Mariam og profeten Isa (Jesus) /fvmh/  

 

Imrans kone ventet et lite barn. Hun elsket Allah høyt , og ville så gjerne, at det lille barnet hun ventet,

 skulle bli en god og lydig tjener av Allah. Derfor løftet hun sitt ansikt mot himmelen og sa: "Å min Gud, jeg gir i Din tjeneste, hva jeg bærer i min mage, og må han tjene det hellige hus i Jerusalem."

Etter noen måneder fødte hun barnet, som ble en liten pike, som hun ga navnet Mariam. Hun hadde ventet å føde en sønn, og i den hellige Koraen kan vi se , hva hun sa til Allah:

" Da hun hadde født en pike , sa hun: Min Herre, jeg har født en pike, men Allah visste best, hva hun hadde født. En gutt er ikke som en pike, jeg har gitt henne navnet Mariam, jeg overgir henne og hennes etterkommere til Din beskyttelse mot Satan." (Koran, 3:36)

 

Da hun følte seg frisk etter fødselen, gikk hun til det hellige tempelet, som het Al-Makdes. Hun ønsket nemlig, at den lille pike kunne komme til å tjene Allah. Det hadde hun jo lovet , da hun ventet henne. Mariams mor var datter av en av prestene i templet, og hennes far Imran var også en god mann, som tenkte på Allah. Han arbeidet i det hellige tempel Al-Makdes.

Profeten Zakarias var Mariams onkel, og han bodde i det hellige tempelet. Han ville gjerne ta seg av den lille piken. Det var andre gode menn i templet , som gjerne ville ta seg av den lille Mariam, men hennes onkel Zakarias sa: " Jeg er den nærmeste til å ta henne til meg." De andre gode menn var ikke enige, de syntes ikke uten videre , at Zakarias skulle ha førsterett

 til å passe henne, for det holdt alle meget av lille Mariam. En av dem sa: " La oss trekke lodd". Zakarias spurte: " Hva vil du foreslå ? " Mannen sa: ’Vi vil hver kaste en pinne i elven , og den  hvis pinne flyter imot strømmen , vinner og skal ta seg av den lille Mariam .’ Alle mennene syntes at det en god ide, og de gikk ned til elven. Der fant de hver en pinne og merket den, slik at de kunne  kjenne den igjen . Deretter kastet de alle deres pinner i elven . Alle pinnene drev med strømmen unntatt en , og  da de fikk den fisket opp  så de at det var den som tilhørte Zakarias. Så kunne han ta den lille Mariam til seg , og hun vokset opp i trygget , beskyttet av sin onkel.

Da hun ble eldre fikk hun sitt eget værelse i tempelet, som kun hun hadde adgang til. Der kunne hun i fred og ro be til Allah, enten det var dag eller natt. Mariam vokset opp som en ren og god kvinne . Hun var kjent av alle mennesker i byen for sin vennlighet og godhet. Hun var den beste av alle kvinner på dette tidspunkt, og hun var den , som ba mest til Allah. Derfor kom englene og besøkte hennes værelse. Englene brakte alle slags fine frukter til henne, frukter som ingen hadde sett før. De smakte deilig ,og de hadde fine farver og former. En dag besøkte hennes onkel Zakarias henne. Han spurte : " Hvor får du alle disse fine fruktene fra, Mariam ? Hun svarte : " De er fra Allah, Han gir til hvem ,Han ønsker ."

Zakarias , som jo var profet, visste godt, at Allah kan sende engler til mennesker, så han trodde naturligvis på Mariams forklaring.

Englene forteller om Isas fødsel

En dag kom en engel til Mariam og sa:" Allah har valgt deg blant alle kvinner til å føde en god sønn. Han vil bli profet ,og han vil tale til folket om religionen allerede som gutt, og han vil forlange , at mennesker ikke ber til andre enn Allah."

Mariam falt ned på kne og bøyde seg i ærefrykt for Allah ved denne beskjed og denne ære, som ble vist henne. Hun sa med ansiktet vendt mot himmelen : " Min Gud , hvordan kan jeg føde en sønn, når jeg ingen mann har, og jeg lever et rent liv ?"  Englene svarte henne: " Allah har evne til å skape, hva Han vil. Når Han sier om noe at det skal bli til , så blir det til , akkurat som Han ønsker det. Allah lovet deg, at du får en sønn, uten at dy har en mann, og det er lett for Allah. Din sønn vil bli kjent som et av Allahs store mirakler.

