18+

kornmagasinet: N for stasjonen er en stor bindingsverksbygning fra 1918, og skulle sikre matforsyningen i bygda. Det er et stort og solid bygg i 4 etasjer. Det står på 48 steinpilarer, og reisverket består av grove bjelker som kunne tåle en tung belastning av korn i alle etasjer. Det var heis og tørkeinnretning i 4. etasje. De første årene etter 1918 ble det lagret store mengder korn her. Her et foto.
Området med bygninger er i dag regulert som spesialområde for bevaring.
Se mer: Follominne 1988 s71-77 Meieribygget og kornmagasinet ved Kråkstad stasjon Av Johs Bieltvedt
Follominne 1974 s81-90 Fra kornmagasin til bygdebank i Follo Av Osvald Martinsen
Glimt fra bygdemiljøet s213-214 Tvangsdyrking i forbindelse med 1. verdenskrig Av Knut Solberg
Glimt fra bygdemiljøet s110-114 Litt om samvirket i landbruket i Kråkstad Av Per Bergsvik
Heimdal: lå SØ for brua over Kråkstadelva og S for Stasjonsveien. Huset ble bygget i 1900 av Kristian Tronås, som var smed på andre siden av Kråkstadelva. Den første telefonsentralen i bygda holdt til i dette huset. Kjøpmann Kristian Mørk startet landhandel i Heimdal. I 1919 ble poståpneriet flyttet dit fra Kråkstad stasjon, og med Borghild Mørk som poståpner. Hun skulle blant annet slå opp værvarslet på veggen i posthuset.
Avisen "Øieren" med redaktør Nils Gulbrandsen holdt til i Veslestua fra starten i 1903. Stabburet var lager for mel osv. Avisen ble drevet her fra 02/01/1916 til ca 1920. Hele familien Nøkleby var involvert i denne driften. De hadde også en hest for postkjøring.
De drev deretter butikk fram til 1937. Da overtok Oscar Veidal som drev fram til 1961. Solveig Jacobsen fortsatte så fram til Høiberget kjøpte huset. Husene ble revet på 1990-tallet.
Se mer: Hilsen fra Follo (s237) Av Birger Løvland, Kalender 1985 januar
Kråkstad stasjon: Den aller første jernbanen i Norge ble åpnet i 1854. Østfoldbanens indre linje med stasjon (foto) i Kråkstad ble innviet i 24. november 1882. Postkontoret åpnet også samme dag. Stasjonsanlegget er tegnet av arkitekt Balthazar Conrad Linge og stod ferdig i 1881. Linge var utdannet i Tyskland og var fra 1878 arkitekt ved Statens Jernbaneanlegg. Han har tegnet flere stasjoner på Vestfold- og Østfoldbanen. Bak stasjonen finner vi det gamle toalettet, (foto) et særpreget hus vi ikke har mange av i landet. Jernbanen ble symbol på den nye tid og skulle formidle den nye tids arkitektur.
Stasjonen hadde tidligere veranda mot S, og overbygg mot perrongen.
I dag er Kråkstad stasjon ubetjent (foto med pakkhus) , og 1. etasje står avlåst.
Stasjonsområdet med bygninger er regulert som spesialområde for bevaring.
Se mer: 50 hus i Follo (s10) Av Olav Skogseth, Hilsen fra Follo (s45, 68-70) Av Birger Løvland, Kalender 1985 september, ØB 30.12.1992 s7, 17.081996 s24, 22.01.1997 s15
Solvang: Huset sør for posten og stasjonen. Ludvig Brekke bygde huset før 1900. Han drev kolonial her inntil han solgte til Johan Ambjørnrud som fortsatte. Johanne Bieltvedt og Aagot Nøkleby, deretter Gulborg Ambjørnrud Åvatsrud og til slutt Mads Sootholtet drev den samme forretningen fram til ca 1970. Huset er fortsatt i familien Ambjørnruds eie? Bygningen er i dag kledd med eternitt, og veranda og utbygg i annen etasje mot veien er dessverre borte. Nå er det frisørsalongen Fønix som har lokalene.
Se mer: Hilsen fra Follo (s70-71) Av Birger Løvland,
Steinum: = Jørgenrudbråten. Husmannsplass under Søndre Jørgenrud gård. Tomten ble skilt ut fra hovedbølet, og kjøpt av Peter Lindeman til hans sønn Trygve Lindeman (1896-1979) og hans kone, Marie Loise "Mise" Lindeman i 1927.
En ny kraftlinje krevde at våningshuset ble flyttet. I 1929 bygde Trygve Lindeman, som da var nyutdannet ingeniør fra NTH i Trondheim, en sommerbolig på tomten. Han bygde opp på nytt, og sementerte inn naturstein i 1. etasje etter et fjøs fra 1700-tallet som stod på stedet, samt bygde 2. etg. i reisverk med fyllingsvegger. Det ble også bygd et uthus med gjesterom og en frittstående garasje av bølgeblikk.; Trygve Lindeman var direktør for Musikkonservatoriet i Oslo i tiden 1930-1969. Steinum ble solgt til Mauritz Smedsrud i 1937.
Ingeniør John A. Larssen (død 1946) kjøpte den 10 mål store plassen i 1939.; Han forutså mulighetene for at også Norge kunne komme i krig, og at Oslo kunne bli et utrygt sted for en familie med tre barn. Matforsyningene ville være sikrere på landet, og direkte krigshandlinger mindre sannsynlig.
