvinnen og ta seg av hennes behov, slik at hun kunne være fri for alle irrelevante bekymringer , og dessuten vis henne den største respekt og aktelse.
Dette ble sterkt poengtert av profeten Muhammed(gfvm) . en mann stilte derfor Muhammed (gfvm) spørsmål: " Hvem har mest krav på gode behandling fra min side ?" Profeten svarte :" Din mor. " mannen spurte :"Og så ?" Og igjen svarte Profeten :"Din mor." Enda en gang til spurte mannen : " Og hvem så ?". Profeten svarte denne gang : " Så din far:" (Muslim og Bukhari)