Shahid Sayyid Qutb

Opprettelsen av Ikhwan al-Muslimun, eller den Muslimske brorskap i 1928, var en forløper til en ny epoke for Islamsk gjennoppvekkelse og et håp om liberalisme til det egyptiske folk. Slik det nå var, kunne ikke de med vestlige interesser i og utenfor Egypt tolerere en oppreising av Islam enda en gang, som varslet om slutt på det koloniale legat og ende på all den korrupsjon og begunstigelser som hjemsøkte den Egyptiske regjering fra toppen av og ned til bunns.

Derfor, i 1949, ble den fremste lederen av bevegelsen, Hasan al-Banna, myrdet, og hele lederskapet av Ikhwan ble samlet inn og eliminert ved fengsling, tortur, henrettelser og eksilert. Dette pågikk i mange år selvetter al-Bannas død, og til slutt ble det også skjebnen til Sayyid Qutb.

Sayyid Qutb ble født i 1906, og kom fra en dypt religiøs egyptisk familie. Han startet sin litterære karriere som en mer poetisk forfatter, men utviklet seg til å bli en av nåtidens mest orginale, skarpsynte og utmerkede forfatter i Islam.

Han er kjent for over tyve bøker innen alle vitenskapelige felt i Islam, men det største og viktigste må si å være ’Tafsiir fi zilal al-Qur'an’ ( 30 vol. Eng: In the Shade of the Qur'an ), et 15-års arbeid, hovedsakelig gjort i isolasjon under sin fengselstid ,hvor han nærmest bokstavelig talt levde i skyggen av al- Qur'an.

Men det bokverket som president Jarnal abd al-Nasir og hans regjering var mest interissert i, var Qutb's bok ’Ma'alim fi al- Tariq’ ( ’Kunnskap på livets vei’ ). Der oppfordret han muslimene til å bedømme seg selv ifølge Qur'anen og Profeten's (saws) sunnah, og rette på deres forestillinger vis-a-vis al-aqidah av Tawhid (doktrinene utav Allah 's enhet).

Hvis en muslim finner seg selv ,som i mange tilfeller adskilt fra Allah 's Bok  og Hans profet's sunnah, så burde de snarest be om tilgivelse og vende tilbake til deres Herre og Hans Profet's tradisjoner. Han oppfordret også muslimene til fullstendig adskillelse fra den fremtredende jahiliyyah (tidens uvitenhet), og å opplyse ummah 'n nødvendigheten med å rette søkelyset mot al-aqidah. Bare da kan de oppriktig, , bevisst og helhjertet, forstå at de er pålagt å forplikte seg til at det er ingen gud utenom Allah, og Muhammad er Hans sendebud.

Hovedrollen som Sayyid Qutb spilte i Ikhwans historie, begynte først å forme seg etter mordet på Hasan al-Banna. Qutb var en kjent poet, skribent og litterær kritiker, og opptatt av sitt artistiske liv. Hans navn var likestilt med datidens mest berømte skribent, Abbas Mahmud al- Aqqad. Men denne sidestillingen begynte å visne hen da Qutb's Islamske forpliktelser og bevissthet begynte å gjøre seg gjeldende, og vokste seg sterkere. Hans Islamske oppvåkning skjedde ganske tilfeldig.

Han holdt på å skrive noe omkring språkvitenskapelige verdier fra Qur'anen, og på grunn av dette begynte han å studere nærmere de Hellige tekstene.

Underveis i dette studiet, ble han sterkt og seriøst overbevist om at han hadde funnet alle svar på de spørsmål som uroet hans sjel. En serie islamske bøker ble skrevet etter dette,og en kjent og inntrykksfull bok var "Sosial rettferd i Islam" ( al-' Adala al-Ijtima' iyyah fi'l Islam ).Siden var alle hans bøker enten politisk eller innen Islam.

Selvom Qutb's forhold til den Islamske sak begynte noe sent, startet hans politiske aktivitet ganske tidlig. Hans far var medlem av Nasjonalist-partiet til Mustafa Karnil. Han selv var medlem av al-Wafd partiet ,delvis fordi en onkel's nære forbindelse til dette partiet. Men på midten av førti-tallet trakk han seg ut fordi han desillusjonerte med partiet. Hans skarpe og uforsonlige artikler mot britene og monarkiet, gav han tallrike fiender, men også beundring fra det egyptiske folk, og respekt og ærefrkt fra nasjonalistene og de mot Islamsk retninger. (Egypt var tidligere kolonisert av England )

Han var en helt i mange's øyne. Det politiske scene i Egypt første halvdel av dette århundre, var dominert av koruept individer, bortsett fra noen få personligheter, og lkhwan.