Mariam holdt seg nå vekk fra alle mennesker, hun ble på sitt værelse for å be til Allah. Da det ble  tid for fødselen, og hun følte smerte, gikk hun til et ensomt sted. Hun lente seg opp mot et palmetre, g hun tenkte på hva folk ville si om henne , når hun vendte tilbake med det lille barnet. Hun var jo kjent for å være en ren og god kvinne , som alltid ba til Allah, og nå skulle hun ha et barn uten å være gift.

Med disse triste tanker fødte hun en liten gutt, men straks etter fødselen hørte hun noe kalte på henne. Mariam ble forbauset, hun så seg om , hun så til høyre, og hun så til venstre , men der var ingen mennesker å se. Så visste hun, at det var hennes lille nyfødte gutt, som hadde talt for å trøste henne. Han sa at hun ikke skulle bli skremt av det.

Dette var den lille guttens første mirakel.

Mariam sto opp og svøpte et teppe om barnet. Hun gjorde seg klar til å gå tilbake til tempelet. Engelen hadde sagt til henne , at hun skulle kalle sin sønn for Isa. Da folket så henne komme bærende på det lille barnet, ble de både forbauset og vrede. De sa til henne : ”Hva har du gjort  ? Vi trodde du var en ren og god kvinne, skammer du deg ikke  å få barn uten å ha en mann ?

Hvordan kan du gjøre det imot din mor og far, som ikke er dårlige mennesker. Det hadde vi sannelig ikke ventet fra deg .”

Ikke et ord kom over Mariams lepper , hun pekte i stedet på den lille gutten. ” Gjør du narr av oss ,” spurte menneskene omkring henne. ”Hvordan kan vi tale med en nyfødt ?” Men nå talte den lille Isa igjen, og vi kan se iden hellige Koranen nøyaktig , hva han sa:

(Sura 19 ,vers 30-33) ” Jeg er Allahs tjener, Han har gitt meg Boken og gjort meg til profet. Og Han har velsignet meg, hvor jeg er og befalet meg å be og betale Zakat, så lenge jeg lever. Og god og høflig oppførsel med min mor, og Allah har ikke gjort meg overlegen og elendig.”

Det er et av Allahs mirakler, at den lille Isa talte som nyfødt for å forsvare sin mor og fortelle folk at han var profet.

 

Isa utfører andre mirakler

Isa vokste opp og lekte med de andre gutter, som bodde rundt ham. En dag sa han til en av guttene, som han satt sammen med: ’Skal jeg fortelle deg , hva din mor har gjemt for deg ?’ Gutten ville selvfølgelig gjerne vite det : ’Din mor har gjemt noen epler,’ sa Isa. Gutten løp straks hjem og spurte sin mor, om hun hadde gjemt noen epler. ’Hvem har fortalt deg om det ,’ spurte hun forbauset. ’Isa’ , svarte gutten. Slik hjalp Isa sine venner allerede som gutt, for Allah hadde nemlig gitt ham   helt spesielle evner, og det var hans venner selvfølgelig glade for.

Da Isa ble voksen sa Allah til ham , at han skulle gå til det jødiske folk og fortelle dem om religionen og si til dem, at de skulle huske på den riktige vei og kun be til Allah. Isa sa til dem : ’Jeg er en profet, sendt fra Allah, og Allah vil at dere skal følge Ham og gjøre gode ting og holde opp med det å gjøre onde ting, som går imot Allahs lover.’

Men de ville ikke høre på ham , og de ville ikke tro på , at han var profet, men han sa til folket: ’Jeg er kommet med et mirakel fra Allah.’ ’Hva er det mirakelet, ’ spurte de. Isa sa: ’ Jeg trenger denne klump jord og ved Allahs hjelp, vil jeg blåse liv i den , så den blir til en liten fugl, og med Allahs hjelp vil jeg gjøre de blinde og syke raske, og  jeg vil gjøre de døde levende igjen. Jeg vil fortelle dere, hva dere må spise, og hva dere har i deres hus. Det skal være et tegn for de, som tror på Allah og meg .’

