Her kan du se et kart 20 over området
Tur nr 21 og 22 i Turbok for Ski anbefales
gravrøyser
fra jernalder 200 m ØNØ, 275 m NØ og 300 m NNØ for
våningshus Eikjol nordre.
gravhauger
fra jernalder 275 m ØNØ for våningshus Eikjol nordre.
Damgård
eller plassen Dammen ligger ved dammen som demte opp
Karlsrudtjernet. Olga Jensen var datter på husmannsplassen.
Plassen er nå solgt, og jorda drives ikke lenger.
Se mer: Kalender 1998 oktober
ruin
etter hus 140 m NØ for Sterkerud.
Sterkerud
hytte for Langhus speidergruppe (foto)
innviet 25.09.1932.
Sterkerud var en av to husmannsplasser med samme navn under Store
Karlsrud. Den andre plassen lå rett NØ for nåværende hytte.
Tømmeret til hytta ble gitt av grunneieren, Erichsen på
Tallaksrud.
Sterkerud har vært et senter for speiderne fra Langhus og Ski, og
stedet er også et populært utfartssted, om sommeren og spesielt
om vinteren. Under krigen var det småhirden som regjerte her, men
at hjemmefronten hadde et våpenlager i sørsiden av kjelleren,
visste de ikke!
Se mer: Kalender 1987 september, 1993 februar, ØB
24.02.1996 s20-21, 02.12.2000 (gamle minner...), 21.09.2001
s32, 08.07.2002, 26.07.2002, 02.09.2002, 07.10.2002 (gamle
minner...)
Karlsrud
store. Helge Karlsrud døde 25.06.87.
Sandgrop
Eikjol nordre
Her bor Karin Ekjord Hope og Geir Harald Iversen.
Eikjol midtre
Eier er Erik Horgen.
Eikjol søndre
= Gryteland. gammelnorsk "grjot" = stein, land med mye stein
Solberg Ø
NV for Stunner ble trolig besøkt av bosettere samtidig med det mer kjente
Stunner. I 2005 ble det stadfestet flere funn av flintrester etter redskaper
av samme alder som Stunnerfunnene. Solberg Ø er trolig en steinalderboplass
på nivå med Stunner. Se mer: ØB 19.01.2006 s22
Rumpa Sandvoll
Pungen
tidligere husmannsplass. Var i en periode Oslo
Bokbinderforeningens feriehjem men er i dag Buddhisttempel.
Se mer: ØB 02.08.2000 s3, 05.07.2001 s40
(besøk fra Tibet), Nationen 17.08.2002 s18-19,
steinlegning
70 m Ø for Sørli.
Sørli
Plassen er nærmeste nabo til Stunnerfunnene. Oscar Spång med datteren
Borghild bodde her fram til slutten av 1950-tallet. Oscar Spång døde i
1957.
Graverstua
er det egentlige nordre Stunner og ligger 300 m V for
dagens tun. Andreas Hansen (f 1815) var kirkegårdsgraver og
forpaktet stedet i mange år. Johannes Mikkelsen (1888- ) kom til
Graverstua i 1901, da foreldrene kjøpte småbruket. Senere ble
Engershagan kjøpt til. I 1928-29 ble det bygd nytt hus på
Engershagan, og familien flyttet dit. De gamle husene på
Graverstua ble da fjernet.
Se mer: Kalender 2003 april
Engershagan
I 1928-29 ble det bygd nytt hus på Engershagan, og familien
Mikkelsen flyttet dit. Stedet går i dag under navnet Nordre
Stunner.
Se mer: Kalender 2003 april
Stunnerfunn
(nr 28 på kartet) Graverstua = Sørli = steinalderboplassen. -
I februar 1929 innbrakte Johs. Mikkelsen til Universitetets
Oldsakssamling 8 flintstykker fra jordet ved Sørli (foto fra 1999), ca 170 m o h. Brødrene
Hans og Sverre Mikkelsen ble hedret (foto)
ved åpningen av utstillingen i Ski Rådhus 1996. I kulturminneåret 1997
ble Stunner valgt til Ski kommunes kulturminne. Her er et foto
med arkeolog Lil Gustafson flankert
av Hans og Sverre der Graverstua stod. Oscar og Borghild Spong bodde også
her en del år. I oktober 2004 ble det avduket en merkestein med minneplate
for Stunner-funnene. Steinalderboplassen er fredet. Se mer om funnene: Se mer: Follominne 1998 s70-80
Steinalderpionerene på Stunnerøya Den eldste boplassen i
Akershus Av Lil Gustafson, Follominne 1994 s5-6 Stunnerfunnet i
Ski Av Svein Risdal, Kalender 1999 november, ØB 23.09.1994 s20,
27.09.1996 s20-21, 03.10.1996 s14-15, 07.10.1996 s15, 11.09.1997,
13.05.2000, 29.09.2004 s20-21, 04.10.2004 s13
Stunneråsen
(208 moh) ligger 500 m NNØ for det trigonometriske punktet (204
moh) som feilaktig er kalt Stunneråsen på NGOs kart. Denne åsen
heter egentlig Stokstadåsen. Johannes Mikkelsen (f 1888) har
fortalt at Meteorologisk Institutt hadde en værvarslingsmast på
Stunneråsen i Ski. De første varslene ble gitt med flagg, senere
med figurkombinasjoner.