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 dro han fra leiligheten på Frogner med hele familien i en Opel Kaptein ut til Steinum i Kråkstad. Bilen ble gjemt i garasjen. Den første natten ble det klargjort soveplasser til 16 personer på Steinum.
Under krigen ble det holdt gris, kaniner, høner, ender og sauer, samt dyrket poteter og grønnsaker (foto). Godt naboskap og samarbeide var nødvendig. Her et foto fra 1942 hvor John Larssen kommer kjørende fra Granerud med en okse spent for vogna, for tyskerne hadde tatt beslag i alle hestene.
Hans Jørgenrud kom ofte til Steinum og John Larssen under krigen for å lytte til illegal radio (krystallapparat), som John (elektroingeniør) selv hadde bygget. I 2.etg var det hengt opp et stort europakart hvor knappenåler med sytråd markerte frontenes bevegelser.
I 1943 fikk han oppført et tilbygg (spisekjøkken), samt flyttet verandaen til sørsiden av huset. Nye møbler, bl.a. et langbord og benker ble kjøpt av en snekker i Telterud. Datter til ingeniør John A. Larssen, Inger Elisabeth Larssen, overtok eiendommen i 1977, og har siden vedlikeholdt den med god hjelp av tømmermester Erik Vister. Foto av Steinum år 2003.
Inger Elisabeth Larssen solgte i september 2006 eiendommen til Dagfinn og Gro M. Thorkildsen fra Siggerud.
(Informant I E Larssen i flg. skjøter og kjøpekontrakter)
Østby Ø: Den 30. april 1716 ble det folksomt i Kråkstad. Carl XII måtte oppgi beleiringen av Akershus Festning. Natten mellom 29. og 30. april brøt han opp fra Christiania med hele sin hær. Med løytnant Dahlfelt som veiviser tok han "Kongeveien" over Ekeberg, forbi Ljabru - Hauketo - Prinsdal - Hellerasten - Fløysbonn - Langhus - Ski kirke - Oppsand - Asgjerrud - og slo leir nord i Kråkstad-bygda i strøket Ski grense - Bilet natten til 1. mai.
Det må ha vært et ufattelig slit for folk og hester å tilbakelegge den 33 km lange strekningen med kanoner og tren på datidens veier i verste vårbløyta. Marsjen ble sannsynligvis gjennom ført i løpet av 12 timer.
En slik armé parkerer ikke helt tilfeldig. Selv et tilbaketog - eller kanskje nettopp en retrett - må foregå i full orden skal det ikke ende i kaos. For å avgjøre hvor hæren skal kampere må der foretas en rekognosering. Og parkeringsplassen i Kråkstad må ha egnet seg utmerket for den tids hæroppsetning. Den lille bekken mellom Bieltvedt og Rud har i vårløsningen gitt vann nok til mannskap og hester, og det svakt hellende landskap på begge sider av den, har gitt gode betingelser for utkjøring av kanoner og tren og parkering av hester, og med mannskapene forlagt utover de mer flate jordene.
Vi ser for oss svenskehæren der den dukker fram påtoppen av Steinmølbakken: Først trompetere til hest, og så- Carl XII i spissen for sin stab. Kongen og staben hans bøyer av til høyre, over tunet påBieltvedt, forbi Rud, og gjør holdt på Østby. Her er det ordnet med innkvartering for ham og hans nærmeste medarbeidere. Og natten til 1. mai 1716 tilbringer kongen her. For så vidt delte han ikke helt sine soldaters kår den gang. Men såvar han da også påretrett. Han skulle ikke ildne sine folk til kamp i de dager.
Kavaleriet følger ikke kongen, men tar veien rett fram mot Bakkane, forbi Rudshytta og til Bilet. Det mer bevegelige kavaleri måikke komme i veien for artilleriet og trenet som skal parkere i området Steinmølbakken - Bakkane. Kamperingen foregår i trøstesløs søle, under kommandobrøl og hestevrinsk.
Et par timer senere kommer infanteristene, trette og svette og overdynget av søle. I spissen marsjerer tamburene som lar stikkene gå, oppildnet av utsikten til en berettiget hvil. De annonserer ikke sine stillinger selv om de trommer litt, nordmennene kjenner likevel til hvilken vei de har tatt. Og så slår de opp teltene sine utover jordene på Tømt, Bieltvedt, Rud og Østby, mens fortroppen med bl.a. syke og sårede har leiret seg påAsgjerrud, påden andre siden av sognegrensen. Leirbålene flammer i mainatten.
Å ha fiendens hær liggende i bygda medfører som rimelig er store ubehageligheter, og innbyggerne i Kråkstad og Ski blir ikke spart under bivuakkeringen. Det er særlig hester fienden har bruk for påtilbaketoget - skapninger som det blir tatt lite hensyn til under en krig.
Tidlig neste morgen bryter svenskene opp og fortsetter veien om Bilet over Sandbekk Bru, om Vegger i Tomter, og til Onstad sund, der Carl XII lar hæren frakte over Glomma påflåter og gamle hustak. Da har han brukt 2 dager på veien Christiania - Onstad sund. Overfarten foregår i tiden 2. til 5. mai. Først nå unner han sine soldater en skikkelig hvil. De fikk 2 døgn å puste ut på.
Utdrag fra: I Carl XIIs fotefar Av Anton Schou
Se mer: Bygdebok (Østlid 1929) s160-169 Svenskenes gjennemmarsj 1716

[ Til toppen ] Siden er sist oppdatert: 05.06.07 <= Tilbake en side