Frigjøringen av Jerusalem

Vi fortsetter vandringen i historien, i år 1187. Saladin har slått korsfarerne i slaget ved Hattin, vest for Genesaretsjøen.

Korsfarerriket er truet.

Hovedhæren har lidd nederlag, og tusentalls korsfarere er drept. Men fortsatt holder korsfarerne kyststripen med mange byer,foruten befestede borger inne i landet. Og ikke minst har korsfarerne Jerusalem.

Saladin blir hyllet som frigjører etter slaget ved Hattin. I korsfarerriket var det tusentalls muslimske slaver, og mange av disse blir frie. Saladin går mot Akre. Byen overgir seg uten kamp. Seiren feires i byens store moske, som korsfarerne har brukt som kirke.

Siden faller andre festningsbyer og borger som var underlagt korsfarerne: Nasaret, Safuria, Sebastia, Nabulus, Haifa, Kesarea, Jaffa, Saida, Beirut, Askelon, Gaza, Latrun og Darun.

Nå er Jerusalem -Al Quds, Den hellige by- målet for Saladins styrker. Saladin lar Jerusalem omringe. Balian, som er korsfarer og lensherre, leder forsvaret av den.

Balian er på besøk i Jerusalem, med Saladins personlige tillatelse. Han har lovet Saladin at han bare skal bli i byen en natt, og ikke bære våpen mot Saladin, men bare hente sin kone.

I byen blir han varmt mottatt og utropt til øverste leder. Hva gjør han med løftet til Saladin?

Han ber Saladin om råd! Og Saladin løser ham fra løftet, Balian kan bli i byen som kommandant. Saladin var kjent for sitt storsinn. Men Saladin vil helst unngå krig om Jerusalem, og henvender seg til de kristne slik: 'Jeg tror atJerusalem er Guds hus, slik dere også gjør. Helst vil jeg slippe å angripe byen!" Han tilbyr de kristne at de kan befeste Jerusalem, og fritt dyrke jorden omkring. Ja, han vil dem hjelpe med penger og utstyr!

Men kommer ingen dem til unnsetning innen en viss tid, skal de overgi byen. Og Saladin vil føre dem i trygghet til kristent land. Han lover å respektere Jerusalems kristne hellige steder, og la byen være åpen for alle pilegrimer. Det er et generøst tilbud, ikke minst på bakgrunn av det korsfarerne gjorde da de inntok Jerusalem.

Men de kristne innbyggerne avslår tilbudet. De er grepet av religiøs iver og vil ikke overgi byen, der Kristus ble korsfestet for dem. Da heller dø. Skjønt de kristne i byen er splittet. De som tilhører romerkirken står sammen med Balian og Eraklius, byens patriark. Mens gresk - ortodokse kristne, som undertrykkes av de romersk-kristne, kan foretrekke en fredelig muslimsk overtagelse.

Saladins forslag til innbyggerne blir avvist. Han samler tropper ved den vestlige muren og forsøker et angrep der. Angrepet lykkes ikke. For muren er vanskelig å forsere. Og der oppe fra heller forsvarerne brennende olje ned på Saladins soldater. Og kastemaskinene er virksomme mot Saladins styrker. Så han angriper byen fra nord og får slått en bresje i muren.

Soldatene hans kommer gjennom. Jerusalem står for fall. Hva vil så Balian gjøre? Han gir Saladin dette valget: "Ta Jerusalem, om du vil! Men forsvarerne kommer til å kjempe til døden, og ødelegge det meste av byen, før du får kontroll med den. Ja, vi vil drepe oss selv! Og 5.000 muslimske slaver, som vi holder fanget her. Vi vil ødelegge de muslimske hellige stedene: Al Aqsa og Klippedomen! Om dere ikke gir gode vilkår for at vi kan overgi oss!" Saladin gjør det. Mot løsepenger skal enhver slippe fri. Men etter tidens krav vil den som ikke kan betale, bli gjort til slave. Skjønt Saladin lar også mange fattige som ikke kan betale, gå fri. For patriarken med sine prester kjører vogntog med rikdommer ut av byen, uten selv å ville bruke penger på de fattige. Saladins vakter patruljerer gatene. De gir beskyttelse og trygghet.

Ingen hus blir plyndret, og sivile blir ikke skadd. I motsetning til hva som skjedde da korsfarerne tok byen. Muslimske soldater verner kristne flyktninger fra å bli plyndret av beduinstammer. De lar gamle få ri på sine hester og tar barn på armen. Et menneskelig fellesskap brer seg. De kristne flyktningene blir avvist av trosfeller i Tyrus og Tripoli, før de finner tilflukt i Antiokia og Egypt.

(Kilde: G.. Regan: "Saladin and the Fall of Jerusalem. " London 1987.)

Tatt fra 'Tidsbilder rundt Islam' av Trond Ali Linstad