Se mer: Glimt fra bygdemiljøet s226-227
Værvarsling i gamle dager Av Hans Mikkelsen, ØB 17.03.1997
(helgens tur)
Vellumstadvika
Arne Karlsrud fikk oppført et forretningsbygg på 221 m2 rundt
1950. Her var kolonialforretning, kafé og småindustri
(fyllepennfabrikk). Se mer: ØB 12.04.1950
Kile
skibakke
Bogerbakken lå 100 m NV for Boger N og var i flittig bruk fram
til 1950-60 årene. Siggerud IL kjøpte hoppbakken i 1956 av Skiklubben
Skimt. Det oppbygde trestillaset er forlengst falt ned og fjernet.
Stunner N
het opprinnelig Stufnar, men på 1400-tallet Stufnum =
"trestubber". Var en ødegård, og ble gitt til Ski
kirke, og var kirkegods fram til 1723 da Ski kirke kom i privat
eie (major Hansteen). Opprinnelig Graverstua /Sørli, men tunet er
nå flyttet til Engershagan. (foto fra
1999). Johannes Mikkelsen (1888-1970) og hustruen hadde 7
barn: Erling (-1982), Sverre (02.11.21-05.05.98), Hans (1925-06.04.97), Georg, Nils, Helge og
Marit.
Se mer: Kalender 2003 april
Langen
vannet strekker seg 10 km gjennom nordre del av Ski (flyfoto tatt mot sør, Mjøvik ned til
høyre).
sag
med en steindam nær Bogerbråten. Dammen revet i 1955. Senere
dampsag som lå like N for Buvannet. Denne brant ned midt på
1950-tallet. Her et foto av arbeiderne på
saga, og pilarene som er igjen.
Se mer: Follominne 1954-1959 s9-13 Litt om sagbrukene i Follo i
eldre tid Av Hans Krag, ØB 14.03.2003 s37 (arbeidere 1920)
Bogerkollen
ble bebygd med en tømmerhytte i 1933-34. Bogerkollen ble et yndet
utfartssted for Skis befolkning, særlig vinterstid med Gaupesteinsløypa
rett utenfor. Stedet ble også brukt som festlokale, og under 2. verdenskrig
var det også tilholdssted for Hjemmefronten. I 1942 ble hytta solgt til
Oslo-firmaet C. Frogner, som benyttet den til firmahytte. Utleievirksomheten
fortsatte imidlertid, til glede for bl. annet Ski-russen. Hytta ble kjøpt
tilbake fra C. Frogners konkursbo i 1965 av Eva og Sven Tore Boger (død
2006), som
bygget nytt hus på Bogerkollen.
Boger
nevnes allerede i 1387 under navnet Boghom. Boger Landhandleri ble
etablert i 1934 av Alfhild og Sven Boger. Landhandelen (foto 1950-årene) gjenåpnet torsdag 25. mai 1950 med
Randi Hunstorp som innehaver (ØB 22-5-1950) Senere drev Margot og Jens
Myhrer fram til nedleggelsen i 1960.
Se ØB 16.02.2000 (gamle minner...), 25.03.2003 s37
(foto 1953), Kalender 2005 juli.
husmannsplass
Ø for Buvannet
telefonsentral
Den første automatsentralen i Ski lå i bakken S for Boger.
Bergseng
Sigurd Bergseng (27.12.1880- ) var bonde og en dyktig sagmester.
En tid medlem av jordstyret og forsorgsstyret i Ski.
Eies nå av Egil Svarthoel fra Enebakk.
Se mer: ØB 22.12.1950