|
Beskrivelsen
av profeten Muhammed (fvmh)
Folk som kjente profeten Muhammed, Guds
fred være med ham, sa at han var en snill og omtenksom mann. Fra
han var ung ,fikk han oppnavnet Al-Amin, som betyr "den
sannferdige".
Han var middels høy og sterk med mørkt tykt, svakt krøllet hår
og skjegg. Hans store sorte øyner gjorde et sterkt inntrykk. I
begeistrede øyeblikk syntes hans ansikt å utstråle en
overnaturlig kraft. Han hadde en imponerende oppfattelsesevne,
oppfinnsomhet og hukommelse. Han arbeidet alltid hardt.
Selv da han ble Arabias mektigste mann, levde han som sine
medborgere. Hans eneste luksus var en hest, personlig våpen,
parfyme og et par gule støvler, som Etiopias hersker hadde gitt
ham. Han erklærte, at Gud hadde forbudt ham å bære gull og silke.
Han reparerte selv sine sandaler, melket gjeiten, tente ilden og
feiet gulvet. Han klagde aldri over maten, han spiste den eller lot
den være. Bygbrød, dadler og vann var hans daglige føde, melk og
honning en luksus.
Sendebudet likte barn og gikk ikke forbi dem uten et smil eller et
vennlig ord. Da hans barnebarn Ummah var liten, bar han henne på
skuldrene under den offentlige bønn, satte henne fra seg, når han
skulle bøye seg og falle på kne, og tok henne så opp igjen. Anas,
som som gutt ble hans tjener, forteller: "Jeg tjente Profeten i
ti år, og han sa aldri "fy" til meg eller "hvorfor
gjør du det?" og "hvorfor gjør du ikke det?""
(Bukhari)
Han var dyrevenn:
- "Bruk ikke dyrets rygg som din talerstol etter reisen!"
- "Ta byrdene av kamelene før bønnen!"
- "Hvem har gjort denne fugl ondt ved å ta dens unger? Giv dem
tilbake til henne!"
Han fortalte om en umoralsk kvinne, som hentet vann i sin sko til en
tørst hund. "Av denne grunn ble hun tilgitt."
Sendebudet unngikk ikke sorger i sine siste år. To av hans døtre,
adoptivsønnen og den 1-årige sønn døde. Han bar tålmodig sin
sorg.
Han understreket alltid, at han kun var et menneske og ikke uten
feil.
- "Lovpris ikke meg, som de kristne lovpriser Marias sønn! Si:
"Guds tjener og sendebud."
- "Jeg ber om Guds tilgivelse og vender meg til Ham i anger mer
enn 70 ganger om dagen." (Bukhari)
Da han en gang hadde gitt et dårligt råd om daddelavling, sa han:
"Når jeg veileder dere om noe utfra min egen mening, så husk,
at jeg kun er et menneske!" (Muslim)
"I Guds sendebud har dere hatt et
godt eksempel for den som setter sitt håp til Gud , og den ytterste
Dag , og stadig kommer Gud ihu."
( Koranen, 33:21)
|