Sunny er mors veslejente hun, født April i 2000, og har vært min trofaste følgesvenn og prøvekanin siden det. Hun een ganske så
medgjørlig tispe, lett å leve sammen med! Sunny skal ha det meste av æren for at jeg har blitt introdusert for hundesportens
fantastiske verden.
Sunny fikk jeg fra Liv Skjervik og kennel Paluna for åtte år siden, guri som tida flyr. Jeg hadde allerede gått et apellmerkekurs med blandingshunden jeg hadde før og samtidig spionert på agilityfolkene I hundeklubben. Når jeg skulle ha ny hund, ville jeg gjerne prøve meg på agility.
Når Sunny kom i hus ble det valpekurs og agilitykurs og noen starter i agility når hun akkurat hadde passert året. Vi var ikke den raskeste ekvipasjen på banen, men Sunny har alltid vært svært stabil. Hun gjør som regel ikke hinderfeil. Men så flyttet jeg nordover, og dermed ble det slutt på all organisert trening og konkurranser. Men men.
Sunny har hatt to kull, med til sammen sju valper. Blant annet er hun bestemor til Lotta.
Det beste med Sunny er at jeg har testet ut en del på henne, og hun har vært en fin læremester. Vi hadde begge slått oss til ro med at vi ikke er en konkurranseekvipasje, og koste oss med litt hobbyagility og triks. Men nå har vi (eller mest den tobente da) fundert litt på å børste støv av pensjonisten. Skal trene litt i vinter og se om det ikke blir noen starter i agility og muligens lydighet etterhvert, sånn lokalt i alle fall..