Derfor, den ærlighet, tapperhet og politiske kamp fra denne store litterære figur, shahid Sayyid Qutb, imot korrupsjon og utenlandsk avhengighet var en inspirasjon og et tegn til håp for alle og enhver. Han viste ved sitt angrep på monarkiet og britisk styre, at han ikke fryktet døden eller tap av sosiale og materialistiske privilegier.

Ettersom tiden gikk, Qutb’s ettertrykkelige kritikk vokste seg sterkere. Så for å "dempe ned" han arge utsagn av misnøye, ble han sendt for et to-års opphold ( 1948-50) til USA, for å studere utdannings-metoder idet landet. På denne tid hadde han ikke noe formell eller jevn kontakt med Ikhwan, skjønt han var klar over deres aktiviteter og Hasan al-Banna's bestrebelser og prestasjoner. Men inntil da virket det ikke som om han var helt overbevist om at lkhwan var det effektive midlet som det egyptiske samfunn kunne bli forandret ved.

Det kom han til å skjønne, under et opphold på sykehus i Statene, da han vitnet feiring fra flere kanter ved nyheten om Hasan al-Banna's død. Han ble fortalt da han spurte om grunnen til denne jubelen , at den største fienden av Vesten var eliminert. Fra den stund bestemte Qutb seg for å delta i lkhwan så snart han kom tilbake til Egypt. Han innså at koloni-maktene ville ikke frykte en person og hans organisasjon, til å være deres erkefiende, med mindre dette mennesket hadde styrke og var en virksom patriot, hvis aktiviteter seriøst var en trussel mot "status quo", og kolonistenes interesser i området.

Hans visjon om en gruppe mennesker  som ville stå fram mot den ødeleggende korrupsjon i hans hjemland Egypt (som han hadde viet sin bok om "sosialt rettferd i Islam" til) var ikke bare en drøm, men en levende realitet som han til da hadde feilet å merke. Han så at verktøyet til den sårt trengte forandringen som han så ofte hadde ønsket framskyndet i sitt samfunn,allerede var i bevegelse.

Tilbake i Egypt tok det ikke lang tid før han ble oppgradert i den organiserte rangstigen i Ikhwan. I 1952 ble han valgt til medlem og som overhode for rådføringslaget (Maktab al-Irshad) ,en innflytende og viktig post.Også seksjonen for da'wa (qism nashr al- Daw'ah). Senere ble han utnevnttilleder for al-Ikhwan al-Muslimun Journal. Hans bror Muhammad Qutb, og deres to søstre Amin ah og Hamidah Qutb ble også medlemmer og aktive i Ikhwan.

Sayyid Qutb ble arrestert på præsident Abd-al Nasser's ordre januar 1954, men ble løslatt juli 1955 på grunn av helsernessige årsaker. Han ble igjen arrestert samme år, og da dømt til femten års fengsel ,men ble så igjen løslatt 1964 etter innblanding fra den Irakiske presidenten, Abd al-Salarn ' Arif.

Det skulle bli en kortvarig frihet. Ryktene gikk, at hans løslatelse var bare del av i en plan fra Secret Service, for så å "lette" på hans forekommende henrettelse. De antok at det var opprettet an islamsk intellektuell bevegelse innen Ikhwan, ledet av Sayyid Qutb fra fengselet, og noen andre ledende personer utenfor murene. En militær organisasjon ,påsto de ,som skulle styrte Nasser's regime, og Qutb som overtager av makten.

Noen medlernrner i Ikhwan fikk tak i opplysninger om at både den amerikanske og sovjetiske secret service-agentbyrå, sammens med deres internasjonale zionistallierte, la rapporter fram til president Nasser, hvor de satte søkelyset på hvor alvorlig en trussel det i ville være for hans regime med en islamsk oppreising, og anbefalte at den spesielle bevegelsen måtte bli satt en stopper for. Skulle han feile, konkluderte rapporten, ville hans streben i å fornekte islamsk fremtreden og ønske om å oppheve alle tenkelige meninger folket måtte ha omkring muligheten for reformasjon gjennom Islam i regionen ,ha vært til absolutt ingen nytte.

