Muhammed (fvmh) - Den siste profet

Muslimenes tro på at Muhammed er Guds siste Profet har vært misforstått av mange mennesker og trenger derfor en forklaring. Denne troen betyr på ingen måte at Gud har stengt Sin barmhjertighetsdør og trukket seg tilbake. Den pålegger heller ikke noen innskrenkning av fremveksten av store religiøse personligheter. Heller ikke betyr den at Gud har vist araberne, blandt hvem Muhammed ble utvalgt, sin siste gunst som utelukker alle andre. Gud er ikke partisk i forhold til noen rase, alder eller generasjon, og Hans barmhjertighetsdør er alltid åpen og alltid tilgjengelig for dem som søker Ham. Han taler til mennesket på en av disse tre måter:

       (1)   ved inspirasjon som forekommer i form av forslag eller ideer som Gud nedlegger i fromme menneskers sinn eller hjerter;

       (2)   fra bak et slør som forekommer i form av syner eller visjoner når den kvalifiserte mottaker sover eller befinner seg i transe; og

       (3)   gjennom det Himmelske Sendebud Gabriel som er sendt ned med konkrete Gudommelige ord som skal overbringes til det utvalgte mennesket som sendebud (Koranen,42:51). Den siste formen er den høyeste, og det var i den Koranen kom ned til Muhammed. Den er utelukkende begrenset til profetene, og av dem var Muhammed den Siste og Seglet.

 Men allikevel, dette avviser ikke eksistensen, eller den fortsatte inspirasjon i en av de to andre formene til den Gud finner det for godt .Ved valget av Muhammed som profetenes  Segl har ikke Gud tapt kontakten med eller mistet interessen for mennesket, og mennesket er ikke blitt avskåret fra å søke Gud eller forhindret i sine forhåpninger om Gud. Snarere tvert imot, ved valget  av Muhammed som Profetverdighetens høydepunkt og Koranen som Åpenbaringens fullføring, har Gud opprettet et varig kommunikasjonsmedium mellom Seg og mennesket, og har reist et evigvarende fyrtårn av veiledning og lys. Foruten disse generelle obsevasjonene finnes det andre spesifikke punkter som viser hvorfor Muhammed er Guds Siste Profet. Blandt dem kan vi nevne noen få:

        1. Koranen erklærer i utvetydige ordelag at Muhammed er sendt til alle mennesker som  Guds Apostel, den Gud som har overherredømme over himmel og jord ( 7:158). Den erklærer også at Muhammed bare ble sendt som en Barmhjertighet fra Gud til alle skapninger, mennesker som dyr ( 21:107 ), og at han er Guds Sendebud og Profetens Segl ( 33:40 ). Koranen er Guds ord og alt den sier er Guds sannhet som alle muslimer holder seg til, og som alle mennesker bør tenke over. Muhammeds Budskap var ikke ganske enkelt en nasjonal fornyelse eller et rasemessig monopol eller en midlertidig utfrielse fra slaveri og undertrykkelse. Heller ikke var det en brå endring eller omvending av histories retning. Muhammeds budskap var, og er selvsagt fremdeles, en universell fornyelse, en felles velsignelse, en overnasjonal arv og en evigvarende åndelig utfrielse. Det er en fortsatt utvikling av de foregående åpenbaringer. Det overskrider alle grenser for rase, alder, farge og regionale trekk. Det er rettet til menneskene til alle tider, og det er nøyaktig hva mennesket trenger. Derfor tror muslimen at Muhammed er Den Siste Profet fordi Koranen er et sant vitne om dette, og fordi Muhammeds budskap har den virkelig universelle og avgjørende tros høyeste egenskaper.

        2. Muhammed erklærte selv at han var Guds Siste Profet. Ingen muslim, eller for så vidt heller ingen andre, kan betvile sannheten i denne erklæringen. Hele sitt liv var Muhammed kjent som den mest sannferdige, ærlige og beskjedne. Hans integritet og sannferdighet var hinsides tvil, ikke bare for muslimer, men også i hans mest standhaftige motstanderes øyne. Hans karakter, hans åndelige bedrifter og hans verdslige reformer er uten sidestykke i hele menneskehetens historie. Og det gjenstår fremdeles å se om historien kan frembringe noen som er Muhammeds like. Han sa at han var den siste profeten fordi det var Guds sannhet, og ikke fordi han ønsket noen personlig ære eller traktet etter personlig fortjeneste. Seier ødela ham ikke, triumf svekket ikke hans glimrende fortrinn, og makt korrumperte ikke hans karakter. Han var ubestikelig, konsekvent og uimottagelig for enhver forestilling om personlig fortjeneste eller ære. Hans ord fremviser et blendende lys av visdom og sannhet.                                                                                               

        3. Muhammed var den eneste Profet som fullførte sitt oppdrag og avsluttet sitt arbeid i sin levetid. Før han døde erklærte Koranen at Guds religion var blitt fullkommengjort, at Guds gunstbevisninger mot de troende var blitt fullført og at åpenbaringssannheten var blitt bevart og ville bli trygt opprettholdt ( Koranen 5:30 og 10:9 ). Da han døde, var Islams religion fulført, og de muslimske troendes samfunn var veletablert. Koranen ble nedskrevet i hans levetid og bevart i sin fullstendige og opprinnelige versjon. Alt dette  betyr at Guds religion er blitt fullført av Muhammed i teori så vel som i praksis, og at Guds Kongerike er blitt opprettet her på jorden. Muhammeds oppdrag, hans eksempel og hans bedrifter har bevist at Guds Kongerike ikke er et uoppnåelig mål eller noe som bare hører det Hinsidige til, men er noe av denne varden også, noe som fantes og blomsteret på Muhammeds tid og som kan finnes og blomstre i enhver tidsepoke der det finnes oppriktige troende og trofaste mennesker. Så om noe menneske var forutbestemt til å være Profetverdighetens høydepunkt, hvem annen enn Muhammed kunne det være? Og om noen bok skulle være planlagt å være Åpenbaringens fullendelse, hvilken annen enn Koranen kunne det være? Den faktiske oppfyllelsen av Muhammeds oppdrag på jorden og den autentiske nedtegnelsen av hele Koranen i hans levetid, bør ikke la det være den minste tvil i noens sinn om at han var den Siste Profet.

