Imam Abu Hanifah

En lærd, en leder, og grunnleggeren av en av de fire fiqh skoler for tenkning.

Hans navn er an-Numan Ibu Thabit al-Mirzuban. Stammer opprindelig fra Kabul, hovedstaden i Afghanistan. Abu Hanifah, sønn av en persisk kjøpmann, ble født i året 80 etter Hijra i Kufah i Irak.

Hans bestefar, al-Mirzuban, ble muslim under khalifen Umar, forlot deretter Kabul og reiste til Kufah og bosatte seg der.

Abu Hanifah vokste opp i en god og velhavende familie. Han arbeidet sammen med sin far i klær-bransjen. Han var ærlig, rettferdig, og gudfryktig og hadde potensiale til å bli en suksefull forretningsmann. Det fortelles, at en av hans kunder i et andet land, engang kjøpte en hel del silkestoff av ham. Abu Hanifah oppdaget imidlertid, at silken var defekt, men han fikk ikke mulighet for å betale penger tilbake, som kompensasjon for defekten. Derfor tok Abu Hanifah hele fortjenesten fra handelen og utdelte den til de fattige.

Noe som Abu Hanifah ikke gjorde mye  av, da han var i forretningsverdenen, var å delta i de kretser, hvor man underviste i moskeen. Dette var imidlertid noe, som snart skulle endres.

Imam ash-Sha'bi, den store lærde fra Kufah, la merke til, at Abu Hanifah besatt en usedvanlig intelligens og en logisk tankegang, som var både skarp og strålende. Hans hukommelse var så god, at han kunne gjengi de informasjoner, som han samlet, med bemerkelsesverdig nøyaktighet. Derfor insisterte ashSha'bi på, at han skulle delta i de lærdes kretser, og Abu Hanifah gjorde dette uten å vite, at han var utvalgt til å bli en av de mest fremstående lærde i Islam. Han pleide å si: "Det råd, som Imam ashSha'bi gav meg, er det beste råd, jeg noen sinne har fått."

Abu Hanifah oppdaget, at han var særdeles interesseret i islamsk lærdom, og som tiden gikk, oprettet han en skole i Kufah, som hadde sin egen stil med hensyn til Ijtihad. Den ble kallt ar-ra'i, en Ijtihad prosedyre, som støtter seg til de intellektuelle fakulteter, når det dreier seg om å ta beslutninger om religiøse spørsmål. Han ble en stor mester i kunnskap om dette. Et antall av hans hengivne og høyt intelligente studenter arbeidet under ham i tretti år, især Ibn-ul Hassan og Abu Yousef, hvis anstrengelser og arbeid senere gav oss det, som ble kjennt som Hanafi Mathhab, eller lov-skole, en av de fire Sunnah lovskoler. Millioner av muslimer rundt om i verden følger denne Mathhab i dag.

1149 etter Hijra  tilbød al-Mansour Abbasid, herskeren i Bagdad ham stillingen som sjef Qadhi - dommer for staten, men imamen nektet å akseptere dette og valgte å forbli uavhengig. Abu Hanifah nektet, fordi han ikke ønsket å være et værktøy i hendene på en urettferdig hersker som al-Mansour. Etter en lang diskusjon mellem de to sa Abu Hanifah, at han ikke betragtet seg selv som egnet til stillingen, men al- Mansour, som hadde sine egne ideer og grunner  til å tilby ham stillingen, tapte besinnelsen og anklaget Abu Hanifah for å lyve.

"Hvis jeg lyver-", sa imamen, "-Da er min påstand dobbelt så korrekt. Hvordan kan du utnevne en løgner til den opphøyede stilling som sjef Qadhi?"

Opphiset over dette svar, fik herskeren Abu Hanifah arrestert og fengslet. Hver dag  brakte de ham for retten og bad ham om å akseptere stillingen, og når han nektet, gav de ham 10 piskeslag.

Dette fortsatte inntil noen folk, som var tett på al-Mansour, gikk i forbønn og bad ham stoppe torturen. Al-Mansour aksepterte å stoppe med dette, men Abu Hanifah fortsatte med å være fengslet.

Den femtende Shawwal, 150 etter Hijra , døde Abu Hanifah i fengselet, må Allah være ham nådig. Før sin død bad Abu Hamfah sine nære venner, om å begrave ham på et sted kallt Khaizaran, utenfor Bagdad. Den jord, som Bagdad var bygget på, var for det meste konfiskert fra de sanne eiere,så han ønsket ikke å bli begravet der. Hans ønske ble oppfyllt.

Så stort var antallet av mennesker, som kom og bevitnet deres siste respekt overfor denne store lærde, at hans begravelsesbønn, ble utført 6 ganger, før han endelig ble stedt til hvile.

Tatt fra bladet 'Muslim i Norden' - www.muslim-i-norden.dk