Så for Abd-al Nasser, en Islamsk renessanse ville bli et katastrofalt støt mot hans tyranniske og diktatoriske måte å styre landet på.

Qutb ble så da igjen arrestert 5.august 1965. Bare noen dager i forveien hadde de arrestert hans bror Muhammed og sent han til et annet fengslel. For Qutb var dette det endelige. Han ble isolert i sin celle til den I 7. August 1966, da han ble tatt til en "masse-domstol" av Ikhwan’s  medlemmer,43 i alt, deriblant hans søster Hamidah (hun ble dømt til ti års straffearbeid).

For Qutb lød dommen "døden ved henging", samt to av de andre frontfigurer for "den Muslimske brorskap" - Ikhwan; , Abd al-Fattah isma'il og Yusuf Hawash.

Hamidah Qutb har selv beskrevet hva som fulgte etter domstolen;" Harnzah al-Basyuni (fengselsdirektøren), innkalte meg på sitt kontor, og viste meg dødsdommen over Sayyid, og den framgangsmåte. Han sa; Regjeringen er rede til å minske dommen hvis din bror samtykker å gjøre det som blir bedt av ham. Din bror er ikke bare et tap for deg, men for Egypt også. Jeg kan ikke forestille meg at vi skal miste en slik mann om bare noen få timer. Vår hensikt er å berge ham så best vi kan. Alt han har å gjøre, er å si noen ord for å redde seg selv fra døden, og ingen kan ha mer innflytelse på ham enn du, den beste til å overbringe denne beskjeden ti ham. Husk; bare noen få ord er alt han har å si, og det hele vil være over. Vi vil ha han til å forklare at denne bevegelsen hadde kontakt med et viss parti, og gjør han så, vil han bli løslatt på grunnlag av helsemessige årsaker. Men du, likesågodt som Nasser, vet at de hadde ingenting å gjøre med noe parti eller land, svarte  jeg. Jada, sa han, jeg vet, og alle vet at dere er de eneste mennesker som jobber for 'aqidah. Dere er de beste folk i landet, men i denne stund ønsker vi å spare Sayyid Qutb fra henrettelsen. Jeg vil ikke ha noe imot om du ønsker å si dette til ham.

Jeg ba Safwat om å føre meg til min bror 's celle, og der gjenfortalte jeg samtalen til ham. Han så på meg for å se bak intensjonen i det jeg hadde sagt, som om han lurte på om det kom fra meg eller dem. Han svarte; Ved Allah ! Hadde dette vært sant, hadde jeg sagt så, og ingen makt på jorden kunne stoppe meg. Men det har aldri skjedd, ogjeg ville aldri lyve. Safwat ropte til ham og spurte om det var hans valg, og Sayyid sto på sitt. Vi  fikk være alene for en liten stund etterpå, og da fortalte jeg hele historien, og forklarte at det var Harnzah som hadde bedt meg om å overbringe den beskjeden.

Og du, spurte han, ville du likt at jeg gjorde som de ville? Jeg svarte nei, og han sa, de besetter verken godt eller vondt for seg selv. Livets skjebne er il Allah 's hender. All denne tyranni kan verken forlenge eller forkorte livet mitt. Alt er i Allah's Makt, og Allah er med oss, og omfatter alt."

Nasser hadde et spesielt paranoid forhold til Ikhwan, og arresterte den i tusentall, til tortur man knapt kan tenke seg, og mange henrettelser. Faktum var, at de ikke hadde de intensjonene som han påsto og fryktet. Deres formål var å jobbe for da 'wa, og å  opplyse og undervise samfunnets ummah, med ungdommer som målgruppe nummer en. De jobbet for å føre en sovende ummah fram til Allah 's Lys og tawhid.

Ved tid forfajr, den 29. August 1966, ble denne store mujahid og shahid, henrettet ved henging ,foran øynene på president Abd-al Nasser. Dommen var grunnlagt på en påstått konspirasjon til et attentat og assassinasjon på presidenten og ødelegge hans regime.

"Anse ikke dem som ble drept for Allah 's sak som døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar Hans gaver. De gleder seg over det Allah har gitt dem av Sin Godhet, gleder seg for dem som ikke er med dem, men er tilbake efter dem, fordi over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg". (Koranen , 3: 169-170)

Kilder: "Retrn of the faraoh" av Zainab al-Ghazali , Introduksjon av professor Muhammad Qutb i " In the shade of the Quran”

Tatt fra bladet 'Muslim i Norden' - www.muslim-i-norden.dk