(Notater skrevet ned etter samtaler med Johannes Bieltvedt i januar 1995)
Hjemmefronten ble i løpet av krigen ganske godt organisert her i distriktet. Bieltvedt var selv med, men av sikkerhetsmessige grunner gjaldt det for alle at hver enkelt skulle vite så lite som mulig om de andre og hva de drev med. I ettertid vet vi at det var et forholdsvis stort våpenlager på Smerta i Ski, men Bieltvedt visste ikke mer enn at Smerta kunne bli et mulig møtested.
Etter at tyskerne hadde kapitulert på flere fronter ute i Europa ble hjemmefronten satt til vakthold på Kråkstad stasjon og ved Bedehuset. Ved jernbane- og veianlegg fryktet man sabotasjehandlinger fra tyskernes side ved en forestående kapitulasjon og tilbaketrekning fra landet. Ved Bedehuset i Kråkstad var det et militært lager som kunne være av interesse.
Denne vaktstyrken fra Kråkstad bestod av på kne i første rekke fra venstre: (1) Johan Toftdal; (2) Per Sannum fra Ski; (3) Helge Gjølberg fra Bjastad; (4) Arne Norøm fra Skotbu. Stående i andre rekke fra venstre: (1) Arne Gjølberg fra Bjastad; (2) løytnant Ole J. Hvidtsten fra Karlsrud (3) Søren Grav fra Retvedt; (4) Johan Skaarer fra Raadim; (5); Johannes Bieltvedt fra Bieltvedt; (6) Ragnar Hagbartsen fra Kråkstad; (7) Birger Sander fra Sagatun i Kråkstad; (8) Asbjørn Løkke fra Store Holt; (9) Ottar Nes, kjøpmann syd for Asperbrua.
Under rasjoneringstiden var løytnant Hvidtsten kontrollør, som ute på gårdene veide opp den mengde korn, poteter, kjøtt og annet som bonden ble pålagt å levere.