         4. Guds forordning om at Muhammed er den Siste Profet er basert på Koranens opprinnelige og rene ekthet, på Muhammeds avgjørende og enestående bedrifter, på Islams universalitet og på anvendeligheten til Koranens lære i alle situasjoner, til alle tider og for alle mennesker. Dette er religionen som overskrider alle grenser og trenger langt forbi alle skranker av rase, farge, alder og posisjon som skyldes rikdom eller prestisje. Dette er religionen som forsikrer menneskene, alle mennesker, om likhet og brorskap, frihet og verdighet, fred og ære, veiledning og frelse. Dette er Guds religions rendyrkede vesen og den form for hjelp som Han alltid har gitt mennesket fra historiens begynnelse. Med Muhammed og Koranen er det religiøse utviklings høydepunkt kommet. Dette betyr imidlertid ikke slutten på historien eller opphøret av menneskets behov for Gudommelig veiledning. Det er bare begynnelsen av en ny innstilling, innledningen til en ny æra hvor mennesket er blitt tilstrekkelig forskynt med all den Gudommelige veiledning og de praktiske forbilder det trenger. Denne Gudommelige veiledningen er å finne i Koranen, den mest autentiske og uforgjengelige Guds Åpenbaring, og de praktiske forbildene finner vi i Muhammeds personlighet. Hvis det skulle komme en ny profet eller en ny åpenbart bok, hva kunne den ha å tilføre profetverdighetens kvalitet eller Koranens sannhet? Hvis det er for å bevare Guds Ord eller verne om Åpenbaringens sannhet, så er det allerede gjort gjennom Koranen. Og hvis det er for å vise at Guds Lov kan gjennomføres i historien eller at Guds Kongerike kan opprettes på jorden, så er dette blitt vist av Muhammed. Og hvis det er for å veilede mennesket til Gud og livets Rette Vei, så er dette godt fastslått av Koranen og Muhammed. Mennesket trenger ikke nye åpenbaringer eller nye profeter. Det trenger mest av alt å våkne opp, åpne sitt sinn og få hjertet til å slå raskere. Det menesket trenger nå er å gjøre bruk av de Åpenbaringer som allerede foreligger, ta de eksisterende ressurser i bruk og hente fram fra Islams uutømmelige skatter som har inkorporert, bevart og fullkommengjort de foregående åpenbaringers renhet.

        5. Gud forordnet at Muhammed skulle være den Siste Profet, og slik ble det. Ingen profet før Muhammed hadde gjort eller gjennomført eller etterlatt seg så mye som han gjorde. Og ingen etter Ham, av dem som har gjort krav på profetverdigheten har gjort noe som kan sammenlignes med det han gjorde. Denne Gudommelige forordning kom imidlertid de etterfølgende store historiske begivenhetene i forkjøpet. Den forkynte gode nyheter for mennesket, at det skulle gå inn i en ny epoke med intellektuell modenhet og åndelige høyder og at det fra da av ville måtte greie seg uten nye profeter eller nye åpenbaringer, stå på egne ben med støtte fra den rike arv av profetverdighet og åpenbaringer som fantes i Muhammed og hans forgjengere. Det var i forventning om den kjensgjerning at verdens kulturer, raser og religioner ville komme nærmere og nærmere hverandre, og at menneskeheten kunne greie seg godt med en universell religion som gir Gud hans rettmessige plass og der mennesket når sine mål. Den var et høytidlig vitne til den store rollen som avansert kunnskaps og seriøs intellektuell virksomhet ville spille når det gjelder å bringe mennesket til Gud. Og det er sant at hvis mennesket kan kombinere sin avanserte kunnskap og sitt sunne intellektuelle potensiale med Koranens åndelige og moralske lære, kan det ikke unngå å erkjenne Guds eksistens og tilpasse seg til Guds Lov.

Profetverdighetens historiske epoke har sluttet med Muhammed for å gi mennesket bevis på at det kan modnes på eget initiativ, for å gi vitenskapen anledning til å fungere på rett vis og utforske Guds veldige herredømme, og for å gi sinnet en sjanse til å tenke etter og trenge til bunns. Islams natur er slik at det har en god del fleksibilitet og gjennomførbarhet og kan greie enhver situasjon som oppstår. Koranens natur er slik at den henvender seg til alle mennesker og retter seg mot alle generasjoner. Muhammed var ikke bare en rasemessig leder eller en nasjonal befrier. Han var, og er fremdeles, en historiens mann og det beste forbildet for den som søker Gud. I Ham kan alle finne noe å lære og dessuten finne glimrende forbilder på godhet og fromhet. Og i Ham kan alle generasjoner finne sitt tapte håp.

  Kilde : "Introduksjon til Islam" Hammudah Abdulati