 

De fleste trodde ikke på Isa

Noen ropte : ’ Det tror vi ikke på , du kan ,’ men Isa svarte : ’Hvis det lykkes for meg , vil dere da tro ?’

’Ja , vi vil, ’ ropte det store forsamlingen av mennesker. Isa tok nå en klump jord og formet den som en liten fugl, han blåste på den og med et ble den levende og fløy vekk .

En av mennene , som hadde sett på det ropte: ’Dette er magi , han kan lage magi.’ En annen ropte : ’La oss nå se, om du kan helbrede en blind og få ham til å se igjen.’

Det var en som kjente en blind mann, og han hentet de til Isa. Isa strøk sin hånd over mannens syke øyner , og straks kunne han se lyset , og  han kunne se alle de mennesker, som stod rundt ham. Men jødene var ikke lette å overbevise. De ropte: ’Vi tror ikke på deg , før du har gjort en død levende igjen .’ Isa gikk til en gravplass , og han fant en mannsom like var døde, han sa til den døde mannen at han skulle stå opp og bli levende igjen . Og Allah gav Isa kraft , så den  døde mannen ble levende igjen .

Isa sa igjen til jødene, at de skulle tro på Allah , som hadde sendt ham til dem, men folket var utakknemlig og avvisende. De sa: ’Nei, vi tror likevel på at du er profet, du er bare tryllekunstner .’ Og de vendte ham ryggen , og Isa stod alene tilbake, men han gav ikke opp.

Han begynte å gå rundt i landet og helbrede de syke. Han fortalte om religiøse lover, han sa til folk, at de skulle være vennlige og rettferdige, og kun tro på den ene sanne Gud – Allah.

Han minnet folk om deres lovbok, som heter Torah. Han fortalte også om profet som skulle komme etter ham. Denne profet nevnes med navnet Ahmed i jødenes bok Torah.

Mange folk kom til Isa for å prøve ham. De ville høre , om det var riktig at han kunne si dem hva de hadde gjemt i deres hus og det kunne Isa si, selv om han aldri hadde vært der. De mange mennesker ble forbauset, år Isa fortalte dem sannheten . De blinde kom til ham , og han hjalp dem til igjen å kunne se. De syke ble helbredet for deres sykdommer , men likevel ville de fleste ikke tro på at Isa var Allahs profet.

En dag da det  var mange mennesker samlet spurte Isa: ’Er det da slett ingen som tror , og vil hjelpe meg med å fortelle Allahs ord på jorden ?’ Det var noen gode gudfryktige menn som sa : ’Jo, vi tror på Allah , og vi tror på at du er Hans profet.’ Disse menn som siden fulgte Isa blir kalt disipler. Men de fleste jøder trodde ikke på at Isa var en profet, og de begynte å lage planer om å slå ham ihjel.

 

Jødene ønsker Isa død

Jødene ble mer og mer vrede på Isa, og de ønsket å komme av med ham. Når de så ham med disiplene kastet de stein etter dem og gjorde narr av dem. De kalte Isa en bedrager og mange andre stygge ord, men han var tålmodig og fortalte gang på gang , at han var profet og sendt fra Allah, med gledelig budskap til de troende og en advarsel til de som ikke tror.

Etterhvert ble jødenes har til Isa så stor at noen planla å drepe ham. En dag gikk en flokk mennesker helt amok , de ville gripe Isa for å slå ham ihjel. Det lyktes disiplene å redde ham, og de gjemte seg i et hus, men de ble oppdaget av deres fiender som rasende angrep huset. De opphissede mennesker sparket døren inn og ropte og skrek :’ Drep ham , drep ham .’ Den store flokk av mennesker var rasende og opphisset hverandre til ondskap. Endelig fikk de fat på en mann og alle trodde det var Isa , for han så ut som Isa. De slepte den stakkars mann ut, og alle ropte : ’Drep ham, drep ham, korfest ham.’ Folk slo løs på denne mannen så blod kom av hans ansikt .

Sådan gikk det til at den mann all trodde var Isa, led en pinefull død på korset.

Jødene løp gjennom byen og ropte av glede : ’Vi har drept Isa , Mariams sønn.’ Men det var ikke Isa , de hadde drept. Allah hadde nemlig tatt Isa opp til Seg , og han vil igjen komme til jorden når Dommens dag er nær. 

Tatt fra bladet 'Muslim i Norden'