Jeg orker i grunnen ikke skrive noe minneord om Linus, kanskje det kommer -men foreløpig kjenner jeg at det har ikke
gått tid nok. Jeg er ikke klar for å "rydde han" bort enda..Han døde alt for tidlig, og det er rett og slett skikkelig kjipt! Så
derfor får denne siden være som den er, for nå.
Hmmm, dette skal liksom være historien om Linus, og da skulle jeg gjerne sagt at han var en nøye planlagt valp, men det ville i beste fall vært en løgn. Sannheten er at hadde jeg betalt for han, hadde det vært tidenes største impulskjøp!
Greia er den, at jeg hadde to tisper, Sunny og datteren Karoline. Jeg kunne aldri i verden tenke meg å ha hannhund, maken til vemmelige skapninger. GIRLPOWER! Faktisk så likte jeg ingen hannhunder! Men mamma er papillonoppretter, og det hender det er valper i huset, som i påsken ifjor... Det var selvsagt søte valper, men jeg skulle ikke ha tre hunder, og dessuten så var tispene solgt. Men det var en valp der da, som var så søt så søt, og av en eller annen grunn, var det ingen valpekjøpere som fallt for han. Selv om han var den mest lovende i kullet. Og for å gjøre en lang historie kort; da påskeferien var over satt jeg på toget tilbake til Kristiansand, med en åtte ukers hannvalp, som etterhvert ble hetende Linus.
Linus er en fin og trivelig bikkje, til tider litt hyper og litt høylydt! Men veldig trivelig å arbeide med. Linus har opprykk til klasse 2 I lydighet, og har såvidt begynt å snuse på agilitykonkurranser. Drømmen er å starte med han I bruks, men han er litt skuddberørt. så først må vi prøve gjøre noe med det.